Har aldri før snakka med familien om sine røtter

Hopp til innhold

Dag Robert Jerijervi er fra Sandnes utafor Kirkenes, men bor i Oslo. Han får mange spørsmål om sitt finskklingende navn, men har ikke snakka med sine foreldre om familiens kvenske eller finske bakgrunn.

– Når folk kommenterer etternavnet mitt, bruker jeg å si at det er finsk, men at familien min ikke er finsk. Bare at vi har noe finsk slekt et stykke bakover på slektstreet. Men jeg har ikke visst hvem de var, og jeg har ikke kunnet plassere dem, sier han til Språknytt,

I Språkrådets magasin nr. 3/19, som har fått hovedtittel «En framtid med kvensk ...» setter Språknytt fokus på det kvenske språket i både leder og flere artikler.

«I Troms og Finnmark kryr det av finskklingende etternavn, og svært mange kan spore slekta tilbake til en eller flere finske forfedre. Men hva er kvensk identitet i 2019?», skriver Språkrådet og har snakka med Dag Robert for å finne ut av det.

Har ikke snakka om dette i familien

Dag Roberts familie synes å være som svært mange andre familier i nord, som på grunn av fornorskningspolitikken ikke har snakka om sin families historie.

Mora Lisbeth Methi Jerijervi forteller at det blei snakka finsk hjemme i huset, men aldri til henne.

– Skulle du ønske du hadde kunnet det?, spør Språknytt.

– Ja, det skulle jeg. Likevel føler jeg ikke noen trang til å ta del i det kvenske i dag. Hele begrepet er ganske nytt for oss. Min far brukte det aldri, han så på seg selv som en etterkommer etter finske innvandrere. Men dersom det er det vil si å være kven, så kan vi jo kalle oss det, sier hun.

Kvensk nok

– Jeg har egentlig aldri snakka med foreldrene mine om dette, og har lært ganske mye, sier han til Språknytt.

Til NRK Kvensk sier Dag Robert at han hadde snakka med journalisten i Språknytt om sin bakgrunn og fikk behov for å vite mer. Derfor dro han hjem og snakka med foreldrene og han dro til sin gudmor i Vadsø som er svært opptatt av sin kvenske historie.

Han lurte på hvorfor de, som er vokst opp sammen, hadde så forskjellig forhold til dette.

– Jeg lærte mer enn jeg trodde jeg ville. Jeg var ikke sikker nok på at jeg var kvensk, når jeg nå har fått vite mer om min bakgrunn føler jeg meg kvensk nok, sier han.

.