Brødrepar gjenskaper gamle elvebåter: – Født med ene foten i elva

– Vi er født med den ene foten i elva, sier Øyvind Lindbäck, en av de to.

Elvebåten som skal «sjøsettes» og døpes lørdag er en kopi av den såkalte Børselvbåten. Den hadde lenge ligget på et jorde i Børselv uten å være i bruk og bar preg av det.

Gammel båt er gjenskapt

RiddoDuottarMuseat/Porsanger museum henta inn båten etter å ha fått tips om den for om lag tre år siden, forteller driftstekniker ved muséet, Bror Ivar Salamonsen.

Han forteller at tipseren, Nanna Salamonsen i Børselv, mente at båten er fra tidlig 1900-tall. Den hadde da ligget i ti år og var i ferd med å gro ned og falle fra hverandre. Men kjølen var hel på båten.

– Jeg var sjøl og plukka opp båten, vi tok den inn og hadde den på vårt lager i Skoganvarre i to år til tørking, forteller han.

Muséet jobber fortsatt med å finne ut mer om båtens opprinnelse.

Og det var brødrene Dagfinn og Øyvind Lindbäck som fikk i oppdrag å gjenskape båten som nå skal vises fram på lørdag. Øyvind Lindbäck mener de har klart å gjenskape båten.

– Det er litt spesielt at den båten er så lang, den er jo nesten åtte meter lang. Noe som er mer enn d et som blei brukt i Lakselv i Porsanger.

Brødrene har hatt en stor jobb med å gjenskape båten, forteller han. De har henta emner til spantene, baugen og akterenden i Skoganvarre-området i Lakselvdalen. Bordene har de henta fra Burfjordalen. Der finnes en gammel type skog som tidligere er brukt til å ta ut tømmer til båtbygging, forteller han. Så det har gått mye tid, han regner med at de har brukt 3–4 uker på båten.

– Vi har klinka på den gamle måten og vi har brukt hampline i skøytene slik vi tror at de hadde gjort.

Vil gjenskape elvebåtkulturen

Brødrene har også tidligere bygd båter for muséet. De har vært involvert i RiddoDuottarMuseat sitt elvebåtprosjekt som starta sommeren 2018.

I det prosjektet har også Bror Ivar Salamonsen hatt en finger med i spillet. I 2018 kjørte de kurs i elvebåtbygging i både Porsanger og Karasjok, blant anna fikk de støtte fra Unesco for å kjøre kurs, forteller han.

I Karasjok har de bygd seks båter i forbindelse med kurs, og i Porsanger fem.

For muséet er det viktig å gjenskape kulturen rundt elvebåtene i Lakselvdalen, sier Salamonsen.

– Det er kjempeviktig for å vise hvilken kulturforståelse de som bodde i de forskjellige elvedalene på hele Nordkalotten hadde. Det er nesten ingen båter som er lik, det er handverk, handlaga alt. Derfor er det viktig å vise hva som fantes før.

Mye av kulturen rundt elvene, elvebåtene og bygginga er blitt borte. Også Lindbäck er opptatt av å ta vare på noe av kulturen som er i ferd med å forsvinne. Og det gjelder ikke bare kulturen rundt elvebåtene, men hele den kvenske/finske kulturen i dalen.

– Når kulturen forsvinner, forsvinner jo også språket. Vi prater jo kvensk, når vi lager båten går det vårt eget språk, og det er heller ikke mange som gjør det, sier han.

Elvebåtbygging ligger i blodet

Det er særlig eldstebror Dagfinn som har bygd elvebåter, men også Øyvind har tilegna seg denne kunnskapen som var så vanlig langs elvene i nord. Øyvind Lindbäck sier det ikke går an å forklare hvorfor.

– Det ligger bare i blodet, det er bare sånn. Det ligger så tett opp til vår kultur det med elvebåtbygging så vi hadde lyst til å begynne nå mens vi enda er «ung», sier han med en liten latter.

De to brødrene er godt voksne, Dagfinn er 67 og Øyvind blir straks 60 år. De har sammen med en tredje bror hatt et firma innen byggebransjen så de vet mye både treverk og høvler og sag fra før.

– Det er litt vemodig for elvebåt var en ting man måtte ha for å overleve i dalen, sier han.

Og det bekrefter også Salamonsen.

– Båtene var livsnerven, de blei brukt til å både å forsere elva, til fiske og få tak i mat, elva var jo veien før, sier han.

Han ser også tydelig en felleskultur, det er vanskelig å si hva som er samisk og hva som kvensk båtbygging.

Børselvbåten er nok en kvensk båt fordi det er kvener i Børselv som har bygd den, mener han, men generelt er det vanskelig å si hva som er hva.

– Den ene samen og «halvsamen» og kvenen og «halvkvenen» sto i hver sin ende av båten å bygde, jeg tror ikke de tenkte over det, de var trespråklig og jobba i lag, sier han.

• Les også: – Identitetstyveri når kvenske kulturminner blir samiske

Skal presentere stengselsfiske og staking

Da NRK Kvensk snakka med Lindbäck onsdag, regna han med at de skulle bli ferdig slik at båten kan døpes i morgen. Og båten må sjølsagt få navnet Børselv Pyssyjovenvenet, på norsk Børselvbåten.

• Les også: – Kvenene var flinke elvebåtbyggere

På lørdag blir de som møter opp i Patosuanto i Lakselvdalen kl 1400 også presentert for stengselsfiske som tidligere var en viktig næring i Lakselv. Dette blei det slutt på 70-80-tallet da myndighetene la ned forbud mot det. Det førte til at mange mista næringa si, og mye av kulturen rundt dette fiske og elvebåtene blei borte.

– Båtbruken forsvant nærmest ved det forbudet, og også ordene og uttrykkene ved bruk av stengsel og elvebåt forsvant, sier Lindbæk.

Lørdag blir det ikke satt opp stengsel på grunn av pukkellaksen som også fyller Lakselv. Men de skal ellers fortelle om stengselsfiske og de skal kjøre kurs i elvebåtstaking og snakke om hva kulturen går ut på og hva det betyr å miste kulturen.

– Og hva det koster å bevare den, sier Øyvind Lindbäck.

Det er Porsanger Kvensk Språksenter, Finnmarkseiendommen og Norske kvener i Lakselv som står for arrangementet.