– Kvenene var flinke elvebåtbyggere som hadde grundige kunnskaper om trevirke. De kunne smi jern, brenne tjær, de behersket tomannssagmetoden og var veldig flinke til å fiske laks. Dette fortalte konservator Riinakaisa Laitila fra RDM-Porsáŋggu musea / Porsangin museumi / Porsanger museum.
Kvenene hadde mye båt- og vassdragsrelatert kunnskap med seg da de kom nordover. Dette kom godt med i ressursutnyttelsen. Basert på gamle foto, skriftlige kilder og muntlig fortellertradisjon, kan elvebåtprosjektet «Johkafanas/Jokivenet/Elvebåten» til Porsanger museum dokumentere mer om kvenenes elvebåttradisjon.
– Kvenene hadde båtbyggerkompetansen med seg til Nord-Norge, og da særlig de som vandret fra store elver og elvedaler ifra Tornedalen. De etablerte seg ved elvedaler nært Stabburselva (Rautusjoki), Børselva (Pyssyjoki) og Lakselva (Lemmijoki), den siste var den største. Kvenene brukte elven til laksefiske og til å transportere folk, ting, og høy. Elva var datidens transportåre, forteller Laitila.
– Var det noen forskjeller mellom samiske og kvenske båter?
– Befolkningen i Porsanger var godt blandet gjennom ekteskap. Familier hadde ofte både samisk og kvensk blod i seg. Måten å bygge elvebåter var nokså lik. Alle elvebåtene som var bygget etter krigen og som vi klarte å finne og dokumentere under vårt elvebåtprosjekt i Porsanger, viste at det var båtbyggeren selv som avgjorde hvordan båten ble og hvilken form den fikk.
I Stabburselva og Børselva brukte man litt mindre båter enn i store Lakselva, der man fraktet mye varer opp til Skoganvarre og videre til Karasjok (Kaarasjoki). I Lakselv brukte man å stake båten langs elva, og ifølge skriftlige kilder var det oftest kvenene som jobbet som stakere, sier Laitila.
Kvener har lenge bodd på Nordkalotten
I vikingtiden, i Ottars beretninger på 800-tallet, blir kvenene for første gang nevnt i skriftlige kilder. I Egil-saga ble det fortalt om kvener som i vikingtiden bodde i «Kvenland» rundt Bottenviken der mange store elver renner ut. Knud Leem nevner Alta-elven i sitt verk fra 1767, hvor både samene og finskættede bønder fisket laks. Han beskrev hvilke båter og laksefiskemetoder som ble brukt.
– I Skoganvarre var det mye furuskog og materialet til båtene ble som oftest hentet der. Kvenene var flinke til å sage båtbord og å lage båtnagler og arbeidsredskap. De hadde kunnskap om sin lokale elv og behersket klinkemetoden og tjærebrenning, ifølge Laitila.
– Kvenene hadde sine egne særegenheter?
– Båtene som skulle stakes, hadde en egen fasong. Elvebåtene som kvenene bygde ble brukt til laksefiske og stengselsfiske. Først ble det brukt tverrstengsel, men det ble forbudt i Norge i cirka 1866. Da tok man i bruk stengselsbukk midt i elva, hvorfra det ble lagt garn til den andre siden. Man bygde også et risgjerde som ble lagt i vann slik at man fikk styrt strømmen og dermed fikk laksen i garnet. I Lakselvdalen (Lemmijokilaakso) ble også stengselsbukk forbudt i 1978. Det ble slutten på kvenenes særegne laksefiske. Fra da av ble båtene liggende på stranda. Kvenenes lengste fisketradisjon i området var over, forteller Laitila.
Her kan du se kvensk laksefiske med stengselsbukk.
Ønsker eget utstillingslokale
– I Porsanger finnes det ikke en permanent utstillingsplass hvor vi kan vise frem elvebåtene, men vi jobber med saken, sier Laitila. Norsk Maritimt Museum har samlet informasjon, bilder og har i museumsmagasinet sitt Oslo elvebåter som er blitt kjøpt inn på 1930-tallet. Det var svært gledelig å høre under konferansen at de har informasjon om elvebåtene som ble brukt i Reisaelva (Raisinjoki), Porsanger (Porsanki) og Alta (Alattio).
NRK har fått opplyst fra Norsk Maritimt Museum i Oslo, at de har en elvebåt fra Nordreisa som skal være fra et kvensk miljø. Den ble kjøpt i 1934 av båtgranskeren Bernhard Færøyvik, og havnet først på Folkemuseet og senere på Norsk Maritimt Museum. Han reiste rundt i landet for å kartlegge og dokumentere de ulike båttradisjonene.
Færøyvik var veldig opptatt av hvordan båtene ble bygget, men ikke så opptatt av bruken av dem, men han skrev at båtene i Nordreisa ble brukt til ferdsel med varer opp og ned elva. De ble brukt til fiske og transport av tønner med tjære. Store deler av året var det ikke en farbar vei, og da var elva den enkleste ferdselsveien.
Båtene er ikke utstilt, siden båthallen med tradisjonsbåter for tiden er stengt, opplyser museet. Det lyktes ikke å finne fotografi av Nordreisa-båten, men Færøyvik målte opp båten og museet har oppmålingstegningen som dere kan se her.
Tradisjonsbåter var viktige for alle
Under krigen ble nesten alle elvebåter ødelagt i det trespråklige Porsanger- området, men det ble bygd nye etterpå. I Porsanger-museets (RDM-PM) dokumentasjonsprosjekt og kurs i elvebåtbygging sommeren 2018, ble det tatt over 1000 bilder, 20 timer med filmopptak og 20 timer lydopptak om ulike elvebåttradisjoner i Porsanger.
Tolv informanter (fire kvenske, fire samiske og fire norske) ble intervjuet om tema og mengder av verdifull kunnskap ble samlet. I tillegg samlet museet kvensk båtterminologi, og «Mearrasiida» på sjøsamisk. Museet har formidlet funnene om elvebåttradisjonen til lokalbefolkningen i en båtkafé i Børselv og Lakselv i januar i år.
– Elvebåttradisjonen lever enda blant kvenene i Porsanger, men i Børselva og Stabburselva brukes det ikke tradisjonelle elvebåt lenger. Noen eldre kvener i området kan fremdeles snakke kvensk, sier Laitila.
Bygger kvensk naustanlegg for fremtiden
Jan Daleng jobbet tidligere som sivilingeniør innen vannkraft i Statkraft blant annet i Balkan og Tyrkia, men er nå pensjonert. For tiden er han nestleder i Norske Kveners forbund/ Ruijan Kveeniliitto. Daleng behersker kvensk veldig godt og har samlet mengder med kvensk båtterminologi i Porsanger-området.
Han holder også på å bygge et eget kvensk naustanlegg på Hestnes i Børselv som han kjente godt til fra sin barndom. Det finnes omfattende dokumentasjon av anlegget i form av bilder og detaljerte tegninger i Samuli Paulaharju sine bøker.
Les også denne:
Denne kjente finske etnografen og professoren foretok systematiske reiser til Nord-Norge i 1920- og 30-årene og dokumenterte det han så. Daleng holdt foredrag om den gamle kvenske kystkulturen og viste bilder fra tidlig på 1900-tallet av det gamle anlegget og gamle båter fra havna i Hestnes. Omtrent alt gikk tapt på grunn av tyskernes brenninger under krigen.
Daleng har begynt å rekonstruere naustene, men slik virksomhet faller utenom alle finansieringsordninger innen revitalisering av kvenkulturen. Kun rehabilitering av eksisterende bygninger kan få støtte fra myndighetene.
– Dette sperrer for historierevitalisering, og det kvenske blir underkommunisert. Men jeg har likevel fått opp et redskapsnaust. Til våren begynner tilrettelegging av terrenget for tre nye redskapsnaust og et laftet oppholdsnaust.
– Hvorfor gjør du dette? Dette koster mye, både i tid og penger.
– Hvis ikke jeg gjør det, er det ingen andre som gjør det. Da blir det borte. Jeg bygger for ettertiden og har et sterkt ønske om å vise frem det kvenske i området der jeg vokste opp, sier Daleng. Det har vært veldig mye fokus på sjøsamisk kultur, hvilket er meget bra og nødvendig, men denne konferansen ga oss kvener en kjempeanledning til å fortelle om vår kystkultur. Kvenene kom hit med sin håndverkskunnskap, landbruksteknikk, smedvirksomhet og byggeteknikk. Det er viktig å få det frem, ifølge Daleng.
Vil ha båtbygging som fag ved UiT
Forbundet KYSTEN kom med et forslag for 5-6 år siden til UiT - Norges arktiske universitet, om å få utviklet et studium i Tromsø knyttet til tradisjonsbåtbygging. Båtkonferansen i år var den fjerde som er blitt arrangert, og er et ledd i planleggingen av studiet. I år var det Nordkalottens båtbyggertradisjoner som var i fokus.
– I år var det fokus på det sjøsamiske, det kvenske og det norske, sier arrangøren Tore Friis-Olsen far Forbundet KYSTEN.
– Hensikten med denne konferansen var å løfte frem en del av kulturhistorien som mildt sagt er blitt underkommunisert. Det gjelder særlig det sjøsamiske og det kvenske, og deres rolle som båtbyggere- og brukere i historien.
– Elvebåter er en del av den kvenske historien?
– Kvenenes historie har særlig vært knyttet til elvebåt og fjordbåter, noe som er lite kjent. Kvenene har spilt en betydningsfull rolle som forvaltere av denne kulturarven. Derfor var det viktig å få med disse to foredragene på det kvenske for å sette ekstra søkelys på dette, avslutter Friis-Olsen.