Hopp til innhold

Savn etter språklig nettverk – nå vil Finnmark fylkeskommune finne en løsning

Finnmark fylkeskommune vil opprette et landsdekkende nettverk for kvenske språkmedarbeidere som Katriina Pedersen. – Blir en veldig fin og nyttig plass.

Katriina Pedersen står ved en rød vegg iført hvit skjorte og kvenske søljer og brystnål.

Katriina Pedersen er språkkonsulent ved Kvænangen språksenter, mener det er behov for felles nettverk.

Foto: Privat

Les på kvensk Finmarkun fylkinkomuuni perustaa maantäkkäävän verkoston kväänin kielityöteliijöile 

Katriina Pedersen står ved en rød vegg iført hvit skjorte og kvenske søljer og brystnål.

– Det er veldig fint når en institusjon som Finnmark fylkeskommune tar et slikt ansvar, sier Katriina Pedersen, kvensk språkkonsulent ved Kvænangen språksenter.

Landets nordligste fylkeskommune skal opprette et eget nettverk for de som jobber profesjonelt med kvensk språk.

I dag finnes det ikke noe nettverk som inkluderer alle landets kvenske språkmedarbeidere. Derfor ønsker fylkeskommunen nå å skape en arena hvor de kan møtes, få faglig påfyll, dele erfaringer og hente inspirasjon.

Ifølge Pedersen er det absolutt behov for denne type nettverk. Arbeidet med kvensk språk kan iblant være ensomt, sier hun.

– Vi får ikke bare møte og inspirere hverandre, men vi får også bedre oversikt over hva som skjer i vårt fagmiljø.

Vil ta ansvaret

Reija Lång er spesialrådgiver for samisk og kvensk ved fylkeskommunen og har hovedansvaret for det nye nettverket.

Ifølge henne har fylkeskommunen lenge prøvd å finne ut hvordan de kan følge opp rapporten til Sannhets- og forsoningskommisjonen.

– Vi kan gjøre det fylkeskommuner ofte gjør. Og det er å skape møteplasser og arenaer.

Reija Lång

Reija Lång er spesialrådgiver for samisk og kvensk ved Finnmark fylkeskommune.

Foto: Katrine With Eielsen / TFFK

Lång forteller at tanken helt fra starten har vært å opprette et landsdekkende, nasjonalt nettverk.

Det kvenske fagmiljøet er så lite at det ville vært uklokt å begrense det til kun de som bor og jobber i Finnmark, forklarer hun.

– Vi vil samle alle som føler at dette er relevant for dem. På tvers av institusjoner, organisasjoner, og landsdeler.

Les også Lager ny handlings­plan: – Mange sluttet delvis eller full­stendig å snakke kvensk

en gruppe mennesker som sitter ved et bord

Så langt har fylkeskommunen holdt ett digitalt møte med aktører som kan vært aktuelle for nettverket.

Det er blant annet Kvensk institutt, Språkrådet og de kvenske språksentrene som deltok på møtet, og nå er en del av nettverket.

– Men vi er fortsatt i startfasen, og prøver fortsatt å finne ut hvem andre som kan være aktuelle, sier Lång.

– Har Finnmark fylkeskommune satt av midler til nettverket?

– Ja, vi har satt av midler. Ønsket er blant annet å arrangere én fysisk samling i året, og kanskje gi litt reisestøtte ved behov, svarer Lång.

– Dette er vår satsing. Så får vi se om det blir mulig å søke eksterne midler etter hvert.

Viktig og nyttig møteplass

Ifølge Katriina Pedersen er det verdifullt at en så stor institusjon som Finnmark fylkeskommune står bak nettverket.

I dag må kvenske institusjoner og organisasjoner selv arrangere felles samlinger, og det tar mye ressurser fra selve språkarbeidet.

– Dette blir en veldig nyttig og viktig plass for oss.

Les også Kvenske oversettere sliter – håper nytt studie vil gjøre situasjonen bedre

Aili Eriksen sitter på sitt kontor på UiT Norges arktiske universitet.

Hun tror nettverket kan bidra til at revitaliseringen av kvenske språk skjer mer effektivt.

– Sammen kan vi ta noen viktige avgjørelser eller fatte vedtak, for eksempel knyttet til opplæring.