Fikk oppleve en levende kvenkultur

– Vi skal vise at den kvenske kulturen er levende, sier daglig leder på Nord-Troms museum Kaisa Maliniemi. I solskinn og en aning nordavind fikk anslagsvis 200 personer oppleve kvenkultur på sitt beste på Tørfoss kvengård i Reisadalen søndag.

Unger synger på Paaskiviikko

Ungene fra prosjektet Kvensk språkdusj «kielitruisku» representerer håpet for det kvenske språket, og hadde sin naturlige plass på Kvensk kulturdag på Tørfoss.

Foto: Laila Lanes / NRK

Kvenkulturdagen er avslutningen på en ukes lang festival i de seks Nord-Tromskommunene, Storfjord, Lyngen, Kåfjord, Kvænangen, Skjervøy og Nordreisa. I løpet av uka har festivalen vært innom alle kommunene med et eller flere arrangement.

I helga var turen kommet til de nordligste kommunene, blant anna Nordreisa. Der ble det først på lørdag arrangert et seminar om Sannhetskommisjonen for fornorskningen av samer, kvener og norskfinner. Her blei leder Dagfinn Høybråten berørt av historiene han hørte da han for første gang møtte kvener som er blitt utsatt for fornorskningspolitikken.

Barnesang gir håp for kvensk språk

Søndag var det klart for avslutning, først med kvensk – norsk gudstjeneste og så med Kulturdag på Tørfoss kvengård.

Publikum Paaskiviikko

Publikum koste seg i solskinnet.

Foto: Laila Lanes / NRK

– Hyvvää päivää ja tervetulema, god dag og velkommen! Slik starta daglig leder på Halti kvenkultursenter Pål Vegard Eriksen dagen og satte dermed i gang et innholdsrikt arrangementet.

Selvskreven på dagen var ungene fra prosjektet «Kvensk språkdusj», eller «kielitruisku» på kvensk, de starta programmet med sanger de har lært – på kvensk som seg hør og bør. Det er de som representerer håpet for det kvenske språket.

32 kilo rømmegrøt

Rundt omkring på gården var det ulike tilbud og aktiviteter, blant anna inviterte Nordreisa husflidslag på rømmegrøt og spekemat.

– Hjelp, hvor mye har vi kokt? Spørsmålet fra journalisten går videre til leder Gro Eriksen.

32 kilo, svarer hun, men innrømmer at de har fått hjelp.

– Vi har fått hjelp fra Tine, det er litt vanskelig fordi det ikke er noen stor ovn her, sier hun og viser til det gamle og gammeldagse kjøkkenet på Tørfoss.

– Men det er trivelig å husere her, man føler seg hensatt, sier hun.

Også spikking var på programmet, også det sto husflidslaget bak. En av dem som forsøkte seg på det var Andreas Grønlund, som læremester hadde han Magne Fossvoll.

– Jeg liker å spikke, sier Andreas.

Spikkere på Tørfoss

Andreas Grønmo (til venstre) var en av dem som fikk tips om å bruke kniven på Kvensk kulturdag på Tørfoss i Reisadalen søndag. Magne Fossvoll (bak) var læremester.

Foto: Laila Lanes / NRK

Tor Markussen sier de syns ungene skal lære seg å bruke kniv på en ordentlig måte.

– Da er det greit å lære seg å handtere spikking. Og til høsten skal de lære seg å lage en egen kniv. Så får vi dem til å gjøre noe annet enn å sitte med dataen, sier han med et smil.

Kvensk kulturarv – en levende kultur

Både lørdag og søndag arrangerte Nord-Troms museum seminar om immaterielle kulturarv, eller «Våre tradisjoner lever» som seminaret var kalt. Daglig leder Kaisa Maliniemi sier de ønsker å ta vare på levende kultur som fortsatt finnes i Nord-Troms.

Kaisa Maliniemi

– Idag skal vi vise at den kvenske kulturen er levende, sier daglig leder på Nord-Troms museum Kaisa Maliniemi.

Foto: Laila Lanes / NRK

Lørdag var det en teoretisk tilnærming med flere foredrag.

– Idag skal vi vise at kulturen er levende, sier hun.

Og handler om fortellertradisjoner, om musikk – og salmetradisjoner, om stedsnavn, lyngshesten og ikke minst elvebåttradisjoner.

– Er dette ting vi ikke tenker på, at mye av det vi bruker daglig er kvensk tradisjon?

– Nei, det stemmer, vi tenker ikke over det. Vi syns det er viktig å ta vare på dette fordi det viser vår identitet.

Også baking av brød i steinovn, sauna i røykbadstu og kvensk husflid blei vist fram.

Kvensk kulturarv

Kvensk kulturarv – ting vi i det daglige ikke tenker på som kvenske tradisjoner.

Foto: Laila Lanes / NRK

– Viktig så ikke det kvenske dør ut


Blant publikum var Per Skogheim og Anton Severinsen, begge med kvenske aner. De syns det var et fint og viktig arrangement.

– Det handler om vår identitet, hvis vi ikke møter opp så dør det ut, sier Skogheim

– Vi har jo mista det språket som var da vi vokste opp, sier Severinsen.

– Det kvenske eller finske språket hørte jeg som guttunge når bestefar fikk besøk av bror sin. Da var det som om de slo over en bryter fra norsk til kvensk. Ordene dukker opp igjen i dag når jeg er i Finland, supplerer Skogheim.

Anton Severinsen og Per Skogheim

– Det handler om vår identitet, hvis vi ikke møter opp så dør det ut, sier Per Skogheim, her sammen med Anton Severinsen til venstre.

Foto: Laila Lanes / NRK

Daglig leder Pål Vegard Eriksen er fornøyd med årets festival, men sier det er en utfordring å arrangere festival i seks kommuner. Dette snakker de en del om, uten at det er noen endring på gang.

– Man må vurdere om det er en fordel eller en ulempe at arrangementene er så spredt, kanskje hadde man fått mer valuta for pengene om man hadde hatt mindre reisekostnader, mindre fraktkostnader og så videre. Men dette er en «ikke-sak» foreløpig, sier han.