Feirer deres felles kvenske historie i Nord-Sverige: – Viktig å synliggjøre

– Jeg håper å få treffe slekten min her.

Det sier Henrik Madsen, nestleder i Kvenungdommen, om arrangementet «Kväänifästi» som denne uken holdes i Pajala i Nord-Sverige.

Det finner sted under Nordbottens største sommermarked, «Pajala marknad», som i mange år har vært en viktig møteplass for tornedalinger.

Madsen har reist dit helt fra hjembyen sin, Bergen, fordi Kvenungdommen er en av medarrangørene. Pajala har imidlertid også en mer personlig betydning for ham.

Hans kvenske røtter stammer opprinnelig fra den tornedalske bygda.

Én stor folkegruppe

Norske kveners kultur, språk og historie kan nemlig ikke bare begrenses til de områdene som i dag utgjør Nord-Norge.

Det sier generalsekretær i Norske kveners forbund – Ruijan kvääniliitto, Vilde Christoffersen Walsø.

– Da går man glipp av helheten, siden kvenene har tilhørighet til store deler av Nordkalotten, forteller hun til NRK.

Ifølge henne har mange dagens kvener røttene sine i Nord-Sverige. Derfor har forbundet og Kvenungdommen også nå vært med på å arrangere «festen» i Pajala.

Det skjer i tett samarbeid med deres søsterorganisasjon, Svenska Tornedalingars Riksforbund – Tornionlaaksolaiset.

Målet er å synliggjøre den felles kvenske historien som folkegruppen har, sier Walsø.

– Pajalamarkedet er en naturlig plass å skape engasjement blant folkegruppen, uavhengig av om man kaller seg kven, tornedaling eller lantalaiset.

Ifølge Walsø er arrangementet del av et større, grenseoverskridende samarbeid.

Siden 2024 har kvenforbundet, sammen med sin svenske søsterorganisasjon, nemlig jobbet med å dokumentere den felles kvenske historien over grensen i nord.

– Samarbeidsprosjektet «Vår felles historie» har synliggjort at det er den samme kvenske folkegruppen som bor på begge sider av riksgrensen mellom Sverige og Norge.