Den tradisjonelle «reisabåten» skal få nytt liv

Det er Ottar Remmen og selskapet Tura AS som står bak prosjektet «Reisabåten-overføring og ivaretakelse av kunnskap om tradisjonell båtbyggeskikk».

Remmen frykta at den gamle tradisjonen med å bygge elvebåt av tre skulle dø ut. Det ville være synd, syns han. Han er vokst opp med trebåt ved sjøen og har alltid vært fascinert av trebåter.

– En ting er at det er at det er flotte båter, men det at en handverkstradisjon skal bli borte, bli glemt, det syns jeg nesten er tragisk, sier han.

Gammel tradisjon holdes i hevd

Bygging av elvebåter i tre har lange tradisjoner langs Reisaelva, i likhet med de andre store elvene i Nord-Troms og Finnmark. Tradisjonen kom fra Nord-Sverige og Nord-Finland sammen med kvener og finner som kom over Kjølen fra 1700-tallet og utover. Også samene har tatt teknikken i bruk.

I dag er det hovedsakelig plastbåter som trafikkerer Reisaelva og frakter turister og andre. Mens det i Nordreisa finnes bare rundt ti trebåter, finnes det i Alta rundt 250. Derfor har de henta kunnskap fra Alta før de gikk i gang med prosjektet.

Remmen har savna det at det ikke er flere båter av tre i Nordreisa. I dag er det bare en mann som kan kunsten.

– Vi har en mann som er den siste båtbyggeren i Reisa, det er Wilhelm Blomli. Siste båten blei bygd i 2006.

Men nå tar altså Remmen tak i saken og vil gjøre det samme som brødrene Lindbæck i Porsanger som har jobba med å gjenskape en gammel Børselvbåt.

Ti erfarne snekkere skal kurses i båtbygging

Remmen har fått penger gjennom ordningen nasjonalt tilskudd til kvensk norsk/finsk kultur administrert av Troms og Finnmark fylkeskommune.

I januar starter de med å bygge tre trebåter i et ombygd fjøs på Bjørkly, fire mil opp i Reisadalen. Samtidig skal ti erfarne snekkere få kursing i hvordan man bygger trebåter på tradisjonelt vis.

– Kurset er organisert som tre arbeidslag. Filosofien er at når de har bygd den ene båten til en av dem, så skal de bygge en ny til andre i laget. På den måten skal det bli flere båter i framtida. Og etter hvert som de har bygd noen båter så vil jo ferdighetene komme på plass, sier Remmen.

Stor interesse for kurs

Og det har vært stor interesse for prosjektet. På et kickoff-møte i januar 2020 møtte 35 opp. Da var tanken et større prosjekt, men det fikk de ikke penger til.

– Jeg skjønte at å få finansiering til et så stort prosjekt ikke var så enkelt så vi måtte begrense det.

Mange som ønska å være med fikk ikke anledning og er skuffa. Men nå er ti med, i første omgang er det godt voksne folk, fra 45 år og opp.

– Ung i denne sammenheng, sier Remmen som håper å få flere yngre i neste omgang. For interessen er absolutt til stede.

De han har med på laget nå har mast på han om å komme i gang, så han vet at han engasjerte folk med på prosjektet.

Remmen sier han ikke har noe prinsipielt mot plastbåt, og han har plastbåt sjøl i Reisaelva.

– Men jeg syns det er litt trasig at vi har den eneste elva med elvebåter der plastbåt er dominerende.

Tror båtbyggertradisjonen vil overleve

Han tror dette prosjektet vil bli viktig, at det blir et tidsskille for trebåtbyggertradisjonen.

– Jeg tror det blir mulig at tradisjonen overlever, vi kommer til å bygge i alle fall tre før sommeren, kanskje fire. Og så vet jeg at det er en i Kåfjord som har starta. Når folk ser hvor fin de båtene blir så tror jeg at flere vil kjøpe og da blir det bygd flere.

Han håper også at det i en fortsettelse av dette prosjektet kan blir mulig å fokusere mer på språk. Noen kvenske begreper har dukka opp så langt i arbeidet.

– Det kunne vært noe for et framtidig prosjekt å trekke det kvenske og det samiske inn i det her, sier han.