Videoene skal bli en del av Vadsø museum – Ruija kvenmuseum sin utstilling Kohtaaminen Jäämeren kans – Møtet ved Ishavet. Der blir de en del av kvenmuseets digitale læringsverk som skal presenteres seinere, sier formidler Lisbeth R. Dragnes.
– I første omgang skal de gjøres klar for å kunne vises på kvenfolkets dag. Vi synes det er veldig fint å kunne samarbeide med dyktige kvenske og norskfinske kunstnere om slik formidling av kulturhistorien, sier hun.
Fått hjelp til å finne danser
Danser og koreograf Astrid Serine Hoel har fått oppdraget fra museet og i vinter er det gjort opptak av dansene. Hun er fra Oslo, men har kvenske aner fra Sør-Varanger. Etter at hun i 2020 starta et prosjekt med å samle inn kvensk dans har hun vært involvert i flere prosjekter der den kvenske historien og kulturen fortelles gjennom dans.
Hun og resten av teamet som har jobba med dette har fått hjelp av Senter for folkemusikk og folkedans. På videoene danser de potkumasurka, vanha jenkka, letka jenkka og ulike versjoner av tikkuristi.
Teamet som står bak dansevideoene, fra v. Trygve Beddari, Anne Margrethe Nilsen, Tov Ramstad, Astrid Serine Hoel og Linn Hamnvik.
Foto: privat– Vi viser en blanding av ny koreografi og gammel tradisjon. Dansene er blant annet inspirert av gamle filmopptak av kvener som danser, henta fra arkivet til Norsk Senter for Folkemusikk og Folkedans.
Sammen med seg har hun Linn Hamnvik med kvenske aner fra Lyngen. Også Trygve Beddari, Anne Margaret Nilsen og Tov Ramstad er med som musikere.
Beddari er fra Pasvik og en av dansene er en jenka som har vært mye spilt på dans i Pasvik og i Finland og andre steder.
– Dette er noe Trygve og Anne Margaret har funnet og ville bruke, sier Astrid Serine Hoel.
En av dansene, tikkuristi, har vært dansa, og danses kanskje fortsatt, i Karelen, Finland, Sverige og Norge.
– Det er en blanding av lek og konkurranse, der man bruker pinner eller tegner kryss på bakken, en og en eller to og to danser i hvert kryss. Og musikken går fortere og fortere, forklarer hun.
Skal vises på skolene på kvenfolkets dag
Filmene skal også sendes ut til skoler i Nord-Norge i forbindelse med kvenfolkets dag, slik at skolene kan feire med å danse sammen.
– Det var en idé fra Astrid, som vi syntes var veldig fin og hev oss med på. Så vi bidrar med å spre de ut til skolene også til kvenfolkets dag, sier Dragnes.
Første prioritet er skoler i Nord-Norge, men de vil prøve å nå skoler i sør også.
Astrid Serine Hoel sier det føles fint å ha funnet disse dansene fra de kvenske miljøene og få vise dem fram.
Men hun er forsiktig med å kalle det kvensk dans. Hun kaller det danser som har vært dansa i kvenske og norskfinske miljøer.
Hun får også anledning å snakke litt kvensk i starten på hver video. Siden hun sjøl ikke snakker kvensk, har hun fått hjelp av Nora Ollila Sandmo som har oversatt fra norsk.
Filmene er for øvrig finansiert av Fond for lyd og bilde i tillegg til Ruija Kvenmuseum.
I januar blei det kjent at Astrid Serine Hoel har fått i oppdrag å lage en forestilling til Festspillene i Nord-Norge i 2023 der det blir fokus på kvensk kultur og tradisjoner. Forestillingen har arbeidstittel «Karhutanssi», eller «Bjørnedans» på norsk, og arbeidet starter i disse dager.