Bekymret for fremtiden for finsk og kvensk i skolen

Kirsi Saaristo er bekymret for at man ikke klarer å utdanne nye lærere for finsk og kvensk som andrespråk fort nok. Om ikke så mange år blir 3–4 av lærerne i Vadsø (Vesisaari) pensjonert, hun selv er en av dem.

Kirsi Saaristo

Kirsi Saaristo er bekymret for fremtiden for finsk og kvensk som andrespråk. Mange lærere går av med pensjon om noen år, og nye lærere trengs raskt. - Det virker som det er vanskelig å få lærerstudenter til å velge finsk eller kvensk, sier Saaristo.

Foto: Anne Mari Rahkonen Berg / NRK

Både finsk og kvensk som andrespråk lider av lærermangel. Kvensk lærerutdanning starter først høsten 2019, etter at regjeringen i sin handlingsplan for kvensk språk og kultur bevilget penger til lærerutdanning i kvensk. Men det tar tid før nye lærere blir ferdig med sitt utdanningsløp.

– Lærerutdanningen skulle vært startet for ti år siden, det er lærerkrefter vi mangler og spesielt i kvensk, forteller utdanningsinspektør og kvensk/finsklærer Kyrre Isaksen fra Porsanger.

Viktig med årlige treff

På hotell Edge i Tromsø møtte nylig over 30 finsklærere og et par kvensklærere fra Troms og Finnmark til et intenst seminar for faglig påfyll. Fylkesmennene i Troms og Finnmark pleier å arrangere seminar for denne yrkesgruppen en gang i året. Like viktig som faglig oppdatering er også det sosiale, forteller Kirsi Saaristo.

– Vi er spredt for alle vinder, så det er ikke så enkelt å diskutere med andre kolleger. Her får vi endelig møtes! Det er utrolig hvor mye vi rekker på 1,5 døgn, ler Saaristo.

Finsklærere

Finsklærere klare til dagens seminar. Alle var enige om at faglige diskusjoner og sosialt samvær gir ekstra krefter i en jobb som de ofte er alene om på sine skoler rundt omkring i Troms og Finnmark. Fra venstre Sanna Vuomajoki, Helena Orti, Kirsi Saaristo og Maarit Niittyvuopio- Pieksi.

Foto: Anne Mari Rahkonen Berg / NRK

I dagens program står det metodikk på agendaen. Jenni Alisaari fra Åbo Universitet i Finland presenterer «Reading to learn» - metoden på finsk og på engelsk, men selve metoden er utviklet i Australia. Hun driver med intensiv læring for lærere. Her skal en tekst leses grundig gjennom sammen med eleven (læreren). Begrepsforståelse er i fokus slik at de kan selv fortelle og skrive om det etterpå, og bruke teksten som base for egen historie om samme tema.

Flere tar kvensk enn finsk på Lakselv barneskole

Kyrre Isaksen er både undervisningsinspektør og språklærer i kvensk og finsk på Lakselv barneskole. Han er også bekymret for lærersituasjonen for både samisk, kvensk og finsk. Opp mot 120 elever, nesten halvparten av det totale elevtallet, har valgt et språkfag hvor de fleste lærerne blir pensjonert innen 5-6 år.

– I år har vi 23 elever som tar kvensk og 11 som tar finsk. Interessen for kvensk har økt både blant elever og foreldre hvilket er jo svært gledelig, forteller Isaksen som selv har kvensk som morsmål. Han har ikke formell kompetanse i kvensk, og føler at i alder av 63 år blir det for sent å sette seg på skolebenken.

Kyrre Isaksen med søstra

Kyrre Isaksen og hans søster Ann-Mari Isaksen er begge lærere i kvensk og finsk. Kyrre opplever at det er vanskelig å få tak i språklærere i Porsanger. Ann-Mari viser frem den nye kvenske grammatikken til 5.- 7. klasse som hun har laget. Boka ble lansert i forbindelse med 10-årsjubileum til Kvensk språkting i Vadsø i høst.

Foto: Anne Mari Rahkonen Berg / NRK

Søsteren AnnMari Isaksen jobber også som kvensklærer på samme skolen. Hun er veldig glad for språkreirprosjektene i barnehager som Kvensk institutt har fått i gang. Plutselig får man førsteklassinger på skolen som kan litt kvensk fra før. Det gir håp.

– Nå er opplæringsloven § 2-7 til høring, hvor retten til å lære kvensk blir forsterket. Før var det bare finsk som andrespråk. Det var på tide å tydeliggjøre kvensk, og kanskje det blir behov for egen læreplan etter hvert, sier Kyrre Isaksen.

– Du ser positiv utvikling for kvensk i skolen?

– Ja, det virker som om kvensk har fått litt større status i Utdanningsdirektoratet og kommunene. Er litt usikker på utdanningsetaten i Finnmark fylkeskommune og hva de gjør, Troms er kommet mye lenger med handlingsplanen for kvensk. For kvensk tror jeg det er bra å bli slått sammen med Troms, mener Isaksen.

Læreplanen for finsk og kvensk revideres

Kirsi Saaristo ankom Tromsø dagen før, slik som finsklærer Helene Jensen fra Alta (Alattio) videregående skole og kvensklærer Kyrre Isaksen fra Lakselv. De er alle med i en referansegruppe der de sammen med Kim Buxton fra Utdanningsdirektoratet, diskuterte og kommenterte utkastet til den nye læreplanen.

På Udir sine nettsider kan hvem som helst gi tilbakemelding om saken. Saaristo håper at alle lærere sier sitt før 14. november. Her kan du kommentere læreplanen for kvensk/finsk som 2. språk

– Det er nå vi alle har mulighet til å påvirke innholdet i læreplan. Det er bedre å reagere nå enn å klage om to år. Den nye læreplanen trer i kraft fra høsten 2020 for 1.– 9. klasse og 1.– 2. klasse i videregående, men berører ikke avgangsklassene ennå, forteller Saaristo.

– Hva er forskjell mellom den gamle læreplanen og det nye utkastet til læreplan?

– Kort sagt kan man si at det nye utkastet fokuserere mer på kulturkunnskap og muntlige språkferdigheter.

Trenger flere læremidler

Kirsi Saaristo

Kirsi Saaristo har produsert en god del læremateriale til finskundervisningen. Grammatikkboka er utsolgt men leveres i PDF-format, alle andre verk og CD som er lest opp av elevene i Ivalo, er fremdeles tilgjengelig.

Foto: Privat

Da Kirsi Saaristo startet som lærer i Norge i 2011, oppdaget hun fort at det var bruk for flere læremidler. Siden har hun laget en norsk-finsk-norsk ordbok til 5 – 7. klasse som er knyttet opp mot læreboka Omakirja (av Elisa Viitamaa), lyttermateriale «Puhumme sinulle suomea» til ungdomskole 7. – 9. klasse og videregående, grammatikkbok «Pieni jelppikirja» for 5.–10. klasse og «Retkelle luontoon» for 7. –10. klasse og videregående. Hun har full oversikt over læreboksituasjonen og har prøvd å lage verk som kompletterer eksisterende læreverk. Alt læremateriell Saaristo har laget, har hun fått støtte til av Fylkesmennene i Troms og Finnmark.

Når det gjelder kvensk, er det kommet flere lærebøker i det siste, men noe mangler.

– I kvensk som andrespråk trenger vi nå lesebøker og tekster på kvensk. Lærebøkene som Agnes Eriksen har laget for kvenskundervisningen, er mye brukt og det samme gjelder Ann Mari Isaksen sin «Kvensk grammatikk». Men fremdeles må lærerne bruke en del av sin fritid til å lage egne tekster til skoleformål, sier Kyrre Isaksen.