NRK Meny
Normal

Kvensklærere skal opp og frem

Nå lyser Fylkesmannen i Troms ut tilskudd til videreutdanning av lærere i både finsk og kvensk i skoleåret 2018/2019

Anna-Kaisa Räisänen

Anna-Kaisa Räisänen jobber mye med kvensk. Hun er språkmedarbeider ved Kvensk Institutt og er også med i språkteknologigruppen ved Universitetet i Tromsø.

Foto: Anne Mari Rahkonen Berg / NRK

Kvensk språk er truet, færre og færre behersker språket. Et av de største problemene er lærermangel og lærerutdanning. Kommunal- og moderniseringsdepartement ga nylig 750 000 kroner til UiT Norges arktiske universitet for å bygge opp en lærerutdanning i kvensk. Videre i sin «Målrettet plan 2017–2021 – videre innsats for kvensk språk»– ønsker regjeringen å ta kvensk inn i opplæringsloven, slik som Norske Kveners Forbund lenge har bedt om.

Læreplanen i finsk som andre språk omtaler både finsk og kvensk språk ogultur i grunnskolen, og elevene med kvensk-finsk bakgrunn i Troms og Finnmark velger selv om de skal ha opplæring i finsk eller kvensk. Denne rettigheten fremgår av læreplanen som per dags dato har status som forskrift. Kunnskapsdepartementet ønsker nå å tydeliggjøre de rettighetene elevene i dag har til å velge opplæring i kvensk, ved å sende en lovendring på høring som presiserer at elever har rett til opplæring i kvensk eller finsk, jf. opplæringsloven §2-7. Slike lovendringsprosesser kan ta tid.

Heter finsk, men inkluderer kvensk

Eivind Bratsberg, fagansvarlig på oppvekst- og utdanningsavdelingen hos Fylkesmannen i Troms, sier at de nå deler ut tilskudd.

Eivind Bratsberg

Eivind Bratsberg er fagansvarlig på oppvekst- og utdanningsavdeling hos Fylkesmannen i Troms, og utdeler studiepermisjoner med lønn for videreutdanning av lærere i kvensk eller finsk.

Foto: Elise Holdal / NRK

– Ja, faget heter «finsk som andrespråk», mens i læreplanen for dette faget står det parallelt hele tiden «finsk eller kvensk språk». Elevene som ønsker opplæring på kvensk har rett til dette. Lærere som søker videreutdanning i kvensk, må være tilknytta en kommune og en skole. Videre må de være villig til å binde seg opp til å undervise elever for minimum et år etter et reelt studium i kvensk. Vi vil absolutt vurdere å gi støtte til disse.

– Første søknadsfrist er 15. april, hva ser dere spesielt etter?

– Hvis vi får inn gode søknader som er mer elevrettet, vil vi se helheten i det. Det kan være kommuner som sliter mer med lærere enn andre kommuner. Midlene vi tildeler går til kommunene som betaler lønn til disse lærere som ønsker å ta videreutdanning i løpet av skoleåret 2018/2019.

Aili Eriksen

Aili Eriksen har studert både finsk og kvensk. Hun er opprinnelig fra Lakselv og opplever at kvensk knytter henne nærmere på sitt eget hjemsted og kulturen der.

Foto: Anne Mari Rahkonen Berg / NRK

Viktig signal

– Støtten fra Fylkesmannen i Tromsø gir en viktig signal om at det lønner seg å studere kvensk språk, sier Aili Eriksen (27) fra Lakselv. Denne støtten løfter status for språket, det trengs personer som kan kvensk!

– Det er visst et stort mangel på kvenskspråklig læremateriale også?

– Ja, det hadde kommet godt med med flere lærebøker. Vi har jo stort sett bare Agnes Eriksen sine verk, og mange lærere må ty til finske lærebøker. De er av høy kvalitet, men de berører ikke saker og ting her i Nord-Norge og ser verden fra finsk synsvinkel. Jeg verdsetter finsk språk og kultur høyt, men for meg er det veldig viktig å lære å snakke mine besteforeldrenes språk. Kvensk språk er knyttet til stedet der jeg er vokst opp, det ligger nærmest hjerte mitt. Og slik er det for mange. Derfor er det flott at flere lærere lærer seg mer kvensk, denne typen støtte til studiepermisjon bidrar akkurat til den kompetansehevingen vi trenger. Vi tar språket tilbake.