– Å vokse opp som flerspråklig har vært en stor fordel

– Jeg har alltid sett det som positivt å vokse opp som flerspråklig, sier Katriina Pedersen. Nå viser en ny studie at flerspråklighet også gir henne andre fordeler gjennom livet.

Katriina Pedersen, språkkonsulent Kvænangen språksenter

Katriina Pedersen har vokst opp som flerspråklig. Pedersens mor er finsk, og faren kvensk, men vokste opp i det norskspråklige samfunnet i Vadsø.

Foto: Laila Lanes / NRK

Det er en stor fordel å kunne snakke to eller flere språk flytende. Det mener også Katriina Pedersen, som i barndommen lærte seg norsk, finsk og kvensk.

Flerspråklighet har vært veldig praktisk for Pedersen, og den har for eksempel gitt henne jobb som språkkonsulent i Kvænangen språksenter/Naavuonon kielikeskus. Nå viser ny forsking at i virkeligheten har hennes flerspråklighet gitt henne en større fordel enn tidligere antatt.

Ifølge UiT Norges arktiske universitets nettsider kan tospråklighet beskytte hjernen mot aldring.

En stor fordel

Når vi blir eldre, blir også hjernen vår eldre. Kognitiv aldring er en del av hjernens naturlige prosess, og hjernen vår brytes gradvis ned, men i varierende tempo. Prosessen kan utsettes ved å holde hjernen aktiv for eksempel med trening og en sunn diett, forteller professor i lingvistikk Jason Rothman i Institutt for språk og kultur ved Norges arktiske universitet (UiT). Han er også visedirektør for AcqVA Aurora Center ved UiT.

Jason Rothman. Institutt for språk og kultur ved Norges arktiske universitet.

Professor Jason Rothman fra Institutt for språk og kultur ved UiT er en av de forskerne som har vært med i studien.

Foto: UiT Aurora Centre

Rothman har sammen med førsteamanuensis Vincent Deluca og postdoktor Toms Voits gjennomført en ny studie om tospråklighet i samarbeid med University of Reading (UK). I studien har forskerne sett på hvilken effekt tospråklighet har på hjernens struktur og funksjon gjennom livet.

Studien viser at som trening, kan tospråklighet beskytte hjernen mot aldring, sier Rothman.

Forskerne mener at tospråklighet ser ut til å påvirke hjernens metabolittnivå. Dette fant de ut ved hjelp av MR-spektroskopi (MRS), som er en utvidet MR-undersøkelse av hjernen. Hjernemetabolitter er kjemikalier som er med på å endre hjernes struktur.

– Å være tospråklig er kognitivt krevende, og hjernen endres for å imøtekomme dette, skriver Deluca på UiTs nettsider.

Om man er tospråklig er begge språk aktive i hjernen til enhver tid. Når ett språk brukes står det andre ubrukt i bakgrunn, men uten at det forsvinner helt.

– Jeg snakker nå engelsk med deg, men hjernen min må holde det andre språket aktivt hele tiden i tilfelle noen som snakker det andre språket, kommer inn i rommet, forklarer Rothman til NRK Kvensk.

Forsker på hjernen og tospråklighet ved UiT.

Vincent Deluca og Toms Voits har også vært med i studien.

Foto: Ellen Kathrine Bludd / UiT

Konkurransen mellom to språk skaper spenning, og denne spenningen er en effektiv øvelse for hjernen. Den gir hjernen samme type fordel som en fysisk trening, og endrer hvordan hjernen er strukturert og dermed hvordan den fungerer.

For å få mest utbytte av trening må man trene ofte, det samme gjelder språk. Man må med andre ord bruke begge språk ofte, og holde dem vedlike over tid for at hjernen skal få størst utbytte av treningen.

– Språk er som en bil i Tromsø om vinteren. Om du ikke bruker bilen aktivt hver dag, starter den ikke.

Frykten for tospråklighet

Det er likevel mange som fortsatt i dag tror at to- eller flerspråklighet ikke er bra for barn. Mange foreldre bekymrer seg for at barn som lærer flere språk samtidig, ikke lærer noen av språkene ordentlig.

Leena Huss. Professor emeritus og språkforsker ved Universitetet i Uppsala.

Leena Huss er professor emeritus og språkforsker ved Universitetet i Uppsala. Hun har studerte tospråklighet lenge i Sverige.

Foto: PRIVAT

– Dette er gammel informasjon, sier professor emeritus og språkforsker Leena Huss fra Universitetet i Uppsala.

Frykten kommer fra Halvspråkligshet-teorien folk ble kjent med gjennom boka «Tospråklighet eller halvspråklighet?» av Nils-Erik Hansegård, fortsetter Huss. I boka beskrives det hvordan samisk- og finskspråklige barn ble plassert i en svenskspråklig skole der de ikke klarte å lære seg svensk ordentlig.

– Det var ikke Hansegård sin mening, men derfra startet ryktet å spre seg om at tospråklighet er farlig for barn, sier Huss.

Når det gjelder det kvenske språket, hadde minoritetsspråk ingen verdi i øyene til myndighetene, men ble sett på som en ekstra belastning. Myndighetene mente at minoritetsspråk som kvensk vil være i veien for det norske språket, og ville at barn kun skulle lærer norsk, fortsetter Huss.

– Det var en del av assimilasjonen.

I tillegg mente myndighetene i Sverige og Finland at finske- og samiskspråklige var definert mer underordnet enn de skandinaviske folka, og deres språk var også verdiløse, sier Huss.

– I Norge var myndighetene også redd for det finske språket (Den finske fare).

Rothman tror at mye forskning fra den tiden hadde sosialpolitiske motivasjoner. Han peker til England på 1920- og 1930-tallet, hvor det kom studier som mente at tospråklighet kan bremse barns ferdigheter til å lære språk ordentlig. Det var et resultat av debatten rund det Walisiske språket i Wales.

– Ingen i England hadde noe interessert i å revitalisere det walisiske språket.

Rothman vil understreke at det finnes ingen studier eller forskning som har vist at tospråklighet er til skade for barn. Han vil også minne om at over 50 prosent av verdens befolkningen er to- eller flerspråklig. For eksempel i Afrika snakker majoriteten av befolkingen mer enn et språk, sier Rothman.

– Det er mer vanlig enn uvanlig å være tospråklig.

Det har bare vært en fordel

Pedersen mener også at to- og flerspråklighet kun er en fordel. Hun har selv vokst opp som flerspråklig. Pedersens mor er finsk, og faren kvensk, men vokste opp i det norskspråklige samfunnet i Vadsø.

– Jeg vokste opp med flere språk rundt meg hele tiden, sier Pedersen.

I dag snakker Pedersen alle språkene hun lærte hjemme. Moren snakket finsk med barna og slektningene sine, men brukte språket også med det kvenske miljøet i Varanger. Slik fikk Pedersen høre både finsk og kvensk gjennom hele barndommen. Språkbruk var fleksibelt hjemme, forteller hun.

– Hos oss kunne alle språkene blir brukt ved siden hverandre. Det kunne være folk som snakket norsk, men likevel forsto det som ble sagt på finsk og kvensk – og motsatt.

Katriina Pedersen

For Katriina Pedersen har flerspråklighet bare vært en stor fordel. Hun behersker norsk, finsk og kvensk flytende.

Foto: Anne Mari Rahkonen Berg / NRK

For Pedersen har flerspråklighet alltid vært en stor fordel og hun syns det bare har vært positivt å bli vokst opp som tospråklig. Den eneste negative siden var ekstra oppmerksomhet fra andre mennesker, spesielt fra voksne.

– Man fikk forventninger. Sånne voksne vurderinger av språksituasjonen.

Pedersen skulle ønske at hennes flerspråklighet ikke hadde vært «et tema». Barn eller ungdom vil ikke være annerledes enn andre.

– Jeg følte at jeg hadde et kjempestort ansvar. At det var utrolig viktig å ta alle finske kurs og beherske språket godt nok.

Foreldrenes støtte var utrolig viktig og hjalp Pedersen med å fortsette og bruke både norsk, kvensk og finsk.

– Jeg er veldig glad for at mine foreldre pusha litt på og ikke lot meg å slutte.

I dag jobber Pedersen som språkkonsulent i Kvæanangen språksenter og bruker hvert språk daglig. Hennes bakgrun er årsaken til at hun nå jobber med å revitalisere det kvenske språket. I tillegg ser Pedersen også andre fordeler som hun har fått gjennom flerspråklighet.

– Jeg føler at jeg er mer fleksibel. Et problem kan alltid løses på flere måter. Om jeg møter et språkligproblem, finner jeg alltid fort en annen måte å uttrykke meg.

Eksponer barnet ditt for språk

Men hvordan kan man støtte barnet sitt til å bli tospråklig? Pedersen tror at den beste måten er å starte å lære språket også selv uansett om en av foreldrene kan det eller ikke. Det er også viktig å finne flere foreldre som kan språket eller holder på med å lære det.

– Ta kvensk kurs. Gjennom kurset får du et kvensk miljø rundt deg og slik har du flere voksne rundt deg som snakker språket.

Pedersen vokste selv opp i en familie der alle språk var aktivt i bruk. Barn blir motivert til å bruke språket om det gjør at de blir hørt og forstått,

– Prøv å skap et lite språksamfunn hvor barna også kan være med.

Det er noe professor Rothman også anbefaler. Den beste måten å lære barn språk, er å finne eller skape et miljø der barn kan bruke språket. Det viktigste er at barnet blir eksponert for språket.

– Barn må ikke engang vite hvilket språk de snakker. Barn lærer fort at de må bruke ett bestemt språk tilkynnet ett bestemt miljø.

Rothman vil også minne om at det finnes mye nyttig infromasjon om to- og flerspråklighet på nett. Han er selv med i formidlingstjenesten Flere språk til flere som er en del av AcqVA Aurora Center. Tjenesten ønsker å bygge broer mellom forskere og samfunnet (familier, lærere, politikere), og vil hjelpe familier med spørsmålene rund flerspråklighet.

– Vi hjelper gjerne familier som trenger råd eller informasjon om flerspråklighet.

Og det viktigste er at foreldrene ikke er redd for to- eller flerspråklighet. Å være et tospråklig barn er ikke noe spesielt for barn selv.

– Man føler ikke at man har gjort et stort ekstra arbeid for å bli tospråklig. For å kunne kommunisere med folk som snakket et annet språk, måtte man bare lære seg, sier Pedersen.