Vakker makt

Du skal ansette én person. To søkere er mer eller mindre dønn like på papiret. Akkurat hva du er ute etter. Referansene er gode på begge kandidater. Den ene er utrolig vakker – den andre er lubben, lutrygga og kvisete.

Hvem ansetter du? Den vakre.

Hvorfor? Fordi du innerst inne vil ha sex.

Sorteringssamfunnet er et begrep som stadig vekk dukker opp i etiske debatter om ultralyd og genteknologi, men det stopper ikke der. Vi sorterer og sorteres hele livet.

Vi snakker med Francesca Minerva. Den italienske filosofen er en av verdens ledende spesialister på feltet lookisme (som betyr diskriminering basert på utseende).

Hun begynner med å fortelle om et eksperiment hvor attraktive og mindre attraktive skuespillere ble sendt inn til ordinære jobbintervjuer. De attraktive fikk oftere tilbud om jobb. Det er urimelig, men lookisme starter tidlig, får vi vite.

– Pene barn faller og slår seg sjeldnere enn mindre pene barn. Attraktive barn får mer skryt og oppmerksomhet fra lærerne på skolen. Dessuten har både medelver og lærere høyere forventninger til deres skoleprestasjoner.

Og dette er ikke noe nytt. Minerva trekker frem en over ti år gammel, men svært fascinerende studie fra universitetet i Alberta, gjort på 426 barn og deres foreldre. Forskerne fulgte småbarnsfamiliene på et kjøpesenter i Canada og det viste seg at barna som datt av handlevogna eller slo seg på annet vis, var mindre vakre enn barna som ikke fikk skader.

Det ble konkludert med at foreldre passer bedre på pene barn enn stygge barn. Slutningen møtte (naturligvis) motstand fra foreldrene i undersøkelsen, som ikke uten videre ville gå med på at de passet dårligere på barn på grunn av utseende. Men forskerne står på sitt.

– Attraktive barn blir behandlet bedre fra det øyeblikket de er født, sier Fransesca Minerva.

– Hvorfor er det sånn?

– Det er visse karakteristikker som går igjen som attraktive, gjennom hele den kjente menneskelige historien, og i alle kulturer. Det er snakk om proporsjoner, forholdstall mellom midje og hofter på kvinner, og midje og skuldre på menn. Menn skal helst være høye for å bli ansett som attraktive.

Evig vakker

Leonardo Da Vincis Den Vetruvianske Mannen, er et godt eksempel på et kroppsideal.

Hvis vi går videre til ansiktet er symmetri svært viktig, sier forskningen. I tillegg bør både kvinner og menn ha ren og frisk hud. I dag blir tynne kropper ansett som attraktive. Og blå øyne er sett på som mer attraktive enn øyne med andre farger.

Dette har ingen støtte i evolusjonen, og er heller ikke universelt. Men stadig større deler av verden blir påvirket av det samme skjønnhetsidealet.

Minerva mener mye av dette er «selvpåført». Idealet kommer av at en viss type kropper og ansikter er mest synlige i samfunnet.

– Filmene og ukebladene domineres av hvite mennesker og det er færre ikke-hvite fotomodeller. Dette er noe som vi underbevisst har tatt inn. Altså at blond, langbent og blåøyd er mest attraktivt.

OK. En ting er hva vi synes er vakkert, men:

Hvorfor skal vi behandle de som er vakre bedre enn de som er mindre vakre? Hvorfor gi jobben til en som er vakker? Hvorfor passe bedre på et vakkert barn?

Francesca Minerva har et svar på dette, hun har faktisk to:

– Vi har en tendens til å sidestille det vakre med det gode. Hjernen vår ser ut til å være forvirret og trekker slutningen; at dersom noe er vakkert må det også være godt. Så vakre mennesker blir sett på som smartere, snillere og mer sosiale.

Også dette er bevist i et interessant studie. Folk ble vist bilder av ansikter og ble bedt om å beskrive hvordan de trodde personligheten til personene på bildene var. De attraktive menneskene fikk høyest poengsum på positive egenskaper som intelligens og sympati.

Vi ser dette tydelig i filmer og eventyr hvor de snille også er de vakre. Den vakre og gode Askepott og hennes stygge og slemme stemor og stesøstre.

Minervas andre svar på hvorfor vi gir vakre mennesker mer oppmerksomhet og flere fordeler er at vi ønsker å ligge med dem (!) og få et «sunt og vakkert avkom».

Dette er ikke nødvendigvis en bevisst tankeprosess. Men hun mener vi ansetter vakre mennesker, eller inviterer dem på en fest, for å øke sjansen for at det kan oppstå en seksuell relasjon.

Biologi

Det er med andre ord plantet dypt inne i oss. Det er noe urmenneskelig over dette. Vi må snakke med noen som kan noe om biologi. Gjerne en professor. Dag O. Hessen, så klart:

– Skjønnhet er et signal om sunnhet og dermed om fruktbarhet.

– Et symmetrisk ansikt har lenge vært tolket som et signal om fruktbarhet, men symmetri-sporet har blitt forlatt, forklarer Hessen.

Lenge trodde man at det var et objektivt kriterium på høy fruktbarhet og sunnhet. Men forskerne har snudd.

– Det synes ikke å være noe sammenheng mellom hverken helse eller reproduktive egenskaper – og symmetri.

Men det som står fast er at signaler på god helse blir sett på som attraktive. Men dette er ikke helt entydig, blir vi forklart. For dagens vestlige kroppsideal med tynne kropper er ikke et typisk fruktbarhetsideal.

Som Minerva sier han at det først og fremst er proporsjonene som slår inn, når vi vurderer om noen er attraktive. Et vist forhold mellom hofte og midje, for eksempel.

Finnes det en løsning?

Selv om vår forkjærlighet for vakre, symmetriske, velproporsjonerte mennesker synes å ligge dypt i vår biologi ser Hessen mulighet for å minske diskrimineringen av mindre pene mennesker.

– Hva med kvotering?

Biologiprofessoren er skeptisk. Se for deg å bli kvotert inn på «styggehetskvoten». Bevisstgjøring er veien å gå, ifølge Hessen.

– Verden er urettferdig. Men vi må ikke la de medfødte og tilfeldige fordelene få altfor stor betydning, og spesielt på områder der det ikke bør ha betydning. I jobbsammenheng, eller i rettssalen, for eksempel.

Den andre måten å minske looksimen på er å utvide skjønnhetsidealet, sier filosof Fransesca Minerva.

– Noe synes vi er vakkert fordi vi stadig ser det i filmer, på TV og i blader. Hvis vi slipper til andre enn langbeinte, blonde og blåøyde mennesker vil det utvide vårt ideal.

Den siste utvei – kirurgi

– Hvis utseende er viktig for å lykkes i verden, privat og profesjonelt, kan det være klokt å forbedre utseendet sitt?

– Det kan være en smart investering, sier Minerva, brutalt ærlig.

– Hvis skjønnhet gir deg alle disse fordelene, kan du få mye igjen for for en ansiktsløftning, litt silikon i puppene eller bortskjæring av magefett.

Hun legger til at hun skulle ønske at vi levde i et samfunn hvor det hadde gitt større fordeler å bruke pengene på en bok, eller på å utjevne sosiale forskjeller mellom folk.

Men vi gjør ikke det.

Kilder:

• Forskningsartikkel: Study uncovers why jurors reward the good-looking, penalize the unbeautiful.
• Studie: Physical Attractiveness Bias in Hiring: What Is Beautiful Is Good
• Forskningsartikkel: Researchers show parents give unattractive children less attention
• Studie: Enhancing Equality
• Studie: «The Invisible Discrimination Before Our Eyes: A Bioethical Analysis.»
• Ytring: Rotterace hotell. Vil du ha suksess på arbeidsmarkedet? Gjør som i Paradise Hotel!

Anbefalt lytting:

Anbefalt videre lesning:

Håp for mennesket. Finst det noko håp for menneskeslekta? Ja! svarar Dag O. Hessen. I si nye bok «Vi» grunngjev han dette ut frå eit biologisk perspektiv. Les saken.