Wolfmother uler videre

Les også: Tre til Wood

Les også: Wolfmother på rett vei

En uke etter at Wolfmother mottok Grammy-prisen for beste hardrockopptreden og slo sine egne, gamle favoritter, er den australske trioen forlengst tilbake på jobb - på scenen.

Søndag var det Oslo og en forlengst utsolgt Sentrum Scene som var åstedet, før det bar videre til Danmark, Canada, Nord-Amerika, Australia, Sør-Afrika og så Europa til sommeren igjen. Og da kommer de også til Norge igjen, til Norwegian Wood-festivalen.

Kort sagt vil alle ha sin bit av ulvemor nå.

- På denne siste runden av turneen virker det som om vi er blitt atskillig mer profilerte enn forrige gang, sier Andrew Stockdale, som ikke alltid ble gjenkjent da Wolfmother spilte på Quartfestivalen i fjor sommer - sine fantastiske krøller til tross. Det har nok endret seg nå.

Søndag laget han og Wolfmother et 70-tallsinspirert fyrverkeri av en konsert i Oslo før det nye superbandet hastet videre.

- Lyden vår som band har forbedret seg. Vi smeller helt ut i bakveggene på konsertscenene, konstaterer han fornøyd:

- For du må alltid se bakerst i salen, og se om publikum helt bak har reist seg opp og er med. Først da føler du at du har nådd ut til alle, og ikke bare de helt i front som er helt ville.

Øvde en måned

Før Wolfmother gjorde sin aller første opptreden, øvde de tre gutta tre ganger i uken, en hel måned i strekk.

- Det var mye til oss å være, men vi trodde band måtte øve så mye. Så vi ble litt satt ut når vi etterhvert fikk høre at andre bare møttes kanskje en gang i måneden og spilte litt og drakk øl, smiler Andrew.

Men han ser fordelen ved misforståelsen i dag: Bandet var samspilt og tett fra første stund, noe som betyr noe for et ungt band som prøver å slå gjennom.

- Folk bestemmer seg kjapt for hvor de har deg, første gangen de hører deg. Førsteinntrykket er vitalt.

Og maken til førsteinntrykk er det lenge mellom hver gang man ser i musikkbransjen. Debutalbumet som kom i oktober 2005 har hittil solgt over en million eksemplarer, anmeldere over hele verden har trykket dem til sine skriveblokker og favorittkåret dem på sine «årets album»-lister for i fjor.

De har hanket inn en hærskare australske musikkbransjepriser, slo sine gamle helter i blant andre Tool og stakk av med en Grammy-pris for hardrocklåten «Woman».

- Det er utrolig oppmuntrende å fortsette å lage musikk som når inn hos så mange mennesker, fastslår Andrew Stockdale når NTB treffer ham rett før Oslo-konserten.

Slåss mot frykten

Med en EP og et album bak seg venter man nå spent på neste skive fra Wolfmother, og hvor bandet vil gå. Men der ligger Stockdale i forkant:

- Jeg slåss mot denne frykten allerede før vi laget debutalbumet. I september 2004 gav vi ut en EP med fem låter, og det var etter den EP-en at jeg tenkte på ting som: Er det et mysterium, denne prosessen? Klarer vi å lage et godt album også? Var dette bare flaks? Kommer det til å skje igjen?

Han lener seg tilbake og smiler, før han konstaterer at joda, visst klarte Wolfmother å levere:

- Nå vet vi at vi kan, og at når vi bare setter oss ned og jobber, så vil vi klare det igjen.

Allerede har han vært i studio og laget demoer av 5-6 nyskrevne låter. Målet er plateutgivelse til høsten, når den eviglange turneen er over i juli.

- Under en to måneds pause leide jeg meg det billigste studioet i Brisbane, som ikke engang hadde airconditionanlegg, og gikk inn der alene og satte meg ned og spilte inn riff, sier han og avslører visse baktanker utover skjær skaperglede:

Treffe heltene

- Det har vært et vitalt og viktig steg for oss å ha disse sangene klare nå. Vi ligger i forkant, for hvem ønsker å ha plateselskapets folk puste nedover nakken på deg og mase om når platen blir klar - allerede fra første stund når du begynner å jobbe med den!

Men det gjelder å turnere mye også, for - som han sier: - Band klarer ikke å bli særlig rike bare fra platesalg lenger, ikke etter at nedlasting begynte. Et band trenger å vise at det er relevant, at det kan gi sitt publikum et bra liveshow og treffe dem.

- Til slutt, etter et slikt voldsomt suksessår, hva har vært din største opplevelse?

- Å få møte alle heltene mine! Eddie Vedder. Pete Townshend; han inviterte meg forresten til studioet sitt. Der spilte vi Pinball Wizard og så spilte han for meg. Det var helt utrolig; jeg vokste opp med å høre disse låtene, og så får jeg stå og høre ham selv spille dem. Det er omtrent som å stå ved siden av Picasso når han maler et bilde!

(Gitte Johannessen, NTB)