– Jeg liker å være litt «lost». Jeg vet hvor jeg er, har en fornemmelse av hvor jeg har vært, og det får holde. Kontroll er bare en illusjon. Det å tørre å slippe opp har vært en viktig greie for meg i denne prosessen, sier Vinni.
Han medgir at han egentlig er en kontrollfrik, som vet hvordan han vil ha det. Men nå har han turt å lene seg litt tilbake, og stole på vennene rundt seg.
– De kjenner meg ganske godt, sier han skjevt.
Og helt solo er han ikke:
For under navnet Vinni & The Vagabonds er både gamle og nye venner med. Som det pleier når Vinni spiller inn.
Gjester i fleng
Den svenske kollegaen Timbuktu er med på førstesingelen fra plata, kalt «Let The Monkey Out» – og da er det fylleapen de rapper om.
– Vi har lenge snakket om å gjøre noe sammen, men jeg ville gjerne at vi skulle være i studio samtidig – at det ble et samarbeid på ordentlig. Så Jason kom til Oslo to dager i november i fjor, det var starten på hele soloprosjektet, forteller Vinni.
Men det holdt ikke med én gjest:
– Jeg kjenner mine begrensninger, som for eksempel vokalt, samtidig som jeg vet hva jeg vil ha. Så jeg ringte Jarle Bernhoft og spurte om han ville være med. En annen sang passet til Thom Hell, så han ble med. Noora Noor har vært med før, og er med nå også, ramser Vinni opp:
– Og selvfølgelig er Tshawe med, han er min viktigste støttespiller – ikke bare musikalsk, men også i livet.
Tilbake til røttene
Med på den andre siden av studioruten var dessuten Tommy Tee, som er produsent for «Happily Lost».
Og selv om de andre to gutta i Paperboys var såpass opptatt med andre prosjekter at de ikke var like hypp som Vinni på å lage skive akkurat nå, så er både Anders Møller og Sander «Pope» med på denne turen også.
– Vi brukte to år på forrige skive. Derfor hadde jeg tenkt å bruke to måneder på denne. Men det ble fire-fem måneder! Jeg lærte så mye av Paperboys-platen, som det at jo mer du tar bort, jo fetere blir det. Nå er jeg mye mindre produsent, og fikk vært mer artist – mer rapper. Det var befriende, og jeg fikk tilbake kjærligheten til musikken, erklærer Vinni.
På «Happily Lost» går han også mer tilbake til røttene.
– Denne skiven er nærmere det Paperboys var før. Paperboys vokste og ble noe mer – noe eksperimentelt, der Møller’n dro inn andre elementer og en annen måte å lage plate på som jeg ikke er like god på. Så derfor kunne jeg også være mer diktatorisk på denne platen, sier han og fastslår:
– Denne skiva er «best of» to verdener. For der Paperboys er musikalske utfordringer, er Vagabonds røttene der jeg er blitt rapper igjen og leker meg med ord og konsepter igjen.
Klubbturné
Så må han tørke bort litt sjokolade fra truten til sønnen Leonel, to og et halvt år, som er med pappa på jobb i dag – først intervjurunde, så opp i studio.
Vinni er godt forberedt, har med både datamaskin med hodetelefon og passende utvalg tegnefilmer så vel som koseteppe og våtservietter. Han påstår han ikke er så flink til å multitaske, men fastslår selvironisk om hverdagslivets utfordringer:
– Folk har klart dette i noen tusener av år.
Nå skal Vinni and The Vagabonds snart ut på lanseringsturné, der fem byer får besøk i det som skal bli mer av en «trang og svett klubbturné», som Vinni kaller det.
– Det er viktig for meg å markere at det er noe annet enn Paperboys.
Men allerede har han 10-15 låtskisser klare til en ny Paperboys-skive, og er klar som et egg for å gå i gang med det.
– Jeg vil være i en prosess. Veien er morsommere enn målet. Jeg er så glad i å være i studio og jobbe sammen med mine beste venner, og være i gang.