Hopp til innhold

Vil ha 70 år gammel drapssak gjenåpnet

Innholdet som skulle vises her støttes dessverre ikke lenger.

Filmskaper Stian Trovik mener han har bevis for at motstandsmannen Kai Holst ikke tok selvmord, men ble drept i 1945. Nå vil han at norske myndigheter gjenopptar etterforskningen av den snart 70 år gamle drapssaken.

Motstandsmannen Kai Holsts skjebne står som et av etterkrigstidenes store mysterier i norsk historie. Han ble funnet død i en trappeavsats i Stockholm i juni 1945.

Holst var skutt i hodet og lå med pistolen i hånda. Etter først å ha etterforsket saken som et mord, konkluderte svensk politi med at han tok sitt eget liv. Milorg-mannens familie og venner har aldri akseptert forklaringen, og får nå støtte av filmskaper Stian Trovik. Han har laget en dokumentarfilm som skal avdekke nye sider av mysteriet.

Trovik mener han har funnet klare bevis for at Holst ikke begikk selvmord.

– Konklusjonen i politirapporten som sier at Kai Holst tok sitt eget liv er forfalsket. Svensk politi har aldri trukket noen konklusjon i saken, bortsett fra på forsiden av mappa. Der er det et håndskrevet notat som slår fast at han begikk selvmord. Vi har brukt en skriftekspert som bekrefter at underskriften er forfalsket, og vi har funnet flere andre bevis og indisier som gjør at myndighetene burde åpne saken igjen, forklarer han.

Bygde opp Milorg

Kai Holst var fra Lillehammer og ble 32 år gammel. Av andre motstandsmenn betegnes han som en mann som var overalt, kunne alt og som alltid var til å stole på. Han var en av de mest aksjonsorienterte Milorg-lederne, og gikk alltid med pistol og giftampulle i tilfelle han skulle bli tatt.

Kai Holst

Holst var en av Norges mest markante motstandsmenn under krigen.

Foto: Privat

I 1942 raknet hjemmefronten etter en omfattende aksjon fra Gestapo. Kai Holst var plutselig en av få gjenværende ledere i Milorg, og den eneste som kunne kodene og metodene som hjemmefronten var avhengig av.

På dette tidspunktet sto den norske motstandskampen på vippen, men den ble berget av et fåtall menn med Holst i en sentral posisjon. Holst og den mindre erfarne Jens Christian Hauge, bygde opp Milorg igjen, før Kai Holst måtte flykte til Sverige i 1943 med tyskerne i hælene.

– Han er en var de store Milorg-pioneerene. Holst var en av de som startet organisasjonen og bygde opp det illegale apparatet , sier Arnfinn Moland ved Hjemmefrontmuseet i dokumentaren.

Luguber virksomhet i Sverige

I Sverige jobbet han med å få forsyninger over til den norske hjemmefronten, og Trovik mener det har foregått ting i dette arbeidet som kan ha ført til drapet i 1945.

– For å få forsyninger over til Norge måtte man forholde seg til lugubre miljøer bestående av svartebørshaier og krigsprofitører. Dette er en lite kjent side av krigen, og det er åpenbart at det har foregått mye rart i den norske legasjonen i Stockholm. Det var store verdier i omløp, og Holst var med på avdekke flere svindelforsøk under krigen.

Kai Holst hadde ansvar for grensebasene og driften av disse under krigen. Trovik mener dette kan ha vært med på å forsegle skjebnen hans.

– Etter krigen var over ledet han arbeidet med å legge ned grensebasene. Vi har funnet mistenkelige omstendigheter for drift av basene og frakten over grensa. I denne driften var også svenske myndigheter innblandet, og det er sannsynlig at Holst ville undersøke hvor alle pengene tok veien, mener Trovik.

Stian Trovik

Stian Trovik vil ha Holst-saken gjenopptatt.

Foto: Tone Iversen, NRK

– Vi ble truet til taushet

Han har jobbet med filmen i tre år og sitter på store mengder informasjon om saken. Trovik mener det er uforståelig at et selvmord skal føre til så mange spekulasjoner.

– Man trenger ikke være paranoid for å skjønne at det har skjedd noe rart her. Han ble funnet med pistolen i høyre hånd, selv om han var venstrehendt. Pistolen tilhørte en ansatt ved den norske legasjonen, men ambassaden påsto at det var Holsts. Alle saksdokumenter forsvant fra norske arkiv, så det er mange høyt oppe i systemet som har gjort mye for å hindre etterforskning.

Saken ble en stor sensasjon i både Norge og Sverige, og har i all ettertid vært gjenstand for hyppige spekulasjoner.

To norske motstandsmenn ville reise til Sverige for å etterforske mysteriet rundt sin tidligere kampfelle, men fikk beskjed av sine overordnede om at de ville miste livet om de reiste. Senere ble også Holst sin svoger, generalmajor Ole Otto Paus, oppfordret av forsvarssjefen om å la saken ligge død.

Kai Holst dødsfall

Faksimile fra Aftenposten der konklusjonen er selvmord.

Kai Holst familie er ikke overrasket over avsløringene i serien og har aldri vært i tvil om at motstandsmannen ikke tok sitt eget liv.

– Familien ble truet til taushet, så det er jo tydelig at det var noen som gikk langt for å legge lokk på hendelsene. Vi tror at det er noen som vet mer om hva som skjedde, men nå begynner det og tynnes ut i rekkene over de som sitter på informasjonen, sier Kari Høgseth, som er niesen til Kai Holst.

Vil ha krigshistorien omskrevet

Svensk politi manglet selvmordsmotiv i etterforskningen, men fikk dette av den norske legasjonen som spilte en aktiv rolle i bevisføringen. En skrantende helse og et intenst press under krigen ble oppgitt som grunn, men Trovik mener at historien nå må omskrives.

– Det er en skandale og en skam mot innsatsen til Kai Holst at selvmord fortsatt står som den offisielle dødsårsaken. Holst var en mann som gjorde mye for frigjøringen av Norge, så det er på høy tid at man oppdaterer faktaene rundt saken.

Trovik har ikke klart å finne ut av nøyaktig hva som skjedde og mener mørkleggingen har vunnet. Men hvem som drepte Holst er heller ikke det viktigste for den engasjerte filmskaperen.

– Kai Holst ble drept og det har vært begått en urett som har fått stå uimotsagt i snart 70 år. Nå det er på høy tid at noen tar tak i dette og gir en oppreisning til Holst og hans etterlatte, oppfordrer Trovik.

Kulturstrøm

  • Nynorsk litteraturpris til Edvard Hoem

    Edvard Hoem er tildelt Nynorsk litteraturpris 2023 for boka Husjomfru.

    Prisen er på 50 000 kroner og blir tildelt på landsmøtet til Noregs Mållag i helga.

    Litteraturprisen er blitt delt ut sidan 1982, og saman med mållaget er det Det Norske Samlaget og Det Norske Teatret som står bak prisen.

    Husjomfru av Edvard Hoem
  • Tre norske er nominert til Nordisk Råds barn- og ungdomslitteraturpris

    Grøssaren «Udyr» av Ingvild Bjerkeland og høgtlesingsboka «Oskar og eg» av Maria Parr og illustratør Åshild Irgens nominert frå Noreg.

    I tillegg er Saia Stueng frå Karasjok nominert for ungdomsromanen «Hamburgerprinseassa – Eallá dušše oktii» i kategorien for det samiske språkområdet.

    Totalt 14 nordiske biletebøker, barnebøker og ungdomsromanar nominerte til Nordisk råds barne- og ungdomslitteraturpris 2024.

    Fleire av dei nominerte tek for seg eksistensielle spørsmål om livet og døden. Eit anna tema som går att er menneska sin relasjon til naturen.

    Vinnaren vert offentleggjort 22. oktober.

    Montasje forfatterportrett Maria Parr og coveret til barneboka Oskar og eg
    Foto: Samlaget/Jula Marie Nagelstad
  • Tungtvann feirer 25-årsjubileum i Operaen

    I år er det 25 år siden Tungtvann slapp sin første EP «Reinspikka Hip Hop».

    Det feirer de med å opptre på Operaen i Oslo.

    15. september blir det nemlig nordnorsk rap på menyen i hovedstadens storstue. Kringkastingsorkestret (KORK) blir også med på feiringen.

    I tillegg er hiphop-profiler som Petter, Jaa9 & OnklP, Lars Vaular, Oscar Blesson, Tyr, Grim Pil og Rambow invitert til jubileet.

    – Med den line-upen vi har så lurer jeg på om operaen er stor nok til å huse oss, sier Jørgen Nordeng i en pressemelding.

    – Sånn rent publikumsmessig, understreker han.

    Nordnorske Tungtvann er regnet for å være de første til å lykkes med rap på norsk.

    – Da vi begynte var det for å bevise at det gikk an. Vi følte at det meste vi hadde hørt av norsk rap ikke hørtes ut som hiphop, sier Nordeng.

    Arrangementet er i regi av Bodø2024.

    – Grunnen til at vi ønsker å gjøre det i Oslo, som den eneste produksjonen vi gjennomfører der, er at dette fenomenet funker på norsk takket være nordlendinger. Da gir det mening å ta det til hovedstaden, forteller programsjef Henrik Sand Dagfinrud

    Tungtvann opptrer på operaen 15. september
    Foto: Tarjei Krogh