Vil gjøre om på kunsterlønnen

Kunstnerlønnen fratar kunstnerene mulighet til å tjene penger ved siden av den garanterte lønnen, sier kulturminister Anniken Huitfeldt.

Nå vil kulturministeren endre ordningen.

Kulturminister Anniken Huitfeldt

Hun vil endre ordningen med kunstnerlønn.

Foto: Junge, Heiko / Scanpix

I år betaler staten 107 millioner kroner i lønn til norske kunstnere gjennom garantiinntektsordningen - populært kalt kunstnerlønn. Ordningen setter grenser for hvor mye kunstneren kan tjene ved siden av.

Nå vil hun gjøre om på ordningen, og erstatte deler av den med en stipend.

Hør saken i Kulturnytt:

– Vi har ambisjoner om å foreslå endringer i løpet av våren, sier Huitfeldt.

Kan tjene maks 79.000

Bakgrunnen er den såkalte avkortingsregelen. Den sier at kunstnere bare kan tjene 79.000 kroner ved siden av garantiinntekten før deler av grunnstøtten faller bort.

– Dette fungerer i for stor grad som en slags inntektsgrense for en del kunstnere. De tjener da 79.000 kroner, selv om de har mulighet til å selge bildene sine dyrere, sier Anniken Huitfeldt.

– Det skal i større grad lønne seg å selge kunsten, legger hun til.

Bedre hverdag

Lise Stang Lund

Kunsthåndverker Lise Stang Lund.

Foto: Lise Stang Lund

Organisasjonen Kunstnernettverket er glade for at kulturministeren signaliserer endringer i garantiinntektsordningen.

– Dette har vært debattert i flere tiår. Man har lurt på når øksa skal falle. Jeg tror kunstnere som har dette stipendet vil få en bedre hverdag, sier kunsthåndverker Lise Stang Lund.

Kunstnernettverket har laget et alternativ, som de har lagt fram for kulturdepartementet. De foreslår at kunstnerne bare skal få støtte i ti år av gangen, og kunne tjene så mye de vil ved siden av. I tillegg vil de ha et eget seniorstipend for de over 57 år.

– For oss er det viktig med langsiktighet, sier Lund.

Redde kunstnere

Norske billedkunstnere synes ikke dette er en god idé. Hilde Rognskog er styreleder. Og hun mener at garantiinntekten gir kunstnerne mulighet til å planlegge litt langsiktig.

– Jeg tror kunstnerne er redde for at en så viktig ordning, som har eksistert i 40 år, skal bli utradert på noen få uker, sier hun.

Kulturstrøm

  • – Oppriktig og personlig portrett

    – Et fengende rot av en dokumentarfilm, skriver Filmpolitiet i anmeldelsen av «MATANGI / MAYA / M.I.A.». Filmen forteller historien om hvordan artisten Maya ble rapper og popstjerne. Hun er immigrant fra Sri Lanka og datter av en sentral skikkelse i den tamilske motstandsbevegelsen. Det har gitt henne drivstoff i karrieren i den kommersielle popbransjen, skriver anmelder Sigurd Vik.

    Artisten Maya
    Foto: Another World Entertainment
  • Norske 3D-klær først i verden

    Den norske digitale kleskolleksjonen «Neo-Ex» er de første klærne som kun kan brukes digitalt. – Vi ønsker å utforske hvordan mote kan eksistere i den digitale fremtiden, sier Ingeline Gjelsnes, markedssjef i Carlings til Melk & Honning. Alle inntektene fra den digitale kolleksjonen går til den veldedige stiftelsen WaterAid for å rette søkelyset på det store vannforbruket i moteindustrien.