«Ved som vitenskap og lidenskap». «En bibel for vedfrelste». «Livet gjennom en kubbe ved?» Kanskje litt tørr, men denne finurlige boka om vedhogst kan beskrives i flere vendinger. Sannheten er at den selger i haugevis, og topper nå alle forlags bestselgerlister for generell litteratur, foran både Zlatan, Steve Jobs og Åge Aleksandersen.
«Hel ved. Alt om hogging, stabling og tørking - og vedfyringens sjel» er kommet ut i sjette opplag på til sammen 44.000 eksemplarer. Til sammenligning har Knausgårds «Min kamp 5» kommet ut i 55.000 eksemplarer.
– Ved er en fornuftsbasert nødvendighet for veldig mange. Dette handler ikke bare om peiskos, sier forfatteren Lars Mytting.
Oppvarmingen av Norge
Forfatteren har kalt boka et portrett av norsk vedfyringstradisjon. Han tegner kulda og varmen, forteller hvilke trær som brenner best og hvilket utstyr man bør bruke i vedskogen.
Omtrent 500.000 husstander i Norge har vedfyring som den viktigste oppvarminga om vinteren. Av den grunn mener Mytting det er viktig å snakke om ved som energi.
– Det er oppvarmingen av Norge vi snakker om. Dette er et tema det er viktig å vite noe om, sier han som selv ble idealist på ved og bioenergiens vegne etter å ha skrevet boka.
– Ta elementene mann og kone, bil og tilhenger, motorsag og øks, og legg til 20 liter bensin. På ei ukes arbeid klarer dette laget aleine å skaffe til veie 12.000 kilowatt energi. Det er en rørende liten infrastruktur i forhold til et kraftverk. Uten all vedfyringa i landet hadde kraftledninga vært kneblet i kuldeperiodene.
Vedhogst som terapi
Mytting hogget ved i fire år i forkant av utgivelsen av boka for å få det rett. Han stablet riktig og galt, fyrte med flere forskjellige tresorter, og håndterte verktøy av diverse kvaliteter for å opparbeide seg den riktige kunnskapen om vedbruk.
– Jeg har gjort ting både riktig og feil med vilje. Naboen inspirerte meg til å skrive, men det nytter ikke å spørre vedhoggere til råds. Vil du skrive om hva vedhogst betyr for folk må du se engasjementet og detaljene i det de driver med.
Han beskriver hvilke redskaper som er best å brukenår man hogger ved, og forteller om forskjellige motorsager og hvilke utstyr vi må ha om vi skal klare oss en dag i vedskogen, fra verneutstyr til dopapir.
– Er det terapi i å hogge ved?
– Det er både terapi i at man forbereder seg til neste vinter, at det er et repeterende arbeid, og så er det en sankingen. De fleste som hogger ved kjenner nok blandingen av både velvære og terapi. Men, boksalget er et godt eksempel på er at dette er viktig for folk.
– Et norsk rituale
Litteraturkritiker og kommentator i NRK, Knut Hoem mener det er to teorier bak at ei slik bok topper en bestselgerliste:
– Det ene er at vi lever i et land langt mot nord og har et stort behov for oppvarming og fyring. Det er bare noen generasjoner siden vi utelukkende fyrte med ved. Sånn sett er det ikke noe rart. Det ligger i ryggmargen i enhver norsk familie, på samme måte som brødbaking. Det er et norsk rituale, sier han.
Den andre er en forlagstrendsforklaring. Boka om ved ligger i et landskap av historiefortelling, som er veldig populært akkurat nå.
– Man forteller kulturhistorie med utgangspunkt i en gjenstand. Den gjenstanden kan være konkret, for eksempel ved eller fjell, som boka «Bergtatt: Fjellenes historie og fascinasjonen for det opphøyde». Eller den kan være mere abstrakt, som søppel. Et eksempel er boka «Skitt. Mennesket, møkka og kulturen», sier han og føyer til at denne type bøker gjerne blir passende samtaleemne når unge, velutdannede mennesker møtes på barer på Manhatten og Brooklyn etter jobben.
- Les Knut Hoems blogg her:
Vis meg din stabel...
Men fra Manhatten og tilbake til skauen. For norske vedhoggere hogger ikke på måfå. En vedstabel sier gjerne noe om hvem du er.
– Med litt trening får du et visst inntrykk av hvilke folk du har med å gjøre ved å se på vedstabelen, ja. Særlig på sammenraste stabler. Men, jeg har gjort noen unntak for småbarnsforeldre, sier Lars Mytting, som også har gjort et unntak for seg selv.
– Jeg har vært så opptatt av å skrive bok at jeg nå har den verste vedstabelen av alle. Jeg har muggen ved som ligger i ei røys. Året før jeg begynte skrivearbeidet hadde jeg knallfine stabler med perfekt knusktør ved. Men, nå skal det bli bedre igjen, bedyrer forfatteren.
Ingen stabel: Ingen ektemann
Fra boka: På slutten av 1800-tallet var det et kjerringråd blant gifteklare jenter i den skogkledde delstaten Maine i USA å se an potensielle ektemenn utfra hvordan de stablet ved. Fenomenet var oppsummert i et amerikansk ukemagasin ved denne fasiteten: