Hopp til innhold

Vis meg din stabel...

En bok om stabling, tørking og fyring av ved topper bestselgerlistene for alle forlag.

Vedstabel

Vis meg din stabel, og jeg skal si deg hvem du er. Hvordan man stabler ved er ikke utbetydelig, ifølge forfatteren av boka «Hel ved».

Foto: Vikene, Solveig / SCANPIX

Lars Mytting

Forfatter Lars Mytting

Foto: Erik Lindholm Hansen

«Ved som vitenskap og lidenskap». «En bibel for vedfrelste». «Livet gjennom en kubbe ved?» Kanskje litt tørr, men denne finurlige boka om vedhogst kan beskrives i flere vendinger. Sannheten er at den selger i haugevis, og topper nå alle forlags bestselgerlister for generell litteratur, foran både Zlatan, Steve Jobs og Åge Aleksandersen.

«Hel ved. Alt om hogging, stabling og tørking - og vedfyringens sjel» er kommet ut i sjette opplag på til sammen 44.000 eksemplarer. Til sammenligning har Knausgårds «Min kamp 5» kommet ut i 55.000 eksemplarer.

– Ved er en fornuftsbasert nødvendighet for veldig mange. Dette handler ikke bare om peiskos, sier forfatteren Lars Mytting.

Oppvarmingen av Norge

Forfatteren har kalt boka et portrett av norsk vedfyringstradisjon. Han tegner kulda og varmen, forteller hvilke trær som brenner best og hvilket utstyr man bør bruke i vedskogen.

Omtrent 500.000 husstander i Norge har vedfyring som den viktigste oppvarminga om vinteren. Av den grunn mener Mytting det er viktig å snakke om ved som energi.

Det er ikke noe tull med en vedstabel. Den taper seg ikke på børsen. Den ruster ikke. Den tar ikke ut skilsmisse. Den bare står der og gjør én eneste ting - venter på vinteren.

Lars Mytting

– Det er oppvarmingen av Norge vi snakker om. Dette er et tema det er viktig å vite noe om, sier han som selv ble idealist på ved og bioenergiens vegne etter å ha skrevet boka.

Øks i kubbe

Hvilken ved du velger å fyre med er ikke ubetydelig.

Foto: Bendiksby, Terje / SCANPIX

– Ta elementene mann og kone, bil og tilhenger, motorsag og øks, og legg til 20 liter bensin. På ei ukes arbeid klarer dette laget aleine å skaffe til veie 12.000 kilowatt energi. Det er en rørende liten infrastruktur i forhold til et kraftverk. Uten all vedfyringa i landet hadde kraftledninga vært kneblet i kuldeperiodene.

Vedhogst som terapi

Mytting hogget ved i fire år i forkant av utgivelsen av boka for å få det rett. Han stablet riktig og galt, fyrte med flere forskjellige tresorter, og håndterte verktøy av diverse kvaliteter for å opparbeide seg den riktige kunnskapen om vedbruk.

– Jeg har gjort ting både riktig og feil med vilje. Naboen inspirerte meg til å skrive, men det nytter ikke å spørre vedhoggere til råds. Vil du skrive om hva vedhogst betyr for folk må du se engasjementet og detaljene i det de driver med.

Han beskriver hvilke redskaper som er best å brukenår man hogger ved, og forteller om forskjellige motorsager og hvilke utstyr vi må ha om vi skal klare oss en dag i vedskogen, fra verneutstyr til dopapir.

– Er det terapi i å hogge ved?

– Det er både terapi i at man forbereder seg til neste vinter, at det er et repeterende arbeid, og så er det en sankingen. De fleste som hogger ved kjenner nok blandingen av både velvære og terapi. Men, boksalget er et godt eksempel på er at dette er viktig for folk.

– Et norsk rituale

Folk glemmer sine skolekamerater, sine ferieturer og favorittleker - men aldri ovnen i et barndomshjem. Bare den kunne tine en blaut tolvåring som hadde lekt en hel februardag. Hver kveld det samme minnet: Blåmørket som la seg over snøvinteren mens raggsokkene dryppet og freste mot støpejernet. Ikke for nær, ikke for langt unna. Sitte der og få varmen i seg, fra en ovn som glødet med åpen trekk og kastet ildskjære utover plankegulvet.

Lars Mytting
Mann svinger øks

Det ligger mye terapi i å hogge ved.

Foto: Bendiksby, Terje / SCANPIX
Knut Hoem

Knut Hoem

Foto: NRK

Litteraturkritiker og kommentator i NRK, Knut Hoem mener det er to teorier bak at ei slik bok topper en bestselgerliste:

– Det ene er at vi lever i et land langt mot nord og har et stort behov for oppvarming og fyring. Det er bare noen generasjoner siden vi utelukkende fyrte med ved. Sånn sett er det ikke noe rart. Det ligger i ryggmargen i enhver norsk familie, på samme måte som brødbaking. Det er et norsk rituale, sier han.

Den andre er en forlagstrendsforklaring. Boka om ved ligger i et landskap av historiefortelling, som er veldig populært akkurat nå.

– Man forteller kulturhistorie med utgangspunkt i en gjenstand. Den gjenstanden kan være konkret, for eksempel ved eller fjell, som boka «Bergtatt: Fjellenes historie og fascinasjonen for det opphøyde». Eller den kan være mere abstrakt, som søppel. Et eksempel er boka «Skitt. Mennesket, møkka og kulturen», sier han og føyer til at denne type bøker gjerne blir passende samtaleemne når unge, velutdannede mennesker møtes på barer på Manhatten og Brooklyn etter jobben.

Vis meg din stabel...

Vedstabel

«Hel ved. Alt om hogging, stabling og tørking - og vedfyringens sjel» er kommet ut i sjette opplag på til sammen 44.000 eksemplarer.

Foto: Bendiksby, Terje / SCANPIX

Men fra Manhatten og tilbake til skauen. For norske vedhoggere hogger ikke på måfå. En vedstabel sier gjerne noe om hvem du er.

– Med litt trening får du et visst inntrykk av hvilke folk du har med å gjøre ved å se på vedstabelen, ja. Særlig på sammenraste stabler. Men, jeg har gjort noen unntak for småbarnsforeldre, sier Lars Mytting, som også har gjort et unntak for seg selv.

– Jeg har vært så opptatt av å skrive bok at jeg nå har den verste vedstabelen av alle. Jeg har muggen ved som ligger i ei røys. Året før jeg begynte skrivearbeidet hadde jeg knallfine stabler med perfekt knusktør ved. Men, nå skal det bli bedre igjen, bedyrer forfatteren.

Ingen stabel: Ingen ektemann

Fra boka: På slutten av 1800-tallet var det et kjerringråd blant gifteklare jenter i den skogkledde delstaten Maine i USA å se an potensielle ektemenn utfra hvordan de stablet ved. Fenomenet var oppsummert i et amerikansk ukemagasin ved denne fasiteten:

Kulturstrøm

  • Ingen nordmenn har klart det etter dem

    Lørdag 19.oktober 1985 ringte telefonen i leiligheten der Morten, Magne og Pål bodde i London. Det var med beskjeden om at låta deres Take On Me hadde nådd 1.plass på den amerikanske Billboard Hot 100-lista. Nå hadde a-ha den singelen som var mest spilt på radioer og mest kjøpt av folk i hele USA. Etter det har ingen nordmenn hatt musikk på toppen av den listen!

    -Vi startet på toppen sier Magne Furuholmen i intervjuet du kan høre i Musikklivet, og denne endret alt.

    Take On Me startet som "The Juicy Fruit Song", med bare melodien og riffet til Magne og Pål i deres første band Bridges. Mortens sang på refrenget er inpirert av Richard Strauss «Also sprach Zarathustra». Tempoet er like raskt som en moderne technolåt. Og videoen med tegneseriesekvensen var banebrytende, og ofte etterlignet siden.

    40 år senere listes Take On Me fortsatt opp blandt popens beste låter. Riffet gjør sangen gjenkjennlig på få sekunder. Og fortsatt er det nesten umulig å synge som Morten på refrenget, som går over 2 1/2 oktav.
    - Den var ikke laget for å være noen sing-a-long, forteller Magne i Musikklivet.

    Morten Harket, Magne Furuholmen og Paul Waaktaar-Savoy
    Foto: Michael Ochs Archives / Getty Images
  • – Bare så vidt han er en artist

    Flo Rida (46) er for mange unge studenter selve lyden av barndommen deres, og torsdag kveld opptrådte han i Norge.

    Han byr på nostalgi – ikke ulikt nylig norgesaktuelle Pitbull, en annen 2010-tallshelt innen partymusikk fra Florida.

    Og nostalgi selger tydeligvis: Amerikanerens konsert på studentfestivalen Uka – Norges største kulturfestival – ble fullstendig utsolgt.

    Men var det kveldens forestilling verdt de 800 kronene som hver student punget ut med? Overhode ikke, mener NRK P3s anmelder Even Samir Kaushik.

    Flo Rida på UKA 2025 i Dødens dal, Trondheim
    Terningkast 2 Konsert

    «Minimal innsats og gigantisk gevinst»

    ANMELDELSE: Flo Rida på Uka

  • Tidligere Kiss-gitarist er død

    Familien bekrefter til Variety at Ace Frehley er død, 74 år gammel. Litt tidligere meldte TMZ at han lå i respirator etter hjerneblødning.

    Frehley fikk en hjerneblødning etter at han falt i studio for et par uker siden.

    Frehley var med å starte Kiss i 1973, sammen med Gene Simmons, Paul Stanley og Peter Criss, Bandet som er kjent for pyro, ansiktssminke og kostymer.

    Kiss fikk ordentlig suksess da de ga ut konsertalbumet Alive! i 1975. Ace Frehley forlot bandet i 1982, men ble gjenforent med bandet i en periode på midten av 90-tallet.

    Han har holdt flere solokonserter i Norge, blant annet på Rockefeller i Oslo i 2015.

    En gruppe mennesker med masker som spiller instrumenter på en scene
    Foto: PAUL WARNER / AP / NTB