Kranes konditori
Utdrag fra foredraget
Cora Sandel er ujevn – langt fra alt hun har skrevet fortjener oppmerksomhet, for eksempel er hennes siste roman Kjøp ikke Dondi, som hun selv anså for sin beste, etter min mening svak – men også nobelprisvinneren Undset har skrevet mindre gode ting. Noe av forklaringen kan kanskje ligge i at Sandel har skrevet relativt lite, og noen av tekstene bærer preg av å være forsøk, raske skisser for å tjene penger, snarere enn gjennomarbeidet og varig litteratur.
Men når det gjelder det beste – Alberte-trilogien, Kranes konditori og noen av novellene – er hun en norsk og europeisk forfatter av klasse.
Om å være menneske
Cora Sandel er en fremragende personskildrer, og hun lar sine personer framtre både gjennom en omgivelse, et miljø, og gjennom hva vi kan kalle tilstandsbeskrivelser, det vil si via tanker, følelser, sanseinntrykk og erindringer. Hennes personer er – eller føler seg – ofte alene i verden, og ensomheten blir fremhevet ved at personene gjerne inngår i et slags komplisert avstandsfelleskap med andre mennesker.
Sandels tekster er, kan vi si, dypest sett sosiale, de utgjør et slags utprøvende rom eller felt for hvordan man er eller blir et menneske. Ubehaget ved å være et menneske, i betydningen å få det hun et sted kaller ”en smertelig bevissthet om sin egen person”, inngår i denne refleksjonen. Sandel er heller ikke fremmed for de groteske detaljene, og når hun beskriver ansikter og kropper, er det ikke sjelden det er det avskrekkende og frastøtende som hentes fram. Hør for eksempel på denne beskrivelsen, fra en novelle med den tilforlatelige tittelen ”Amors veie”: ”Severines munn er stor og tannløs, med blå, utoverbrettede leber. Den er som et omfangsrikt hull i Severine. Ut av det flyter hennes tale.”
Lort-Katrine
I Cora Sandels første novellesamling (En blå sofa, 1927) inngår en liten fortelling, nærmest en erindringsskisse, ved navn “Lort-Katrine”, som viser noe av det komplekse sosiale samspillet som preger mange av hennes arbeider. Novellen handler om personen kalt Lort-Katrine. Hun er, som vi kan høre av navnet, en av Sandels mange utstøtte kvinner, et av de upåaktede og vanskelige liv som lever i skyggen av de synlige og vellykkede.
Det er de utstøtte, hjemløse og anonyme som gjemmes og glemmes til fordel for de oppmerksomhetssøkende og synlige. Hos Sandel er kanskje det fremste eksemplet på slike liv ikke absolutte outsidere som Lort-Katrine, men snarere dem som bare alltid har blir stående i skyggen, slik vi for eksempel får beskrevet det i følgende ord, fra novellen ”Et lite avdrag”: “Hun var av dem intet hender med, intet utover fødsel, hverdagsliv og død. Det er ikke noe iveien med dem. De kan bare ikke holde seg fremme, ikke gjøre seg gjeldende, ikke gripe til i rette øyeblikk. Griper de til, er det gjerne aldeles galt.”
Hør hele foredraget torsdag 1. desember kl 13.03 og 21.30 eller lørdag 3. desember kl 07.03, i P2!
Tone Selboe
er professor i litteratur ved Universitetet i Oslo
