Felles for alle drapssakene er at gjerningspersonen ble henrettet.
Torgrim Sørnes, jobber som overlege ved fødeavdelingen ved Akershus Universitetssykehus. Han har skrevet i alt to bøker om nordmenn nordmenn som ble henrettet.
- Les også:
Dystre kvinne-skjebner
Liket ble funnet her i Åsnes.
Foto: NRK/Rettsmedisinsk instituttBlant historiene som fortelles, er den om Anna Østmo – som i 1783 ble halshugget for å ha drept to av sine nyfødte barn.
Mer enn 200 år etter sin død ble hun rikskjendis i fjor høst, da hennes hodeløse skjelett ble funnet under arbeidet med en sykkelsti på Flisa.
- Les også:
- Les også:
Hodet var blitt satt på staur ved retterstedet. Sørnes var ifølge med på å bekrefte identiteten hennes med de opplysningene han hadde gravd frem under arbeidet med boken, blant annet ved å gå gjennom dommene mot henne fra tre datidige rettsinstanser.
Retten dømte henne til døden for «fødsel i dulgsmål», en gammel straffeparagraf for kvinner som fødte i skjul med det resultat at barnet døde. Hun ble halshugd og gravlagt ved retterstedet.
– Praksisen var slik at barnemordere ble halshugd. Kroppen ble gravlagd, mens hodet ble satt på en staur. Her skulle det henge til det ramlet ned av seg selv og det kunne ta flere år, sier Sørnes til NRK.
Flere henrettelser
Sørnes har tidligere gitt ut boken «Ondskap: De henrettede i Norge 1815 – 1876», i 2009. Nå følger han opp denne boken med «Uten nåde», der han tar for seg de neste 40 årene av Norgeshistorien mørke sider, perioden fra 1783 til 1814.
Boken utgis på Schibsted forlag, som beskriver hvordan Sørnes gjennom de uhyggelige historiene tegner et bilde av Norge som er lite kjent fra før: «Her får vi innblikk i miljøer som er preget av den dypeste fattigdom», heter det fra forlaget.
