Sexy symposium

Før helgen åpnet Henie Onstad Kunstsenter en separatutstilling med kunstneren Lene Bergs arbeider.

Lene Berg er en markant og etter hvert svært anerkjent norsk kunstner. Hun er utdannet filmregissør fra Dramatiska institutet i Stockholm, og bor og arbeider i Berlin og New York.

Stalin på Folketeaterbygningen

Fire år har gått, men mange av oss husker fremdeles oppstyret hun skapte da hun ønsket å henge et veldig banner med Picassos tegning av Josef Stalin på Folketeaterbygningen på Youngstorget i Oslo.

Bråket startet da daværende partisekretær Martin Kollberg rett og slett nektet henne å gjøre dette.

Åtte tyske prostituerte

På Henie Onstad Kunstsenter viser Berg en liten håndfull arbeider, og som et hovedverk i utstillingen lanseres en flunkende ny film med tittelen Kopfkino.

I filmen blir vi som betrakter invitert til å bivåne et slags symposium, der åtte tyske kvinner snakker om sitt yrke som prostituerte med sadomachochisme som spesialitet.

Med latter, innlevelse og humor forteller de om sin evige streben etter å virkeliggjøre andre menneskers seksuelle – og ofte ikke så lite bisarre fantasier og drømmer.

Kvinnene sitter på rekke og rad alle sammen bak et langbord som bugner av de deiligste oster, skinker og store overdådige fruktfat. De drikker vin av vakre krystallglass.

Nattverdsaktig motiv

De er utkledd som noen av de mer stereotype seksuelle klisjeene; Den kvinnelige generalen i uniform, sirkusdirektøren, prinsessen, skolepiken, det er kvinner i lakk og lær med eller uten hundehalsbånd, det er den tilårskomne kvinnen med korsett, blonder og pels.

Både det frodige bordet og de vakre, strålende og sterkt pyntede damene skaper et meget maleriske motiv, som komposisjonelt åpenbart henter inspirasjon fra nattverdsfremstillinger gjennom tidene.

Utforsker konvensjonelle forestillinger

Gjennom hele sin karriere har Lene Berg vært opptatt av å utforske, og ta hull på konvensjonelle forestillinger og myter knyttet til ulike fenomener og strømninger.

Med Kopfkino tegner hun et helt annet bilde av den prostituerte enn det vi er vant til å forholde oss til. Dette er ikke utnyttede, stakkarslige horer, som ikke vet hva de gjør med seg selv: det er sterke kvinner med et bevisst forhold til sin egen kropp, sin lyst og sitt virke.

Fiksjon eller virkelighet

Et spørsmål som tidlig reiser seg mens man sitter og ser, er om dette er virkelige prostituerte eller skuespillere. En liten titt i katalogen gir raskt svar; Tross den sterkt teatralske og iscenesatte settingen er dette virkelige prostituerte som forteller om sine egne erfaringer.

Denne forvirringen hos betrakteren er i høyeste grad tilsiktet fra Lene Bergs side; hun ønsker å viske ut grensene mellom det fiktive og det dokumentariske, for å understreke det konstruerte i dette skillet.

Vi spiller ustanselig roller i virkeligheten, og en dokumentar vil alltid være preget av diktning og iscenesettelse, det er ingen tvil om at litteraturens påstand ”slik kunne det vært” kan ha like mye sannhet i seg som historiens ”slik var det.”

Myten om den lykkelige horen

Noen vil kanskje innvende at Lene Berg gjennom denne filmen bare erstatter en myte med en annen; forestillingen om den lykkelige horen er heller ikke akkurat ny, men likevel er det vel få av oss som faktisk tror på en slik glad grossist i kropp.

Det er derfor interessant å høre kvinnene selv fortelle. Lene Berg mener nok på ingen måte å komme med noe innlegg i en prostitusjonsdebatt; hun mener ikke å hevde at det å selge kroppen sin er en ren dans på roser, og det er heller ikke en slik oppfatning man sitter igjen med etter å ha sett filmen.

Men kanskje kan filmen bidra til å nyansere vårt forhold til dette en smule.

Den usynlige filmen i vårt indre

Lene Berg er ikke slik jeg opplever det interessert i prostitusjon som et politisk spørsmål. Hun er ganske enkelt interessert i disse sterke, uvanlige fortellingene.

Hun er på jakt etter den usynlige filmen som utspiller seg i vårt indre; både slik hun gjennom sitt arbeid skaper bilder hos oss, men også den Kopfkino (hodefilmen) som den seksuelle fantasien er, og som de prostituerte lever av å igangsette.

Grensen mellom det vidunderlige og det motbydelige

Seksualitet er jo et utrolig spennende tema; med den hårfine grensen mellom det vidunderlige og det motbydelige.

Med filmen får Berg oss til å sette spørsmålstegn ved en tradisjonell forestilling knyttet til kvinnen som en passiv mottakene gjenstand for begjær, ikke som den som selv begjærer.

Tvinger oss til å revurdere våre holdninger

Utstillingen på Henie Onstad Kunstsenter gir et avgrenset men spennende innblikk i Lene Bergs ansporende og interessante kunstnerskap. Dette er en utstilling og en film som tvinger oss til å gruble over – og revurdere våre holdninger.