Satyricons mørke endetid

Nett-tv: Sigurd Wongraven forteller om den nye plata og tur til India hos Christian Strand i programmet iKveld!

Nett-tv: I kveld 28.10.08: Sigurd Wongraven snakker mer om Satyricons suksess

– For å beholde sting og bitt og skarpe klør må man flytte videre, ellers blir man i repetisjonen. Noen mener det er et faremoment i progresjon, men vi glemmer ikke vår bakgrunn.

Dystre tider

Satyr, Sigurd Wongraven, sitter mørkkledd og kortklipt i en sort sofa for å snakke om dystre tider.

For når Satyricons syvende plate heter «The Age of Nero», en tittel som «falt ham plutselig inn» etter at de åtte låtene var ferdige, så bringer det tanker inn på endetid og apokalypse. For tyrannen Nero skulle ifølge legenden vende tilbake som en forløper til Anti-Krist.

Satyr skrev sangene alene på en hytte, beliggende på toppen av et fjell. Det ga ham et dypt fokus i skrivingen, og var en intens måte å jobbe på.

Rykket nærmere

– Det er en metaforisk side til det, ja, utover at nero betyr svart på italiensk: En hypermoderne, sjeldent mektig nasjon ble brakt i kne av én keiser og hans dekadense og galskap. Er det ikke det vi driver med selv nå? Den verdenen jeg ser rundt meg, med krig på hvert kontinent, naturkatastrofer og religiøse og kulturelle konflikter, er en verden i ferd med å dukke under, sier Satyr alvorlig.

– For meg er myten om apokalypsen gått fra å være en fascinerende rockegreie til å rykke litt nærmere. Som kunstner påvirker det tankesettet mitt, mitt syn på egen eksistens. Det blir en tung, mørk følelse som gir mest utslag i musikken, sier han til NTB.

Først musikken

Musikken skriver han først, det er den som er det mest personlige for ham. Så tekstene, som han vil skal være om ikke-verdslige temaer. Da tar 32 år gamle Satyr utgangspunkt i seg selv som 14 år gamle Sigurd, musikkfan på Nesodden.

– Tekster som jeg forsto og tolket i bilder, likte jeg. Men samtidig likte jeg ikke at artisten snakket for mye om hva de betød, det var som å bli fratatt min egen virkelighetsoppfattelse. All form for kunst skal være en form for hverdagseskapisme, en flukt som tilbyr noe større enn livet selv, sier han, før han henter seg selv tilbake:

– Satyricon skal være god metalrock, ikke mer komplisert enn det. Men samtidig skal det være større enn en mandag morgen.

Satyricon har aldri vært redd for å prøve nye ting, eller snu og vende tilbake for den saks skyld.

– Vi er et av de største i verden innen ekstremmetal, det er en rolle vi har enten vi vil det eller ei. Vi er bevisst ansvaret, men gjør dette for vår egen del, sier Satyr.

Dyrke enkelhet

«The Age of Nero» er foreløpig beskrevet som et muskuløst album, mens Satyr selv kaller den en billedlig, visualiserende skive som også er autoritær og sammensatt.

– Vi er et band som synes det er kult å bryte ut av formen og prøve andre ting. Selv om disiplin må ligge bak god metal, og det må være en tung overbevisning og kraft som ligger bak, så gjelder det å få det komplekse til å fremstå som enkelt. Det er et av prinsippene våre, også når vi utvikler oss videre: At det enkle skal få fullt spillerom. Det er mye kludring i metalsjangeren i dag. Vi ønsket å dyrke det enkle, og forsterke den rå kraften; ikke tenke på hva vi kunne legge til, men rendyrke gullkornene, sier Satyr.

Han siterer AC/DCs Brian Johnson som sier at alle tror de kunne laget «Smoke on the Water»-riffet selv, men det kunne de ikke. Det handler om å la lytterne føle en tilgjengelighet, mener Satyr.

– Hva husker folk av «Carmina Burana»? Jo, den ene enkle melodien. Sånn tenker jeg når jeg lager metal også. Gi dem råmalt grovbrød, ikke bryllupskake, sier han med et skjevt smil.

Én på norsk

Interessen er stor fra utenlandsk metalpresse, konstaterer han fornøyd, om enn i samme jevne tonefall. Det ligger an til flere forsider.

Syv låter er på engelsk, den åttende – og siste – er på norsk og heter nettopp «Den siste». Det er den første norsktekstlige låten fra Satyricon på 12 år.

– Vi har aldri sluttet å skrive på norsk, men gjør det når det faller naturlig, slik det var på de første tre skivene vi gjorde. Det ville vært rart med norsk tekst til «Fuel For Hatred», akkurat som det var gitt at «Den siste» ble på norsk.

Når «The Age of Nero» slippes 3. november er Satyricon på turné til India der de gjør tre konserter under The Great Indian Rock Festival. Så er det hjem til Norge og fire konserter, før Europa og Storbritannia står på turnéplanen før jul, før ferden fortsetter til USA og Australia og varer helt til april.