Hopp til innhold

- Det føltes som om noen pirket borti sjelen min

Charter-Hilde måtte tatovere foten før berøringsangsten slapp taket.

Hilde Skovdahl sammen med tatovøren Pero

Hilde Skovdahl sammen med Pero, som står bak realitystjernens første (og etter eget sigende, siste) tatovering. - Pero er så snill. Jeg hadde ikke turt å bli tatovert av en som utstråler morskhet, ler Skovdahl.

Foto: Line Snekvik

Charter-Hildes fot

Charter-Hilde har fått tatovert inn våpenskjoldet til Halmstad kommune. I 2006 ble hun utsatt for en bilulykke i den svenske kommunen.

Foto: Line Snekvik/NRK

– Jeg vet ikke hvorfor det var sånn, men jeg kjente voldsomt ubehag hver gang noen rørte borti foten min, sier Hilde Skovdahl (40), kjent fra TV-serien Charterfeber på TV3.

Realitystjernen er søsteren til Morten Skovdahl, mannen som leder TV-serien Ta en Tattoo. Serien har premiere på NRK1 klokken 22.30 i kveld.

Broren overtalte

I går var Hilde en av mange tatoverte gjester som var tilstede under førpremieren på den nye TV-serien.

Det var broren Morten som overtalte Hilde til å legge seg under nålen, en episode vi får overvære i TV-serien.

– Jeg fikk tatovert inn våpenskjoldet til Halmstad kommune i Sverige, fordi det var åstedet for en bilulykke som endret livet mitt, forklarer Hilde.

Hun har fortsatt synlige arr på foten som minner om den fryktelige ulykken.

– Etter at jeg fikk tatoveringen, tåler jeg at noen berører foten min. Det klarte jeg ikke før, sier Hilde.

Ulykken førte til at hun lå på sykehus i et halvt år, og hadde en lang rekonvalesensperiode.

– Jeg satt i rullestol i flere måneder etterpå, og ble sjokkert over hvor dårlig du blir behandlet som handikappet i Norge. Du er usynlig. Jeg fikk kjemperespekt for handikappede etter den episoden, sier Hilde til NRK.no.

(Saken fortsetter under bildet)

Morten Skovdahl og tatovørene

Morten Skovdahl sammen med tatovørene som vi møter i serien.

Foto: Line Snekvik/NRK

– Skjønner at folk blir forfengelige

Det er programleder Morten Skovdahls ønske om å dekke over gamle «ungdomssynder» - to tatoveringer han skammer seg over - som er utgangspunktet for serien Ta en Tattoo.

Seerne blir med mens Skovdahl jakter på den perfekte tatoveringen som kan dekke over de gamle flausene.

Et dommerpanel bestående av kjendiser og fagfolk skal kåre vinnermotivet som vil bli inngravert på programlederens hud. Døtrene Ida og Charlotte sitter også i juryen.

– Det er rart å se seg sjøl på TV, jeg har jo aldri sett det før. Hva skjer med stemmen og de dobbelthakene, spør en halvveis oppgitt, halvveis spøkefull Morten Skovdahl.

Innholdet som skulle vises her støttes dessverre ikke lenger.

Som kreativt overhode i TV-produksjonsselskapet Limelight Productions, er 39-åringen mer vant til å befinne seg bak kamera.

– Jeg har aldri skjønt hvorfor folk maser om hvordan de ser ut på TV, men nå merker jeg jo at jeg blir opptatt av det selv, ler den nyslåtte programlederen, som er overrasket over nordmenns tatoveringsinteresse:

– Det var det jeg ble mest overrasket over, hvor mange som har, eller vurderer å skaffe seg, en tatovering. Det må være opp imot halvannen million nordmenn eller så, tror Skovdahl.

(Saken fortsetter nedenfor bildet)

Morten Skovdahl sammen med døtrene

Morten Skovdahl sammen med døtrene Ida og Charlotte, som også er med i Ta en Tattoo.

Foto: Line Snekvik/NRK

Mer maskulin med tatoveringer


I Ta en Tattoo får seerne også et innblikk i i tatoveringshistorie, og være med når kjente personer legger seg på benken for å la seg tatovere.

Ronnie Ottem

Ronnie Ottem har fått tatovert inn signaturene til de tolv kvinnene han synes er vakrest i verden. Anette Stai, Kathrine Sørland og Aylar Lie er tre av navnene som pryder partyfikserens rygg.

Foto: Line Snekvik/NRK

En av dem er partyfikser Ronnie Ottem.

– Tatoveringer er min største kjærlighet – vel, nest største, korrigerer Ottem etter å ha kastet et raskt blikk på kjæresten Eirik.

I serien får han tatovert inn navnene på de tolv kvinnene han synes er vakrest i verden.

– Jeg har veldig få maskuline trekk, og føler at tatoveringer er med å balansere maskuliniteten min. Mac’er og tatoveringer, det er liksom min greie, ler Ottem.

Hyller Daniel Franck

Festløven har en hel bråte tatoveringer på kroppen, inkludert en av burleskartisten Dita von Teese badende champagneglass, samt oppskriften på yndlingsdrinken Apple Martini.

– Og så har jeg tatovert inn navnet til en hetero kompis jeg er veldig glad i, sier Ottem, og viser fram Daniel Franck-tatoveringen som pryder hans venstre underarm.

Det er særlig en grunn som gjør at snowboard-vennen og Mesternes Mester-vinneren fortjener Ottems hyllest:

– Daniel bidrar til å gjøre meg mer maskulin ved å dra meg med på hytteturer!

Ronnie Ottem

Ronnie Ottem viser fram sin Daniel Franck-tatovering.

Foto: Line Snekvik/NRK

Kulturstrøm

  • Sangtekster har blitt enklere, mer repeterende, aggressive og selvopptatte

    Et team av europeiske forskere har analyserte ordene i mer enn 12.000 engelskspråklige sanger, på tvers av sjangrene rap, country, pop, R&B og rock fra 1980 til 2020.

    Ifølge studien, som ble publiser torsdag, har sangtekster blitt enklere og mer repeterende. Tekstene har også blitt mer aggressive og selvopptatte i løpet av de siste 40 årene, skriver The Guardian.

    En av forskerne bak studien, Eva Zangerle, understreker at sangtekster kan være et «speil av samfunnet», som gjenspeiler hvordan en kulturs verdier, følelser og opptatthet endrer seg over tid. Studien trakk ikke frem hvilke artister funnene gjaldt.

    Sangtekster
    Foto: AP
  • Harvard fjerner bokomslag laget av menneskehud

    Prestisjeuniversitetet Harvard sier de har fjernet menneskehud fra innbindingen av en bok de har hatt i ett av bibliotekene sine i over 90 år.

    I 2014 ble det oppdaget at en bok var bundet inn med huden til en død kvinne.

    Harvard, som regnes som det eldste universitetet i USA, har tidligere utnyttet interessen rundt bokens morbide historie. Da det ble oppdaget at det var brukt menneskehud i innbindingen ble det omtalt som «gode nyheter for både tilhengere av innbinding med menneskehud, bokfantaster og kannibaler». I et blogginnlegg samme år skrev Harvard at praksisen med å binde bøker i menneskehud tidligere hadde vært forholdsvis vanlig.

    (NTB)