– Dere kan ikke bare ta ned Picassos kunst

Picassos etterkommere i Frankrike er bekymret for fremtiden til kunstnerens verker i Regjeringskvartalet.

Flytting av verkene strider mot Picassos ønske og intensjon med kunsten i bygget, mener familien.

– Dere kan ikke bare ta Picassos verker og flytte dem inn i en ny bygning, sier Claudia Andrieu som forvalter rettighetene til Picassos arvinger.

Hør hele innslaget i Kulturnytt her.

– Vi mener at bygget ikke må rives. Kunsten er ment for denne bygningen og ikke noen annen, sier en oppgitt Andrieu. Nå vil familien å delta i diskusjonen om fremtiden til Regjeringskvartalet.

– Dersom det blir aktuelt å flytte kunsten, ønsker vi at myndighetene i Norge i det minste tar kontakt for å opprette en dialog, sier Andrieu.

Les også: Fornuft, følelser og Høyblokka

Flytting av kunsten må godkjennes

Familien er bekymret for at norske myndigheter skal rive bygningen. Derfor har de nå tatt saken i egne hender og kontaktet den norske organisasjonen BONO som ivaretar opphavsretten.

– Picassos familie har blitt oppmerksomme på at det er tale om å rive Høyblokka og eventuelt verkene av Picasso, som er i Regjeringskvartalet. De har bedt oss om å titte nærmere på dette, forteller daglig leder i BONO, Harald Holter.

Holter forteller at dersom man river bygget med kunsten, så vil ikke etterkommerne til Picasso ha noen andre rettigheter enn at de må varsles. Men siden det nå er anbefalt å rive bygget og ta vare på kunsten, så blir saken annerledes.

Med andre ord må en eventuell flytting av kunsten til et nytt bygg, være godkjent av Picassos etterkommere.

Andrieu sier de har stor forståesle for følelsene rundt byggene etter 22. juli, men ser ikke på riving som en god løsning.

Les også: Derfor må Høyblokka få stå

Picasso i byrommet i mer enn 40 år

Kunsthistoriker og tidligere direktør ved Henie Onstad Kunstsenter, Karin Hellandsjø, har kuratert en utstilling om Picassos arbeid i Oslo for Nasjonalmuseet, og hun støtter skepsisen til Picassos etterkommere.

– Kunsten er laget i og for det stedet der de er. Om man tar den ut så mister den en viktig funksjon. Da blir den bare en dekorasjon, og det var ikke formålet, forteller Hellandsjø.

I over førti år har vi hatt en Picasso hengende i byrommet, sandblåst inn i betongen av den norske kunstneren Carl Nesjar.

I tillegg til den 13 ganger 8 meter store veggen vi kan se på utsiden av Y-blokka, kan man også finne verk av Picasso og Nesjar i foajeen til Y-blokka og i trapperommet til Høyblokken.

– Kunsten i Regjeringskvartalet var starten på noe helt nytt for Picasso, forteller Hellandsjø.

Starten på et samarbeid

Kunsten Picasso og Nesjar lagde for Regjeringskvartalet var altså det første Picasso gjorde i betong noensinne, og starten på et samarbeid mellom de to kunstnerne som varte i nesten tjue år.

Derfor håper Picassoadministrasjonen nå at myndighetene i Norge vil åpne opp for dialog med dem for å kunne ta vare på kunsten til Picasso på best mulig måte.

– Vi forvalter en internasjonal arv. Derfor er det ikke bare opp til oss hva som skal skje med den, understreker Hellandsjø.

– Utredningen laget etter vanlig praksis

Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet skriver i en e-post at spørsmålet om opphavsrett er gjenstand for vurdering når det skal tas standpunkt til om Høyblokka og Y-blokka skal bevares eller ikke.

Konseptvalgsutredningen er gjennomført i samsvar med vanlig praksis for slike utredninger. Den skal nå kvalitetssikres før det tas standpunkt til hvilken løsning som skal velges.

Departementet skriver ikke noe om hvorvidt de vil gå i dialog med Picassos etterkommere.

– En selvfølge hadde det vært Munch

Kulturkommentator i NRK, Agnes Moxnes, er overrasket over at man ikke har diskutert fremtiden til Regjeringskvartalet med Picassos etterkommere tidligere.

– Vi hadde jo sett på det som en selvfølge hvis dette handlet om et Munch-verk i utlandet, at det ble tatt kontakt med Munch-museet, sier Moxnes.