Hopp til innhold

Påstander om muslimsk flertall i Norge

I tillegg til ulike religionsvitenskaplige miljøer, finnes det to institusjoner som har gjort større arbeid om dette spørsmålet, Statistisk sentralbyrå og det amerikanske Pew Research Center.

De to instituttenes anslag baserer seg på de samme kildene, men ulike metoder. SSB bruker offisiell norsk statistikk, mens Pew bruker uavhengige europeiske demografers vurderinger basert på de samme kildene.

Ingen direkte tall

I Norge registreres ikke religiøs tro, så det finnes ikke direkte tall over dette.
Statistisk sentralbyrå bygger derfor sine tall på to pilarer:

- Antall medlemmer av muslimske trossamfunn i Norge.

- Antall innvandrere fra land med muslimsk majoritet.

Helt ferske tall fra 2011 viser at islamske trossamfunn har 106.700 medlemmer i Norge som det gis tilskudd for. Det er visse usikkerheter i disse tallene – som at foreldre melder inn barna sine, folk kan stå organisert mer av lojalitet enn av reell tro og så videre. Men tallet fungerer som et slags minimumstall.

Den andre pilaren er tallene over innvandrere og deres norskfødte barn med bakgrunn fra muslimske land – 194.000 i 2011.

Disse tallene er også usikre, fordi ikke alle innvandrere fra muslimske land er muslimer. (Mens innvandrere fra andre land kan være muslimske). Land som Bosnia, Kosovo, Iran, Egypt er for eksempel enten multietniske eller har en betydelig minoritet med andre religioner. 194.000 er derfor et maksimumstall over muslimer i Norge.

Umulig å spå

SSB sier derfor at antallet muslimer i Norge i 2011 er mellom 107.000 og 194.000 – eller fra 2 – 4 prosent av den totale befolkningen.
Anslaget fra Pew for 1.1.2010 ligger ganske nøyaktig i midten av dette – 144.000 eller 3 prosent av befolkningen.

Men med en gang man skal fremskrive disse tallene til for eksempel 2060 øker usikkerheten sterkt. Om innvandringsnivået og tendensen til gjenutvandring vil øke eller synke eller holde seg på dagens nivå er selvsagt umulig å spå. En annen usikkerhetsfaktor er fødselsraten i alle de forskjellige folkegruppene. Derfor øker usikkerhetsmarginene kraftig.

Det er også usikkert i hvilken grad en burde regnet med andre og senere generasjoners etterkommere etter innvandrere fra muslimske land.

Både SSB og Pew har likevel gjort anslag. Dette er et par av forutsetningene som vi kjenner i dag:

– Fødselsraten i den muslimske befolkningen vi kjenner best og har best tall fra, nemlig den pakistanske, har tilpasset seg den norske fødselsraten. De senere år har unge kvinner i Norge og andregenerasjons norsk-pakistanske kvinner identisk fødselsrate. For ”nyinnvandrede” fra muslimske land er fødselsraten klart høyere enn for norske kvinner, men den synker altså med økende botid.

- Under 20 prosent av den totale innvandringen til Norge i 2010 kom fra muslimske land.

Peker ikke i retning av et muslimsk flertall

SSBs anslag over muslimsk befolkning i 2060 er på dette grunnlaget mellom fire og 13 prosent av den totale befolkningen – der sannsynligheten øker når man beveger seg vekk fra ytterpunktene i anslaget.

Pews anslag for 2030 er 6,5 prosent av befolkningen.

Det er dermed lite eller ingenting som peker i retning av et muslimsk flertall i Norge i 2060 – men de vil utgjøre en langt større del av den totale befolkningen enn i dag.


Kulturstrøm

  • Ny undersøkelse: Færre leser for barna sine

    Stadig færre foreldre leser høyt for barna sine. Andelen boklesere i befolkningen synker sakte, viser Leserundersøkelsen 2024, som blir sluppet i dag, skriver Den norske forleggerforeningen i en pressemelding.

    – Foreldres lesing er avgjørende for barns ordforråd og leseglede. Nå faller også disse tallene, dette er dramatisk, sier Trine Skei Grande, administrerende direktør i Forleggerforeningen.

    Én av fire foreldre leser aldri høyt for barna sine. I 2017 svarte 93 prosent av foreldre med barn under 10 år at de leste høyt for barna sine. I 2023 var tallet 75 prosent. Samtidig viser undersøkelsen at de som leser for barna sine, gjør det oftere enn før.

    Leseundersøkelsen har blitt gjennomført av Forleggerforeningen og Bokhandlerforeningen siden 1977.

    – Leserundersøkelsen bekrefter at vi trenger et krafttak for lesing, sier Trine Skei Grande i Forleggerforeningen og Anne Schiøtz i Bokhandlerforeningen.

  • Årets verk og Årets utøver

    Årets verk og Årets utøver 2023 ble delt ut i Spillerom, NRK P2, søndag 21. april. Dirigent og fiolinist Lars-Erik ter Jung er kåret til Årets utøver 2023. Tre vinnere får prisen Årets verk; Jan Erik Mikalsen for Fleurs, Nils Henrik Asheim for Organotopia, Tine Surel Lange – Two sides of the River. Prisene deles ut av Norsk komponistforening.

    Årets utøver og Årets verk 2023
    Foto: Kristin Kverndokk / NRK
  • Gyldendalprisen til Hanne Ørstavik

    «En av Norges mest markante og særpregede forfattere», heter det om vinneren av Gyldendalprisen for 2023, Hanne Ørstavik.

    Dermed kan Ørstavik føye enda en gjev litterær pris til en liste som fra før av omfatter Brageprisen, Sultprisen, P2-lytternes romanpris, Amalie Skram-prisen, Oktoberprisen, Doblougprisen og Aschehougprisen.

    Gyldendalprisen er på hele en halv million kroner og deles ut annethvert år til «et særlig betydelig forfatterskap uavhengig av hvilket forlag forfatteren er tilknyttet».

    Hanne Ørstavik utgir bøkene sine på Oktober forlag, har skrevet til sammen 14 romaner, senest fjorårets «Bli hos meg», og er oversatt til 30 språk.

    Hanne Ørstavik, Gyldendalprisen
    Foto: Forlaget Oktober