Pans labyrint

Filmeventyret "Pans Labyrint" er barnlig, men passer dårlig for barn. Det har stygg vold og vond handling. Men meningen er humanistisk, antivoldelig og antikrigs.

Pans labyrint
Foto: 1996-98 AccuSoft Inc., All rights reserved

5 stjerner

Ofelia søker til eventyret for å finne ly for virkeligheten. Det gjør vi også. Vi bygger oss en drøm av gode feer, en faun, en labyrint og noen tryllekritt. Samt det ene gode mennesket i virkeligheten, Mercedes, som er sjef for husholdningen, en slags oldfrue i familien - og som kanskje er en sikkerhetsrisiko.

Filmen tar oss med til et landlig sted i sluttfasen av den spanske borgerkrigen. Lille Ofelia mistet sin far for litt siden og nå har mor giftet seg på nytt med en av Francos særdeles militære offiserer. Hun får beskjed om å kalle ham far. Mor er gravid med lillebror og sengeliggende fra første dag etter ankomst. Området rundt herregården med forlegningen beherskes av geriljaen. Den har sine innenfor også, forresten.

Virkelighet og eventyr

Blandingen av realisme og eventyr virker. Den gir mye. Eventyret fremmer det gode. I den virkelige verden vinner det vonde, virker det som. Så arbeider virkelighet og eventyr seg sammen og det gode vinner på sin slitestyrke.

Men blodet renner...

Kapteinen er bestialsk. Mor er hjelpeløs. Den opprørske oldfruen har et godt hjerte. Voksenfigurene er overtydelige. Det er en følge av formen og den barnlige forutsetningen i formidlingen. Det har med øyehøyde å gjøre.

Musikken er en betydelig kraft. Bildene er mesterlig estetikk . Eventyrfiguren er laget naturtro animalske og animasjonene av dem styrker det preget. Dramaturgien er i balanse.

"Pans Labyrint" er sjelden. Den er god også.



Kulturnytt NRK P2, 4. januar 2007

Kulturstrøm