Hopp til innhold

Overtar ikke Store norske leksikon

Kulturminister Anniken Huitfeldt sier det er uaktuelt for staten å overta ansvaret for nettutgaven av «Store norske leksikon».

Anniken Huitfeldt

Anniken Huitfeldt vil ikke overta ansvaret for «Store norske leksikon».

Foto: Morten Holm / Scanpix

Ett år etter at Kunnskapsforlaget gjorde nettversjonen av «Store norske leksikon» tilgjengelig for alle, ble det klart at nettsiden legges ned fra 1. juli 2010 .

Forlaget som i mange år har tapt penger på nettsiden , vil gi det bort, men kulturminister Anniken Huitfeldt vil ikke overta. Hun sier til NRK at det ikke er statens oppgave å ta ansvaret for et prosjekt som ikke lønner seg kommersielt.

Annonseinntekter har uteblitt

– Det er ikke aktuelt for staten å ta over ansvaret for «Store norske leksikon». Det har vært relativt lav interesse for dette blant annonsører og det har heller ikke vært så mange brukere som man har antatt.

En årsak til at nettjenesten legges ned er nettopp at annonseinntekter og annen finansiering er uteblitt.

Da nettsiden ble lansert i januar 2009, bidro regjeringen med en million kroner. Ifølge daværende kulturminister Trond Giske var målet at prosjektet skulle gå i balanse enten ved hjelp av gode reklameinntekter, eller salg av ekstra produkter som for eksempel ordbøker og oppslagsverk.

Etterlyser kulturpolitisk ansvar

Nåværende minister Huitfeldt sier at det er mange argumenter for «Store norske leksikon», men gjentar at det er uaktuelt å overta prosjektet.

Professor i sakprosa Johan Tønnesson ved Universitetet i Oslo er forbauset over kulturministeren.

– Jeg synes ikke nettleksikonet har tilfredsstilt forventningene. Men det at man ikke har lykkes helt her, må ikke lede til den blindslutningen som kulturministeren gjør her.

Han mener Huitfeldt burde ta et kulturpolitisk ansvar for å sikre at man har et norsk, nasjonalt oppslagsverk. Han trekker fram et en faglig kvalitetssikret tjeneste som denne, er viktig for så vel studenter som skoleelever.

– Et norske språksamfunn trenger et slikt encyklopedi for både demokratiets, kunnskapens og språkets skyld, mener Tønnesson.

Oppfordrer til kildekritikk

Anniken Huitfeldt er tidligere blitt kritisert for å gå for langt i å likestille nytten mellom brukerbaserte Wikipedia og tradisjonelle leksika som «Store norske leksikon» etter et intervju gitt i Bok og samfunn .

– Folk får oppsøke de kildene de synes det er naturlig å oppsøke, sier hun til NRK.

Hun legger til at man skal være kildekritisk til alt man finner på nettet, også i leksikon. Hun viser til at også er stor uenighet blant forskere, som NRK-serien «Hjernevask» viser.

– Så det å hevde at man finner en sannhet i et leksikon er problematisk, sier Huitfeldt.

Kulturstrøm

  • Ny undersøkelse: Færre leser for barna sine

    Stadig færre foreldre leser høyt for barna sine. Andelen boklesere i befolkningen synker sakte, viser Leserundersøkelsen 2024, som blir sluppet i dag, skriver Den norske forleggerforeningen i en pressemelding.

    – Foreldres lesing er avgjørende for barns ordforråd og leseglede. Nå faller også disse tallene, dette er dramatisk, sier Trine Skei Grande, administrerende direktør i Forleggerforeningen.

    Én av fire foreldre leser aldri høyt for barna sine. I 2017 svarte 93 prosent av foreldre med barn under 10 år at de leste høyt for barna sine. I 2023 var tallet 75 prosent. Samtidig viser undersøkelsen at de som leser for barna sine, gjør det oftere enn før.

    Leseundersøkelsen har blitt gjennomført av Forleggerforeningen og Bokhandlerforeningen siden 1977.

    – Leserundersøkelsen bekrefter at vi trenger et krafttak for lesing, sier Trine Skei Grande i Forleggerforeningen og Anne Schiøtz i Bokhandlerforeningen.

  • Årets verk og Årets utøver

    Årets verk og Årets utøver 2023 ble delt ut i Spillerom, NRK P2, søndag 21. april. Dirigent og fiolinist Lars-Erik ter Jung er kåret til Årets utøver 2023. Tre vinnere får prisen Årets verk; Jan Erik Mikalsen for Fleurs, Nils Henrik Asheim for Organotopia, Tine Surel Lange – Two sides of the River. Prisene deles ut av Norsk komponistforening.

    Årets utøver og Årets verk 2023
    Foto: Kristin Kverndokk / NRK
  • Gyldendalprisen til Hanne Ørstavik

    «En av Norges mest markante og særpregede forfattere», heter det om vinneren av Gyldendalprisen for 2023, Hanne Ørstavik.

    Dermed kan Ørstavik føye enda en gjev litterær pris til en liste som fra før av omfatter Brageprisen, Sultprisen, P2-lytternes romanpris, Amalie Skram-prisen, Oktoberprisen, Doblougprisen og Aschehougprisen.

    Gyldendalprisen er på hele en halv million kroner og deles ut annethvert år til «et særlig betydelig forfatterskap uavhengig av hvilket forlag forfatteren er tilknyttet».

    Hanne Ørstavik utgir bøkene sine på Oktober forlag, har skrevet til sammen 14 romaner, senest fjorårets «Bli hos meg», og er oversatt til 30 språk.

    Hanne Ørstavik, Gyldendalprisen
    Foto: Forlaget Oktober