Nylig var Eivind Aurstad og Sigurd Nordahl i Chaoz Productions i Montreal i Canada, hvor filmen «Shoot me» deltok på den internasjonale filmfestivalen Freeski.
– Vi har fått veldig mye bra respons. Det virker som om som veldig mange liker filmen, sier Aurstad.
Han forteller at filmens trailer har ligget høyt opp på verdens største skiforum helt siden traileren ble lagt ut.
Kreativitet
Å lage denne typer filmer er annerledes enn vanlige filmer, forteller Sigurd Nordahl.
– Det er en utfordring at det er så mye bevegelse i bildet.
Nordahl får støtte av makker Aurstad som sier at denne filmsjangeren fordrer kreativitet.
– Man må være kreativ for å skille seg ut i forhold til alle andre, finne på nye ting og filme på andre steder. Det er derfor det er blitt veldig populært å filme i byer, å kjøre på rekkverk og bygge ting i lokalmiljøet i stedet for å dra opp på fjellet hele tiden.
Verdensklasse
Norske ski- og snowboardfilmer er blitt veldig mye bedre, ifølge Jonas Greve, snowboardekspertkommentator for NRK og actionsportnettstedet Tacky.no.
– Jeg ser det at budsjettene er blitt større, de har mer å rutte, de reiser mer til eksotiske steder og har bedre utstyr. Det visuelle uttrykket er blitt bedre, produksjonen er mer profesjonell og kjøringen er selvfølgelig i verdensklasse for Norge har noen av verdens desidert beste utøvere både på brett og på ski.
To norske filmer det er knyttet forventinger til nå om dagen, er Filip Christensens «Eyes Wide Open» og Petter Foshaugs «They Came From». Foshaug sier at norsk natur også er en medvirkende årsak til at filmene blir så gode.
– Det unike er vel kanskje lokasjonene man kan filme på her, at man finner solnedganger og isbreer, som på Folgefonna. Det blir bra bilder totalt. Det er annerledes enn om man drar inn og filmer i en skog i USA, det kan bli litt ensformig, sier Foshaug.
Rik på opplevelser
Det finnes stadig flere norske snowboard- og skifilmprodusenter, men Eivind Aurstad sier at han ikke kjenner selve antallet.
– Jeg vet ikke hvor mange norske skifilmprodusenter det er, men de begynner å finnes stort sett over alt.
Til tross for internasjonal anerkjennelse, må disse produsentene klare seg uten offentlig støtte. Alt går gjennom sponsorer.
– Man blir ikke akkurat rik, men det er jo en veldig bra livsstil. Du får reist mye, henge sammen med gode kompiser og sett verden. Det er det som er det viktigste, man blir rik på opplevelser, sier Aurstad.
