Hopp til innhold

Nazi-plyndret kunst legges på nett

Under andre verdenskrig stjal nazistene tusenvis av kunstverk fra jødene. Mer enn 20.000 slike kunstverk legges nå ut på Internett, i forsøk på å bringe dem tilbake til sine rettmessige eiere.

Kunstverkene ble stjålet i perioden 1940-1944, hovedsaklig fra jøder i Frankrike og Belgia, av Hitlers spesialstyrke Einsatzstab Reichsleiter Rosenberg, «ERR».

Nazistene stuet bort de dyrebare kunstskattene i blant annet en gammel kirke, en saltmine, og i SS' hovedkvarter.

Legges i database

Nazistenes egne dokumenter viser at minst halvparten av alle kunstverkene som ble stjålet ikke har blitt levert tilbake til sine rettmessige eiere etter 2. verdenskrig, skriver avisen Dailymail.

Disse er nå for første gang lagt inn i en database på nett, og kan fra og med i dag søkes opp av overlevende etter Holocaust og deres etterkommere, eller kunstsamlere og auksjonshus.

– Det er nå museumsarbeidere, auksjonshus, og kunstsamleres ansvar å undersøke om noen av deres malerier ligger i denne databasen, og dermed er kunst som ble stjålet fra Holocaust-ofrene, sier Julius Berman, en av hovedpersonene bak prosjektet.

Kunstverk plyndret under Holocaust

Informasjonen om kunstverkene er hentet fra nazistenes egne dokumenter.

Foto: Ap

Verdt mange millioner

Blant kunstverkene finner vi malerier av blant andre Salvador Dali, Pablo Picasso, Vincent Van Gogh og Claude Monet.

Noen av kunstverkene kan være verdt mange millioner kroner. Salvador Dalis maleri «Swans Reflecting Elephants» er inkludert i samlingen, samt «Seated Pierrot» av Pablo Picasso.

Et bilde av Pablo Picasso satte ny verdensrekord da det i mai ble solgt for 106 millioner dollar, nærmere 653 millioner kroner, på en auksjon hos Christie’s i New York.

Tidligere i år ble et Dali-maleri, malt i samme periode som «Swans Reflecting Elephants» solgt mer enn 36 millioner kroner.

Kunstverk plyndret av nazistene legges ut på nett

Den plyndrede kunsten ble blant annet stuet bort i en gammel kirke i Tyskland.

Foto: Ap

Tusenvis fortsatt savnet

Disse 20.000 kunstverkene kan være bare toppen av isfjellet, ifølge prosjektets direktør Marc Masurovsky.

Ifølge ham viser beregninger at nazistene konfiskerte over 650.000 kunstverk. Mellom 100.000-200.000 er fortsatt savnet.

– Nazistenes tyverier var enormt omfattende, forteller Odd Bjørn Furre, direktør for Senter for studier av Holocaust og livssynsminoriteter.

Han tror databasen kan bli svært viktig.

– Den katalogiserer 20.000 kunstverk, og sjansene for at disse kan føres tilbake til de rettmessige eierne øker når vi får en slik presis katalogisering og identifisering.

Kunstverk plyndret under Holocaust

General Dwight D. Eisenhower inspiserer kunstskatter som ble nazistene, og lagret i en saltgruve.

Foto: Ap

En del av utryddelsen

Ødeleggelsen av de europeiske jødene var tredelt. De ble drept, dessuten ble gjenstandene og eiendommene deres konfiskert og ødelagt. I tillegg skulle historien deres og minnene om dem også slettes.

– Kunstgjenstander og andre former for eiendom var en del av den totale tilintetgjørelsen av de europeiske jødene, og stod sentralt i utryddelsesprogrammet, forteller Furre.

– De som arbeidet i institusjonene som hadde som oppgave å konfiskere jødisk kunst var veldig høyt kvalifiserte personer. Det er trist å registrere at tyske akademikere i stor grad lot seg mobilisere til dette.

Vanskelig prosess

Tilbakelevering av kunst som ble tatt av nazistene har vist seg å være et vanskelig og ømtålig tema.

– Denne prosessen har pågått en del år, og det har ikke vært smertefritt. Disse kunstverkene finnes i museene, hos kunsthandlere og private samlere, så dette er en komplisert og vanskelig prosess.

– Men jeg tror likevel denne databasen har noe for seg, for det vil ligge et massivt moralsk press på de institusjonene som har kunst av denne typen, til å rydde opp i dette, sier direktøren.

Kulturstrøm

  • Ingen nordmenn har klart det etter dem

    Lørdag 19.oktober 1985 ringte telefonen i leiligheten der Morten, Magne og Pål bodde i London. Det var med beskjeden om at låta deres Take On Me hadde nådd 1.plass på den amerikanske Billboard Hot 100-lista. Nå hadde a-ha den singelen som var mest spilt på radioer og mest kjøpt av folk i hele USA. Etter det har ingen nordmenn hatt musikk på toppen av den listen!

    -Vi startet på toppen sier Magne Furuholmen i intervjuet du kan høre i Musikklivet, og denne endret alt.

    Take On Me startet som "The Juicy Fruit Song", med bare melodien og riffet til Magne og Pål i deres første band Bridges. Mortens sang på refrenget er inpirert av Richard Strauss «Also sprach Zarathustra». Tempoet er like raskt som en moderne technolåt. Og videoen med tegneseriesekvensen var banebrytende, og ofte etterlignet siden.

    40 år senere listes Take On Me fortsatt opp blandt popens beste låter. Riffet gjør sangen gjenkjennlig på få sekunder. Og fortsatt er det nesten umulig å synge som Morten på refrenget, som går over 2 1/2 oktav.
    - Den var ikke laget for å være noen sing-a-long, forteller Magne i Musikklivet.

    Morten Harket, Magne Furuholmen og Paul Waaktaar-Savoy
    Foto: Michael Ochs Archives / Getty Images
  • – Bare så vidt han er en artist

    Flo Rida (46) er for mange unge studenter selve lyden av barndommen deres, og torsdag kveld opptrådte han i Norge.

    Han byr på nostalgi – ikke ulikt nylig norgesaktuelle Pitbull, en annen 2010-tallshelt innen partymusikk fra Florida.

    Og nostalgi selger tydeligvis: Amerikanerens konsert på studentfestivalen Uka – Norges største kulturfestival – ble fullstendig utsolgt.

    Men var det kveldens forestilling verdt de 800 kronene som hver student punget ut med? Overhode ikke, mener NRK P3s anmelder Even Samir Kaushik.

    Flo Rida på UKA 2025 i Dødens dal, Trondheim
    Terningkast 2 Konsert

    «Minimal innsats og gigantisk gevinst»

    ANMELDELSE: Flo Rida på Uka

  • Tidligere Kiss-gitarist er død

    Familien bekrefter til Variety at Ace Frehley er død, 74 år gammel. Litt tidligere meldte TMZ at han lå i respirator etter hjerneblødning.

    Frehley fikk en hjerneblødning etter at han falt i studio for et par uker siden.

    Frehley var med å starte Kiss i 1973, sammen med Gene Simmons, Paul Stanley og Peter Criss, Bandet som er kjent for pyro, ansiktssminke og kostymer.

    Kiss fikk ordentlig suksess da de ga ut konsertalbumet Alive! i 1975. Ace Frehley forlot bandet i 1982, men ble gjenforent med bandet i en periode på midten av 90-tallet.

    Han har holdt flere solokonserter i Norge, blant annet på Rockefeller i Oslo i 2015.

    En gruppe mennesker med masker som spiller instrumenter på en scene
    Foto: PAUL WARNER / AP / NTB