Fangenskap blir kunstutstilling

I fjor ble hele verden kjent med Natascha Kampusch. Den da 18 år gamle jenta var blitt holdt i fangenskap av Wolfgang Priklopil i over åtte år. Hun ble som tiåring kidnappet en morgen da hun var på vei til skolen i Wien.

Kjærlighetshistorie

- Det er noen eksteriørfotografier av huset i Heinestrasse, og tegninger, hvor jeg også har tegnet inn cellen hennes. Det er tekniske tegninger, forteller kunstneren Gorm Heen.

Neste uke åpner han utstillingen på Galleri ASK i Åsgårdstrand. I følge kunstneren har utstillingen fokus på kidnapperens borgbygging rundt sin kjærlighet.

- Det er gjort for på en måte å vise hans eieforhold til det romantiske kjærlighetsbegrepet: ”Jeg vil ha deg, jeg vil ha deg hele tiden, jeg vil ha deg for meg selv”. Det har han gjort veldig fysisk ved å bygge en celle til henne, og ikke slippe henne ut på åtte og ett halvt år.

- Så du mener dette er en kjærlighetshistorie?

- Ja, trukket helt ekstremt ut, mener jeg dette er en kjærlighetshistorie.

Kunstneren mener Kampusch og Priklopils historie bygger på vanlige parforhold, ekteskapsmakt, og eieforhold. Men han understreker at han anser at dette er trukket ut i en veldig ekstrem form.

- I denne formen her nå, så tar det mer for seg et romantisk kjærlighetsbegrep som Priklopil var offer for, sier Heen og utdyper:

- Han var på en måte et offer for bildet av et romantisk kjærlighetsforhold; romantikk, det perfekte forholdet, eienskapsforholdet, som ligner på ekteskap vil jeg si. Men trukket i en ekstrem retning, poengterer han nok en gang.

- Natascha var ti år da hun ble kidnappet?

- Ja, kommer det raskt.

- Jeg tror han ville ha det som alle har, men som han ikke kunne få på en vanligere måte, og at han på en måte kanskje ville forme henne til å være sin.

Heen har ikke vært i kontakt med verken Kampusch eller noen som står i kontakt med henne.

- Ønsker du å provosere med utstillingen?

- Nei, på ingen måte, sier Heen. Han forventer seg ikke sterke reaksjoner på utstillingen.

Natascha Kampusch uttrykte tidlig i et brev til offentligheten at hun ikke ønsket noen omtale av cellen hun var blitt holdt fanget i. Det var ”rommet” hennes, og det sa hun ikke hadde noen ting i offentligheten å gjøre.

- Jeg kan godt forstå henne, jeg. Hun har hatt en privatsfære, som hun vel har hatt behov for å beskytte. Men nå er det jo framme i lyset, sånn er jo media.

- Og ditt bidrag?

- Ja, det er mer allment. Jeg er ikke så veldig opptatt av Natascha eller Priklopil som personer, men det er mer temaet ekteskap, parforhold, og romantikken som er mitt tema.