Mono og Garage legger ned, men Herr Nilsen fortsetter

Musikk-klubbscenen Herr Nilsen er en av til hovedstadens – og landets – få gjenværende i sitt slag. For 25-årsjubileet til Herr Nilsen feires på tampen av oktober, måneden som klubber som Mono og Garage i Bergen varslet sin egen død.

Hit søker artister fra hele landet om å spille – men kapasiteten er sprengt:

– Her er det 330–350 arrangementer hvert år og aldri samme artist mer enn én gang årlig, sier han, og legger uten å blunke til:

– Vil folk først spille på en klubbscene, tror jeg Herr Nilsen er førstevalget.

Espen Nilsen startet Herr Nilsen sammen med broren i 1993 – i det han kaller vakuumet som oppstod etter en annen legendarisk klubbs bortgang, Club 7. Det var en ren jazzklubb først.

– Jeg er flasket opp på jazz, sier Espen Nilsen.

Ikke rart, når tanten hans var Grethe Kausland, gift med jazzmusikeren Halvard Kausland.

Tro på Thon

Det første året holdt Herr Nilsen til i et mindre lokale rett rundt hjørnet. Så kjøpte Olav Thon gården som har huset den brune klubben siden 1994, og kom med et tilbud som Nilsen slo til på. Siden har klubbscenen holdt til på C.J. Hambros plass – der trikken snart skal dundre forbi på ny, tre trær skal plantes og uteserveringen utvides.

– Her har det vært serveringssted siden 1970, sier Espen Nilsen med et smil og en solid tro på fremtiden og tiårskontraktene med Thon, og legger til:

– Jeg har heller ingen planer om å gi meg, du skal ikke se bort fra at jeg går av med pensjon her.

– Hva hemmeligheten for å få en klubbscene til å overleve så lenge som Nilsens?

– Skal du en klubb som varer, tror jeg at den må bli drevet av ildsjeler med kontakter og genuin musikkinteresse. Den må ha gode bartendere som skaper et miljø, det er nesten like viktig som musikken, og god lyd. Man må by på ulike sjangre, og så må folk kjenne sin besøkelsestid – og komme på konsert.

Mer enn jazz

Herr Nilsen er et folkelig sted. På dagtid kommer det «ekstremt mange stamgjester», ifølge innehaveren – som selv trår til jevnlig som bartender. På kveldene hagler det med konserter, for lengst mer enn jazzen som lød syv dager i uken de første årene.

– I 2007, da jazzbølgen var på vei ned, fikk vi inn frisk kapital og nye krefter, sier Espen Nilsen, som fikk selskap av Ben Roger Brandt på eiersiden.

– Vi begynte med akustiske ting på scenen, og begynte også å satse mer på klubbene. Det var det smarteste vi gjorde, sier Espen Nilsen og sikter til de i alt fem musikklubbene som jevnlig har klubbkvelder på utestedet:

Oslo Jazzforum møtes første og tredje onsdag i måneden og har jazzcafé hver lørdag ettermiddag. Østkanten Bluesklubb har fredagskveldene, og New Orleans Workshop rykker inn annenhver onsdag. Norsk Americana Forum har den siste torsdagen hver måned, mens Norsk Bluegrassforum møtes den første.

– Faste ting som dette er forutsigbart og bra, sier Nilsen, og gir et lite spark til politikerne som ifølge ham ikke skjønner at klubbscener som hans burde støttes – og ikke bare festivalene.

Derfor er samarbeidet med de fem klubbarrangørene kjærkomment også fordi de får midler fra musikkstøtteordningen.

Flest norske

Espen Nilsen anslår at rundt 300 av årets konserter er med norske artister. Men tilbudene om utenlandske navn strømmer også på – tidvis ganske gjeve, som søndagens amerikanske gitarfenomen Greg Howe.

– Det ryktes at vi er et bra sted å spille på ute, og det er den beste reklamen vi kan få. Da henvender de seg hit selv. Vi higer hele tiden etter nye navn. Vi ser også for oss hvordan nye band kan bringe nye publikummere inn, og sørge for nyrekruttering, sier Espen Nilsen, som tidligere booket selv, men som i dag har egen bookingansvarlig, Kjetil Soligard.

Hvem som er drømmen å få opp på den lave, intime scenen?

– Bigbang, smeller det raskt.

– Øystein Greni har spilt med soloprosjektet sitt, de to andre i bandet også i ulike konstellasjoner – men aldri sammen. Men jeg gir meg ikke, sier Espen Nilsen, som også ser for seg Hellbillies og DumDum Boys akustisk på Herr Nilsen.