Hopp til innhold

Kvitt eller dobbelts historie

Allerede i 1961 startet Kvitt eller dobbelt sin seiersrekke på norsk TV. Her er noen utdrag fra programmets 45 år lange historie.

Kvitt eller dobbelt-vignetten fra 1962
Foto: NRK

Hele ni ganger har NRK laget og sendt nye runder med Kvitt eller dobbelt. Programmet der vanlige folk får sjansen til å briljere med sin ekspertkunnskap ble umiddelbart en seer-suksess.

Lilleba Galås fra Rakkestad

Glad vinner - Lilleba Galås fra Rakkestad

Foto: Moen, Jørn H. / Scanpix

Den aller første utgaven av Kvitt eller dobbelt gikk på lufta 26. august 1961 - bare et år etter at NRK startet med regulære fjernsynssendinger. Den aller første vinneren var 60-år gamle Åsta Eriksen som stakk av med 10.000 kroner etter å ha gått til topps med Bibelen som tema.

Siden har programmet blitt sendt i 1962, 1963, 1966, 1985, 1986, 1989, 1990 og 1994. Nå er det altså hele 12 år siden sist.

Kjent musikk

Musikken til Kvitt eller dobbelt har blitt en gjenganger, og kjennes igjen både i innledningsvignetten og som ventemusikk når deltakeren får sin faste ettminutts tenkepause under Mester-oppgaven. Den kjente tenkemusikken er komponert av Morton Gould og er 1. sats (Proclamation) fra hans verk Spirituals.

Det er komponisten Bjarne Amdahl som har komponert vignettmusikken, og stykket framføres av Kringkastingsorkestret. Orginalnotene fra begynnelsen av 60-tallet ble nylig ”gravd fram” fra notearkivet her på NRK, og disse har Gaute Storaas brukt når han nå har arrangert musikken på nytt til årets versjon.

Bjørnsen general

De tre første rundene var det Gunnar Haaberg, lektor i engelsk, som ledet programmet. Så tok Knut Bjørnsen over, og fungerte som Kvitt eller dobbelt-general fram til 1994. Da Bjørnsen overtok i 1966 hadde Kveldsnytt ekstrasending der de bad nye deltagere om å melde seg på konkurransen.

Dommerne, og spesielt hoveddommeren, har også blitt et fast element. Høyesterettsdommer Axel Heiberg var første overdommer i 1961, siden har det blitt et rent familieforetagende, med dommer Carsten Smith, så hans kone Lucy Smith og nå deres datter Merete Smith.

Premieøkning

48000 er også dagens høyeste premiesum

48000 var makspremie for barna.

I takt med inflasjon og generell prisøkning har også pengepremiene i Kvitt eller dobbelt steget. På 60-tallet kunne mestervinneren innkassere en på den tiden respektabel sum på 10.000 kroner, mens den høyeste premien i 1985 var økt til 48.000. Alt fem år senere, i 1990 var topp-premien 96.000 kroner og det var den også i siste runde i 1994.

Da konkurransen i 2006 ble en quiz for unge eksperter, ble makspremien halvert til kr 48.000.

Kvitt eller dobbelt i gamledager (del 2)

Kvitt eller dobbelt i gamledager (del 2)

Vinnerne gjennom tidene

Totale emner

Kulturstrøm

  • Gyldendalprisen til Hanne Ørstavik

    «En av Norges mest markante og særpregede forfattere», heter det om vinneren av Gyldendalprisen for 2023, Hanne Ørstavik.

    Dermed kan Ørstavik føye enda en gjev litterær pris til en liste som fra før av omfatter Brageprisen, Sultprisen, P2-lytternes romanpris, Amalie Skram-prisen, Oktoberprisen, Doblougprisen og Aschehougprisen.

    Gyldendalprisen er på hele en halv million kroner og deles ut annethvert år til «et særlig betydelig forfatterskap uavhengig av hvilket forlag forfatteren er tilknyttet».

    Hanne Ørstavik utgir bøkene sine på Oktober forlag, har skrevet til sammen 14 romaner, senest fjorårets «Bli hos meg», og er oversatt til 30 språk.

    Hanne Ørstavik, Gyldendalprisen
    Foto: Forlaget Oktober