En kunstinstitusjon på nullpunktet ser fremover

Torsdag ble det kjent at den finske kunsthistorikeren og museumskonservatoren Maaretta Jaukkuri blir ny kunstnerisk leder på Kunstnernes Hus i Oslo.

Utfordring

Selv om alt nå synes å ligge til rette for at Kunstnernes Hus kan gjenreises som et viktig sted for aktuell kunst, vil den anstrengte økonomiske situasjon fortsatt være en begrensning. Utfordringen i første omgang vil være å få på beina vesentlige utstillinger, og dernest et omfang og en sammenheng i utstillingsprogrammet som kan gi "Huset" tilbake den sentrale posisjonen det engang hadde. Det er ikke minst den fullstendige mangelen på kunstnerisk identitet og integritet som har vært skrikende mangelvare de siste årene.

Sterk fortid

Hvis man kaster et blikk bakover, vil man se at Kunstnernes Hus gjennom 80- og 90-årene møysommelig bygget seg opp en posisjon som internasjonalt anerkjent kunstinstitusjon, helt på høyde med andre europeiske kunsthaller. Man presenterte både norsk og internasjonal samtidskunst på en måte som satte spor etter seg. Kunstnernes Hus var ikke bare et visningssted for kunst, men ble en toneangivende drivkraft i den hjemlige kunstdiskusjonen.

Fra det åpnet i 1930 har Kunstnernes Hus også tidligere hatt denne viktige rollen. Her stiftet et norsk publikum bekjentskap med Picassos kjente "Guernica" i 1938, like etter at det var malt. Man kunne se kunstnere som Jackson Pollock, Francis Bacon og ikke minst Andy Warhol som i 1968 hadde en separatstilling her. Det var også her våre sentrale kunstnere hadde store mønstringer, som f.eks. da Jakob Weidemann i 1961 viste sine non-figurative "skogbunnbilder".

De siste årene er det Bergen kunsthall som har opparbeidet seg en slik posisjon, som det i dag kanskje mest vitale utstillingsstedet for ny kunst i norsk sammenheng. Den posisjon Kunstnernes Hus hadde, er på samme tid blitt revet ned og må nærmest bygges opp fra grunnen av.

Uopplyst kunstnerstyre

Den enkle og banale grunn til at det gikk slik det gikk sier noe om de problemer den kunstnerstyrte kunstformidlingen står oppe i. Den har spilt en viktig rolle i norsk kunstliv, men har gjennom de siste 20 årene stivnet til en ideologisk refleks. Heldigvis gjelder dette ikke over hele linjen. Organisasjonsbaserte visningssteder som Unge kunstneres samfund og Fotogalleriet har evnet å fornye seg i tråd med endringer i kunstsituasjonen.

På Kunstnernes Hus fikk man derimot et backlash omkring årtusenskiftet. Den kunstnervalgte direksjonen som da overtok, under ledelse av billedkunstneren Inghild Karlsen, brakte "Huset" inn i den nedadgående spiralen institusjonen har befunnet seg i siden. De kvittet seg med den kunstfaglige stillingen som med Jaukkuris tiltredelse nå er kommet tilbake. Dette ut fra en idé om at det kunstfaglige kuratorarbeidet i forbindelse med utstillingene kunne gjøres av de innvalgte kunstnerne i styret.

Dette uopplyste kunstnerstyret forsto åpenbart ikke at det å lage godt tenkte og profesjonelt gjennomførte utstillinger krever omfattende kompetanse, som man ikke besitter bare i kraft av at man er billedkunster. De undervurderte på fatalt vis hva som kreves for å drive en institusjon som Kunstnernes Hus i dag. De var åpenbart heller ikke klar over hvor raskt og hvor lett det er å rive ned troverdigheten til en institusjon bygget opp over tiår.

Lammende taushet

Noe av det mest utrolige er den lammende tausheten blant norske kunstnerne om det som har skjedd på "Huset" de siste årene. Det kan synes som om den eldre generasjonen som sto på barrikadene i 70-årene har trukket seg tilbake i resignasjon, mens de unge sitter på seminarer og snakker om institusjonskritikk på et rent abstrakt plan. Det er som om de ikke har tatt inn over seg at de faktisk sitter med forvalteransvaret for en av Norges viktigste kunstinstitusjoner.

Nå synes det som om den sittende kunstnervalgte direksjonen faktisk har tatt affære og forsøker å få skuta på rett kjøl igjen. Det er på høy tid og det er bare å håpe at de og Maaretta Jaukkuri lykkes. Det vil uansett ta tid å vinne tilbake igjen den posisjon "Huset" hadde.