Klart for kvinnebølge i norsk film

Under årets Amanda-utdeling ble det tydelig for de fleste at antallet bærende, kvinnelige hovedroller i norsk film nådde et lavmål i 2011.

Juryen satte fokus på dette ved å kun nominere to personer i kategorien beste kvinnelige hovedrolle – mens herreklassen hadde fire.

Men nå kan det se ut som at filmbransjen selv er i ferd med å ta grep.

Utover høsten og våren kommer norske spillefilmer med store kvinnelige hovedroller som perler på en snor.

Kvinnebølgen ser slik ut:

• «Som du ser meg». Drama som mønstrer ikke mindre enn åtte kvinnelige hovedroller, deriblant Henriette Steenstrup, Ane Dahl Torp, Laila Goody og Andrine Sæther. Premiere 14. september.
• «Flukt». Spenningsfilm lagt til Norge på 1300-tallet. Isabel Andreasen og Ingrid Bolsø Berdal har bærende roller. Premiere 28. september
• «Skvis». Ungdomsfilm med Julie Nordhuus og Elise Strømberg Mærlie i hovedrollene. Premiere 5. oktober.
• «Uskyld». Drama med Maria Bonnevie i hovedrollen. Premiere 2. november.
• «Dunderland». Grøsser, inspirert av sanne historier, med handlingen lagt til Dunderlandsdalen. Hovedrolle: Miriam Prestøy Lie. Premiere i november.
• «Reisen til Julestjernen». Nyinnspilling av den gamle klassikeren, med Vilde Zeiner i hovedrollen. Premiere: 9. november.
• «Victoria». Storfilm basert på Hamsuns roman, regissert av Torun Lian. Hovedrolle: Iben Akerlie. Premiere: 1. mars.

I tillegg ble det i år gitt produksjonsstøtte til seks filmprosjekter, hvorav fem har store kvinnelige hovedroller.

– Tendens til skjev kjønnsfordeling

Skuespiller Ingrid Bolsø Berdal var blant dem som var overrasket da kun to kvinnelige skuespillere ble nominert under Amandaprisen.

– Jeg vil si at det er svært spesielt at det kun er to kvinner som er nominert, og jeg skulle selvsagt ønske at det var flere store kvinnelige roller i året som gikk, sa hun til TV 2.

Men Berdal, som har en av hovedrollene i den snart kinoaktuelle spenningsfilmen «Flukt», er fornøyd med at tendensen nå ser ut til å snu seg.

– Det er veldig positivt at det kommer flere historier med kvinnelige hovedroller. De utgjør jo tross alt halvparten av verdens befolkning, og det er mange gode historier som er verdt å fortelle publikum. Det er flest menn i bransje, og da er det en tendens til at kjønnsfordelingen blir skjev, fordi man skriver om det man selv relaterer seg til, sier hun til NRK.no.

Hun tror ikke at politikken rundt filmstøtte er endret slik at pengene nå i større grad går til filmer med kvinner i hovedrollene, men at det fortsatt er de beste prosjektene som får støtte.

– Kan flere kvinnelige hovedroller gi økt billettsalg på kinoene?

– Det er ingen tvil om at kvinner kan selge film, det har vi sett i kassasuksesser som «Bridesmaids» og «Mama Mia», sier hun.

Mer oppmerksomme

Avdelingsdirektør Ivar Køhn ved Norsk Filminstitutt avviser at økning i antall kvinneroller skyldes kvotering, men innrømmer at de nok har hatt temaet i bakhodet når de fordeler filmstøtte

– Samtidig har produsenter og filmskapere blitt mer oppmerksom på skjevfordelingen den siste tiden, sier Køhn.

Han sier også at enkelte av de kommende filmene har kvinnelige hovedroller selv om de finansieres andre steder enn hos Norsk Filminstitutt. Dermed er det ikke slik at man skriver inn kvinnelige hovedroller i filmene for å få støtte, mener han.

Køhn sier at det viktigste for dem er å nå minst 40 prosent kvinner innenfor regi, manus og produsent – et mål som ble satt i Stortinget for fem år siden. Kulturminister Anniken Huitfeldt (Ap) har tatt til orde for å bruke kjønnskvotering som politisk virkemiddel for å nå dette målet.

For andelen kvinnelige regissører er fortsatt for lav. Fem av høstens 14 kinofilmer har kvinnelig regissør, hvorav to av dem er dokumentarfilmer.

– Det målet har vi ikke oppnådd, selv om vi har forsøkt mange forskjellige virkemidler. Det kommer inn få søknader fra kvinnelige regissører. En av årsakene til dette kan være at mange kvinnelige regissører også har skrevet manus selv, og da tar produksjonen lengre tid. Dette er et tema vi skal se nærmere på, sier Køhn.

Han sier at bransjen selv har et ønske om å ta i bruk andre virkemidler enn kvotering. Han mener at skjevhetene vil rettes opp på best måte ved å unngå kvotering, men at det nok vil ta litt lengre tid før 40-prosentsmålet er nådd.

For få kvinnelige regissører

Kulturminister Anniken Huitfeldt sier til NRK.no at hun er fornøyd med tendensen

– Da jeg var til stede på årets Amandaprisutdeling, var beskjeden fra filmmiljøet klart: Flere filmer om og av kvinner. Heldigvis er det en positiv tendens denne høsten til at det kommer flere filmer med kvinnelige hovedroller. Det samme gjelder filmene som kommer i 2013.

Hun bekrefter at hun er for kjønnskvotering, og mener at den største utfordringen i dag å få flere søknader fra kvinnelige regissører.

– Problemet er at det fortsatt er for få kvinnelige regissører. Vi ser at det er lite tilfang av kvinnelige regissører, og at det er vanskelig å rekruttere nok kvinner, sier hun.

Hun sier at vi allerede ser vi at flere kvinnelige filmskapere har fått støtte her, og at det er positivt.

– Hvis ikke dette får opp kvinneandelen, kan det være aktuelt å innføre kvotering når det gjelder forhåndsstøtte. Etterhåndsstøtten derimot, kan ikke reguleres på denne måten, sier Huitfeldt.