I dokumentarfilmen «Ambassadøren» fremstår Mads Brüggers alter ego, Mr. Cortzen, som en diplomat i beste kolonistil. Han går i høye ridestøvler, med sigaretten plassert i et elegant munnstykke, har skreddersydde dresser og skaffer seg to pygmeer som tjenere.
NRK.no møter den danske journalisten og filmskaperen i Oslo, og han forteller åpenhjertig om sitt møte med afrikansk korrupsjon og hvit utnyttelse.
(Se trailer for filmen)
Gjør som Stanley
Mr. Cortzen drikker drinker med leiesoldater, gjør avtaler med suspekte diamanthandlere og forretningsavtaler med andre diplomater av varierende seriøsitet. Han gjør med andre ord sitt beste for å fremstå som en rasistisk, undertrykkende imperialist, i god tradisjon etter Henry Morton Stanley og andre europeiske Afrika-pionerer.
– Du vet, før han ble oppdager, fant Dr. Livingstone og la Kongo under Belgias brutale styre, var også Henry Morton Stanley journalist, sammenligner Brügger.
Brügger, altså Mr. Cortzen, reiser til Den Sentralafrikanske Republikk, som er det samme området som ble herjet av Stanley i 1870-årene. For 800 000 danske kroner fikk Brügger kjøpt en diplomattittel av en nederlandsk mellommann han kom i kontakt med på nettet.
Dermed hadde Brügger blitt til Mr. Cortzen, en av nabolandet Liberias offisielle diplomater.
- Filmanmeldelse: «Ambassadøren» (4)
Godkjent av presidenten
Papirene ble stemplet av Liberias president og nobelprisvinner Ellen Johnson Sirleaf. Brügger mener presidentens rolle er problematisk på flere områder.
– Jeg kan ikke med sikkerhet si hva Ellen Johnson Sirleaf vet om meg, selv om signaturen hennes står i papirene til Cortzen.
Men hun burde jo vite en del om deg ettersom du skal representere landet hennes?
– Det er nettopp det. Det er hennes underskrift i diplomatpapirene mine, og selv om jeg skal være forsiktig med å rette anklager, er jeg overbevist om at flere av hennes nærmeste støttespillere i regjeringen er involverte i korrupsjon.
Hva tenkte du da hun fikk Nobels fredspris?
– Ut fra det jeg vet, ble jeg veldig overrasket. Jeg har snakket med mange høytstående personer i Liberia som mener det er et mysterium hva slags rolle Ellen Johnson Sirleaf spilte under borgerkrigen, og hva slags relasjon hun hadde til Charles Taylor (tidligere president, som venter på rettssak i Haag, journ anm.).
– Disse menneskene mener at det var først når hun mistet kontrollen over Taylor, at hun vendte seg mot ham.
Tvilsomt forhold til korrupsjon
Mads Brügger er kalt verdens mest kontroversielle filmskaper av Huffington Post, og vant juryprisen på Sundance med sin forrige dokumentarfilm fra Nord-Korea.
Han er en høy mann, med en naturlig autoritet som kom godt med når han skulle spille rollen som hvit diplomat i Afrika. Men stemmen til den pigmentsvake dansken blir mindre lystig når han prøver å beskrive nobelprisvinnerens omdømme.
– Hun har fått Nobelprisen på bakgrunn av hennes ikonografiske rolle som kvinne. Den skal ikke undervurderes og er svært viktig. Men i Vesten blir hun fremstilt som en person som bekjemper korrupsjon, og det bildet kjenner jeg ikke igjen.
– Sirleaf har for eksempel utnevnt sin egen sønn som formann for Liberias oljekommisjon. Noe slikt ville vært uhørt i Norge, og alle andre fungerende land, men i en del afrikanske stater er denne type maktfordeling dessverre helt vanlig.
- Se i Nett-TV: Mads Brüggers film om Nord-Korea
Gjør grundig sjekk
Nobelinstituttet kjenner ikke til opplysningene om Sirleaf, og vil derfor ikke kommentere kritikken fra Mads Brügger.
– Jeg kjenner ikke til disse anklagene, men vi har en policy på at vi ikke kommenterer prisvinnernes bakgrunn etter at prisen er delt ut, sier leder for Nobelkomitéen, Thorbjørn Jagland til NRK.no.
– Men på generelt grunnlag kan jeg si at vi gjør svært grundige bakgrunnsjekker på alle kandidater til Nobelprisen. Vi bruker både norske og internasjonale eksperter, og opplysningene som her legges frem, har ikke kommet frem i våre undersøkelser om Ellen Johnson Sirleaf.