Hopp til innhold

Fikk falsk diplomattittel signert av nobelprisvinner

Filmskaper Mads Brügger la 800 000 kroner på bordet og kjøpte seg diplomattittel på nettet da han skulle lage dokumentar fra Afrika. De falske papirene ble underskrevet av Liberias president, nobelprisvinner Ellen Johnson Sirleaf.

Mads Brugger

Mads Brugger blir utnevnt til ambassadør av Liberias utenriksminister Toga McIntosh.

Foto: Zentropa Real ApS

I dokumentarfilmen «Ambassadøren» fremstår Mads Brüggers alter ego, Mr. Cortzen, som en diplomat i beste kolonistil. Han går i høye ridestøvler, med sigaretten plassert i et elegant munnstykke, har skreddersydde dresser og skaffer seg to pygmeer som tjenere.

NRK.no møter den danske journalisten og filmskaperen i Oslo, og han forteller åpenhjertig om sitt møte med afrikansk korrupsjon og hvit utnyttelse.

(Se trailer for filmen)

Innholdet som skulle vises her støttes dessverre ikke lenger.

Gjør som Stanley

Mr. Cortzen drikker drinker med leiesoldater, gjør avtaler med suspekte diamanthandlere og forretningsavtaler med andre diplomater av varierende seriøsitet. Han gjør med andre ord sitt beste for å fremstå som en rasistisk, undertrykkende imperialist, i god tradisjon etter Henry Morton Stanley og andre europeiske Afrika-pionerer.

– Du vet, før han ble oppdager, fant Dr. Livingstone og la Kongo under Belgias brutale styre, var også Henry Morton Stanley journalist, sammenligner Brügger.

Brügger, altså Mr. Cortzen, reiser til Den Sentralafrikanske Republikk, som er det samme området som ble herjet av Stanley i 1870-årene. For 800 000 danske kroner fikk Brügger kjøpt en diplomattittel av en nederlandsk mellommann han kom i kontakt med på nettet.

Dermed hadde Brügger blitt til Mr. Cortzen, en av nabolandet Liberias offisielle diplomater.

Godkjent av presidenten

Ambassadøren

Brügger med sin samarbeidpartner, gruveeieren Mr. Gilbert, foran diamantgruven.

Foto: Zentropa Real ApS

Papirene ble stemplet av Liberias president og nobelprisvinner Ellen Johnson Sirleaf. Brügger mener presidentens rolle er problematisk på flere områder.

– Jeg kan ikke med sikkerhet si hva Ellen Johnson Sirleaf vet om meg, selv om signaturen hennes står i papirene til Cortzen.

Men hun burde jo vite en del om deg ettersom du skal representere landet hennes?

– Det er nettopp det. Det er hennes underskrift i diplomatpapirene mine, og selv om jeg skal være forsiktig med å rette anklager, er jeg overbevist om at flere av hennes nærmeste støttespillere i regjeringen er involverte i korrupsjon.

Hva tenkte du da hun fikk Nobels fredspris?

– Ut fra det jeg vet, ble jeg veldig overrasket. Jeg har snakket med mange høytstående personer i Liberia som mener det er et mysterium hva slags rolle Ellen Johnson Sirleaf spilte under borgerkrigen, og hva slags relasjon hun hadde til Charles Taylor (tidligere president, som venter på rettssak i Haag, journ anm.).

Disse menneskene mener at det var først når hun mistet kontrollen over Taylor, at hun vendte seg mot ham.

Mads Bruggers diplomatpapirer

Brügger fikk papirene underskrevet av Liberias president Ellen Johnson Sirleaf.

Foto: Mads Brügger

Tvilsomt forhold til korrupsjon

Mads Brügger er kalt verdens mest kontroversielle filmskaper av Huffington Post, og vant juryprisen på Sundance med sin forrige dokumentarfilm fra Nord-Korea.

Han er en høy mann, med en naturlig autoritet som kom godt med når han skulle spille rollen som hvit diplomat i Afrika. Men stemmen til den pigmentsvake dansken blir mindre lystig når han prøver å beskrive nobelprisvinnerens omdømme.

– Hun har fått Nobelprisen på bakgrunn av hennes ikonografiske rolle som kvinne. Den skal ikke undervurderes og er svært viktig. Men i Vesten blir hun fremstilt som en person som bekjemper korrupsjon, og det bildet kjenner jeg ikke igjen.

– Sirleaf har for eksempel utnevnt sin egen sønn som formann for Liberias oljekommisjon. Noe slikt ville vært uhørt i Norge, og alle andre fungerende land, men i en del afrikanske stater er denne type maktfordeling dessverre helt vanlig.

Gjør grundig sjekk

Nobelkonserten 2011 med Thorbjørn Jagland og Ellen Johnson Sirleaf.

Thorbjørn Jagland og Ellen Johnson Sirleaf sammen på Nobelkonserten 2011.

Foto: SCANPIX NORWAY / Reuters

Nobelinstituttet kjenner ikke til opplysningene om Sirleaf, og vil derfor ikke kommentere kritikken fra Mads Brügger.

– Jeg kjenner ikke til disse anklagene, men vi har en policy på at vi ikke kommenterer prisvinnernes bakgrunn etter at prisen er delt ut, sier leder for Nobelkomitéen, Thorbjørn Jagland til NRK.no.

– Men på generelt grunnlag kan jeg si at vi gjør svært grundige bakgrunnsjekker på alle kandidater til Nobelprisen. Vi bruker både norske og internasjonale eksperter, og opplysningene som her legges frem, har ikke kommet frem i våre undersøkelser om Ellen Johnson Sirleaf.

Kulturstrøm

  • TMZ: Limp Bizkit-bassist Sam Rivers er død

    Limp Bizkit-bassisten Sam Rivers er død, skriver TMZ.

    Han ble 48 år. TMZ viser til en post på bandets offisielle Instagram-konto.

    – I dag mistet vi vår bror. Vår bandkamerat. Vårt hjerte, skriver bandet.

    Det amerikanske bandet ble i september presentert som et av de store på festivalen Tons of Rock i 2026 i Oslo. De har aldri spilt i Norge før.

    Rivers var med å starte bandet, kjent for «Break Stuff», «Rollin’» og «Nookie» på 90-tallet, men forlot det i 2015. Årsaken var en leversykdom forårsaket av mye alkohol. Etter en levertransplantasjon kom han tilbake tre år etterpå.

    Dødsårsaken er ikke kjent.

    en mann som spiller gitar foran en folkemengde
    Foto: Yalonda M. James / AP / NTB
  • Ingen nordmenn har klart det etter dem

    Lørdag 19.oktober 1985 ringte telefonen i leiligheten der Morten, Magne og Pål bodde i London. Det var med beskjeden om at låta deres Take On Me hadde nådd 1.plass på den amerikanske Billboard Hot 100-lista. Nå hadde a-ha den singelen som var mest spilt på radioer og mest kjøpt av folk i hele USA. Etter det har ingen nordmenn hatt musikk på toppen av den listen!

    -Vi startet på toppen sier Magne Furuholmen i intervjuet du kan høre i Musikklivet, og denne endret alt.

    Take On Me startet som "The Juicy Fruit Song", med bare melodien og riffet til Magne og Pål i deres første band Bridges. Mortens sang på refrenget er inpirert av Richard Strauss «Also sprach Zarathustra». Tempoet er like raskt som en moderne technolåt. Og videoen med tegneseriesekvensen var banebrytende, og ofte etterlignet siden.

    40 år senere listes Take On Me fortsatt opp blandt popens beste låter. Riffet gjør sangen gjenkjennlig på få sekunder. Og fortsatt er det nesten umulig å synge som Morten på refrenget, som går over 2 1/2 oktav.
    - Den var ikke laget for å være noen sing-a-long, forteller Magne i Musikklivet.

    Morten Harket, Magne Furuholmen og Paul Waaktaar-Savoy
    Foto: Michael Ochs Archives / Getty Images
  • – Bare så vidt han er en artist

    Flo Rida (46) er for mange unge studenter selve lyden av barndommen deres, og torsdag kveld opptrådte han i Norge.

    Han byr på nostalgi – ikke ulikt nylig norgesaktuelle Pitbull, en annen 2010-tallshelt innen partymusikk fra Florida.

    Og nostalgi selger tydeligvis: Amerikanerens konsert på studentfestivalen Uka – Norges største kulturfestival – ble fullstendig utsolgt.

    Men var det kveldens forestilling verdt de 800 kronene som hver student punget ut med? Overhode ikke, mener NRK P3s anmelder Even Samir Kaushik.

    Flo Rida på UKA 2025 i Dødens dal, Trondheim
    Terningkast 2 Konsert

    «Minimal innsats og gigantisk gevinst»

    ANMELDELSE: Flo Rida på Uka