I en tid der den selvbiografiske skjønnlitteraturen florerer, og bøkene blir lengre og lengre, går den islandske forfatteren Bergsveinn Birgisson motsatt vei. På 100 små sider kryper han inn under huden på sauebonden Bjarne og skildrer hans liv på Island tidlig på 1900-tallet. Det måtte en finanskrise til for at islendingene igjen skulle få sans for landets kulturelle arv, sier Birgisson:
Tilbake til naturen
– Det fantes en pengekultur på Island ved starten av 2000-tallet som la alt øde. Man klarte ikke skape noen verdier – verken kulturelle eller materielle, og i vakuumet som oppstod da denne pengekulturen brøt sammen, begynte islendingene å spørre seg om de virkelig hadde en kultur. Da kom det en dreining tilbake til røttene. Så islendingene tok godt i mot romanen! Det er et styrketegn at folk tåler selvkritikk; jeg kritiserer bylivet i Reykjavik, og så er det nettopp folk i Reykjavik som først og fremst har kjøpt boken.
Om den lille romanen Svar på brev frå Helga karakteriserer byen og det moderne livet i krasse ordelag, så har islendingene trykket boken til sitt bryst. Den er blitt en bestselger, ble nominert til Nordisk Råds litteraturpris, har vært satt opp som teater og skal nå bli film.
Transformasjon
Forfatteren bor i Bergen, der han for fire år siden disputerte med doktoravhandlingen «Inn i skaldens sinn. Kognitive, estetiske og historiske skatter i den norrøne skaldediktingen». Og selvfølgelig er den muntlige fortellertradisjonen fra Island holdt i hevd i romanen hans:
– Dette tar jeg fra erfaringer jeg har hatt med eldre folk, blant andre mine egne besteforeldre. De kunne sin historie og sine sagaer, det var som en del av nervesystemet deres. Hvis vi snakker om Svar på brev frå Helga som en bok som går inn i en genre av bonderomaner, så ville jeg prøve å lage en annerledes roman, jeg ville ikke ha pipe og hatt og se det hele utenfra, men være bonden, gå inn i ham. Dermed måtte jeg lære meg hans språk , hans metaforikk og hans interesser. Det ble et forskningsstudium, og det var dét som tok tid; boken inneholder ikke så mange ord, men den var sikkert ti år i emning.
Den store kjærligheten
I Svar på brev frå Helga – en tittel som på Islandsk også kan bety «Svar på hellige brev» – lar Birgisson den gamle Bjarne, som nærmer seg de 90, se tilbake på livet sitt og den altoppslukende kjærligheten til Helga. De var gift på hver sin side, men hadde et forhold som ble brutt da hun ble gravid og ville flytte med Bjarne til byen. Han valgte bort kjærligheten, til fordel for gården og sauene.
– Yngre lesere på Island kan ikke forstå ham. De synes han er en drittsekk som ikke går etter kjærligheten. Eldre folk derimot sympatiserer mer med ham; det er jo et valg mellom kvinnen, kjærligheten og byen på den ene siden og gården og sauene på den andre. Bjarne får et umulig valg og blir en tragisk helt. Når han skriver dette brevet mot slutten av livet, er han ikke helt forsont med seg selv. Han har i alle fall utviklet en evne til å plage seg for de valgene han har tatt. Det er kanskje en felles erfaring mange mennesker vil kjenne igjen? sier Bergsveinn Birgisson.
Muntlig fortellertradisjon
Men det er også stor komikk i islendingens roman:
– En tragisk kjærlighetshistorie blir for tung hvis ikke du har de nødvendige, kanskje litt selvironiske historiene med. Jeg har brukt muntlige fortellinger og anektoder som en slags leire; jeg har eltet sammen hendelser fra min families historie med gamle fortellinger og sagn. Målet mitt er å gi en form for respekt til den kulturen jeg vokste opp med.
- Den islandske bondekulturen var jo en kultur som hadde alt; kanskje ikke flott arkitektur og store slott, men alt det eksistensielle man behøver for å leve. Skal man vende ryggen til den kulturen, så har man vendt ryggen til sin historie. Hvis du i det hele tatt skal tenke på Island, så må du tenke som en bonde og fiskermann, og det er det jeg har gjort i denne lille romanen, sier Bergsveinn Birgisson.
Hør intervjuet med Bergsveinn Birgisson her:
