Hopp til innhold

Kampen om Munch-museet fortsetter

Miljøpartiet de grønne har snudd, og vil støtte det omdiskuterte «Lambda». – Skuffende. De grønne bryter en kontrakt, sier partiet Rødt.

Lambda

Lambda er ikke skrinlagt likevel. Miljøpartiet de grønne snur og åpner opp for den spanske arkitekten Juan Herreros forslag til Munchmuseum.

Foto: HAV Eiendom

Harald Nissen

Harald Nissen

Foto: Bent Lindsetmo / NRK
Marianne Borgen

Marianne Borgen, SV

Foto: Larsen, Håkon Mosvold / SCANPIX

Miljøpartiet de grønne snur og går likevel inn for Lambda som alternativ til Tøyen og Nasjonalgalleriet. Dermed mangler det bare én stemme før det er flertall for et nytt Munch-museum i Bjørvika i Oslo.

– Hvis Lambda er alternativet som klarer å samle et flertall, støtter vi det. Nasjonalgalleriet er en Frp-kalkun som ikke er realistisk, sier Oslopolitiker Harald Nissen fra Miljøpartiet de grønne.

Etter flere år med krangling har politikerne fremdeles ikke kommet til enighet om hvor samlingen til Edvard Munch skal oppbevares for fremtiden. Det eneste alle Oslo-politikerne er enige om, er at dagens Munch-museum på Tøyen ikke har gode nok lokaler til å ivareta nasjonalarven.

De grønne snur mot Lambda

I fjor klarte opposisjonen å samle seg om to alternativer; enten skulle Munchs kunst bli værende på Tøyen i et oppgradert museum, eller så skulle den flyttes til Nasjonalgalleriet. Den spanske arkitekten Juan Herreros, som vant arkitektkonkurransen om Munch-området ble skjøvet ut i kulden.

– Vi mener å ha oppfylt avtalen med vedtaket som ble fattet i bystyret. I etterkant har vi hatt et årsmøtevedtak, som sier at det primære for partiet er å få på plass et Munchmuseum, så får plasseringen komme i neste rekke, sier Nissen.

– Ingen hyggelig nyhet

De grønnes snuoperasjon faller ikke i god jord hos Ap og Frp, som ikke ønsker å kommentere saken. Medlem i Kulturkomiteen Reza Resaee i partiet Rødt mener De grønne har brutt kontrakten mellom partiene.

– Dette var ingen hyggelig nyhet. Det er skuffende at Miljøpartiet går bort fra avtalen de skrev under på i november, sier Reza Resaee i Rødt, som vil ha Munchs kunst på Tøyen og bare der.

De grønne presiserer at Tøyen, på Oslo øst bør få midler til å etablere nye kulturtilbud som en erstatning dersom Munch-museet flyttes, men Reza slår seg ikke til ro med det.

– Vestkanten har slottet, østkanten trenger et kulturslott. Munch er den beste til å bevare og skape et løft når det gjelder utvikling på Tøyen og i hele byen.

Høyre skriker av glede

Det er Høyre, Venstre og KrF som har ønsket et Munch-museum i Bjørvika, og leder for kulturkomiteen Øystein Sundelin i Oslo Høyre liker det han hører fra Miljøpartiet de grønne.

– Jeg skriker litt av glede når Miljøpartiet sier dette. Dette kan tvinge de etablerte partiene opp av skyttergravene, sier han.

Han har tro på at det kommer en løsning med bred støtte i bystyret i løpet av høsten.

Mangler snart kun én stemme

Dersom De grønne velger å gå inn for et nytt museum i Bjørvika, mangler bare Lambda-forkjemperne én stemme i bystyret for å få flertall.

– Hvis det ikke blir flertall for noen av alternativene, må partiene orientere seg på nytt for å finne en løsning for å ta vare på Munchs arv, sier han. Han svarer unnvikende på om Høyre ser for seg hvilke av de andre partiene de kan lokke over på sin side.

SV vil ikke tviholde på standpunkt

– Vi avventer nå svarene på det bystyreflertallet har bedt om, at man skal se nærmere på mulighetene for å kunne bygge et nytt og moderne fremtidsrettet museum på Tøyen. Det er det SV primært jobber for nå, sier bystyrerepresentant for SV Marianne Borgen.

Hun har ingen umiddelbare planer om å bli tunga på vektskåla i favør av Lambda, men påpeker at alle partiene har et ansvar:

– Vi kan ikke sitte å tviholde på hver våre standpunkter, sier Marianne Borgen, SV

  • Delta i debatten på Ytring:

Er Lambda knekt for godt?

Kulturstrøm

  • Operaen vann pris for operaalbum

    Innspelinga Den Norske Opera & ballett gjorde av Richard Wagners «Den flyvende hollender» er kåra til årets operaalbum av Gramophone, som er det leiande tidsskiftet for klassiske innspelingar.

    – Gramophone-prisen er ei stor anerkjenning for heile Nasjonaloperaen – for Operakoret, Operaorkesteret og solistane på scena, seier operasjef Randi Stene i ei pressemelding.

    Prisane blei etablert i 1977, og blir sett på som ein av dei mest prestisjefylte utmerkingane innan klassisk musikk.

  • Bergen Filharmoniske Orkester vann prestisjetung pris

    Bergen Filharmoniske Orkester vann prisen Orchestra of the Year 2025 i London onsdag kveld. Det er tidsskriftet Gramophones som deler ut prisen. Deira årlege Classical Music Awards er nokre av dei mest prestisjetunge prisane innanfor den klassiske plateindustrien, og kan samanliknast med Grammy Awards, skriv Bergen Filharmoniske Orkester i ei pressemelding.

    Det viktigaste med denne prisen er kanskje ikkje at me får han for det me allereie har oppnådd, men at den viser kva som er mogleg. Bergen er kanskje ikkje nokon stor by i europeisk målestokk, men framleis ein musikk- og kulturby av internasjonalt format. Heile byen kan vera stolte av Bergen Filharmoniske Orkester, seier Sigurd Sverdrup Sandmo, som er direktør i Musikkselskapet Harmonien.

    Torsdag kveld skal orkesteret feira sigeren saman med publikum på konsert i Grieghallen, skriv BT.

    en mann og en kvinne som sitter på en benk
    Foto: Henning Målsnes
  • Halvor Bakke trekker seg fra «Skal vi danse» av medisinske årsaker

    Halvor Bakke trekker seg fra «Skal vi danse» før lørdagens konkurranse.

    Det er vonde tær som gjør utslaget, melder TV 2. Nærmere bestemt en stor betennelse i to tær som har vart i to år.

    – Jeg trosset legen i to uker, gikk på parketten med sterke smertestillende, bedøvelsessprøyter og kortison. Det har vært en lege som har sagt at jeg ikke skal danse, men jeg trosset ham i to uker. Nå sa han: «Nok er nok, nå går det ikke lenger. Det er uforsvarlig at du fortsetter», sier Bakke.

    Han er «skikkelig lei seg» over å måtte trekke seg fra «Skal vi danse», som han drømte om å være med på i ti år.