Hopp til innhold

Jazz på svenska

Det er nøyaktig 50 år siden: 28. februar 1962 gikk Jan Johansson og Georg Riedel i studio for å spille inn EP’en Jazz på svenska.

Jan Johansson
Foto: Scanpix / Svenska Dagbladet

På programmet sto den svenske folketonen Visa från Utanmyra. Senere ble det ytterligere to EP’er, som i 1964 ble samlet på en LP av samme navn, Jazz på svenska. Dette endret svensk jazz og populærmusikk. Jan Johansson hadde gjort sin største kommersielle suksess, men selv skulle han bli så lei det hele at «folkvisorna stod ham upp i halsen».

Stan Getz og Quincy Jones

Jan Johanssons eksperimenter med folkemusikk hadde startet året før, da han spilte inn Emigrantvisa på sin debutplate. Det var imidlertid andre som var først ute på denne bølgen. Stan Getz spilte inn Dear Old Stockholm (Ack, Värmland du sköna) alt i 1951 (Miles Davis i 1953), Lars Gullin drev med sin «Fäbodjazz » (bl.a. Danny’s Dream), men bølgen fikk kick-off da Quincy Jones i 1958 sa seg interessert i å arrangere svensk folkemusikk for jazzorkester. Det ble det aldri noe av, men Quincy Jones hadde en assistent som het Bengt-Arne Wallin.

Wallin og Nerem

Bengt-Arne Wallin

Bengt-Arne Wallin

Bengt-Arne Wallin forfulgte ideen og høsten 1960 annonserte plateselskapet Philips at det jobbet med en LP med folkevisebearbeidelser. Prosjektet tok tid, og Jan Johansson passerte Wallin på oppløpssida, men sommeren 1962 var det klart for Old folklore in Swedish Modern. Senere ble dette til The Birth of Swedish Folk Jazz (på 1990-tallet også The Rebirth …). Folkemusikk for et stort orkester med Sveriges beste jazzmusikere, deriblant Bjarne Nerem!

Ny trend

Denne bølgen satte dype spor og ga «startskott till en ny trend i svensk musik: den gamla spelemansmusiken … plockades fram av yngre musiker tilhörande helt andra speltraditioner … också pop- och rockmusiker». Andre jazzfolk som videreførte bølgen var bl.a. Putte Wickman, Bengt Hallberg og Monica Zetterlund. Aktuell også i dag er pianisten Jan Lundgren og ikke minst den fortsatt aktive bassisten fra «Utanmyra», Georg Riedel.

Mollstemt

Hugo Alfvén brukte sprit som hjelpemiddel for å lete fram og skrive ned de gamle låtene: Ju fullare och gladare spelmännene blev, desto vemodigare och mera i moll gick låterna. Jan Johansson skriver på notebladet til Leksands skänklåt fra 1962 at Alfvéns teori var at dette hadde noe med det svenske folkelynnet å gjøre.

Her er spillelista Rundt midnatt - Ekstra:

  • Jan Johansson – Visa från Utanmyra (Jazz på svenska/Folkvisor) 1962
  • Bengt-Arne Wallin – Allt under Himmelens fäste/Jungfrun gikk åt killen (The Birth of Swedish Folk Jazz)
  • Jan Lundgren & Georg Riedel – Lockrop (Lockrop) 2005
  • Jan Johansson – Leksands skänklåt (Jazz på svenska/Folkvisor) 1962

  • JAZZKLUBBEN P2 tirsdag kl 19.30
  • NRK Jazz nett og DAB også torsdag 9.03 og 21.03, fredag 15.03 og søndag 9.03

Kulturstrøm

  • Nynorsk litteraturpris til Edvard Hoem

    Edvard Hoem er tildelt Nynorsk litteraturpris 2023 for boka Husjomfru.

    Prisen er på 50 000 kroner og blir tildelt på landsmøtet til Noregs Mållag i helga.

    Litteraturprisen er blitt delt ut sidan 1982, og saman med mållaget er det Det Norske Samlaget og Det Norske Teatret som står bak prisen.

    Husjomfru av Edvard Hoem
  • Tre norske er nominert til Nordisk Råds barn- og ungdomslitteraturpris

    Grøssaren «Udyr» av Ingvild Bjerkeland og høgtlesingsboka «Oskar og eg» av Maria Parr og illustratør Åshild Irgens nominert frå Noreg.

    I tillegg er Saia Stueng frå Karasjok nominert for ungdomsromanen «Hamburgerprinseassa – Eallá dušše oktii» i kategorien for det samiske språkområdet.

    Totalt 14 nordiske biletebøker, barnebøker og ungdomsromanar nominerte til Nordisk råds barne- og ungdomslitteraturpris 2024.

    Fleire av dei nominerte tek for seg eksistensielle spørsmål om livet og døden. Eit anna tema som går att er menneska sin relasjon til naturen.

    Vinnaren vert offentleggjort 22. oktober.

    Montasje forfatterportrett Maria Parr og coveret til barneboka Oskar og eg
    Foto: Samlaget/Jula Marie Nagelstad
  • Tungtvann feirer 25-årsjubileum i Operaen

    I år er det 25 år siden Tungtvann slapp sin første EP «Reinspikka Hip Hop».

    Det feirer de med å opptre på Operaen i Oslo.

    15. september blir det nemlig nordnorsk rap på menyen i hovedstadens storstue. Kringkastingsorkestret (KORK) blir også med på feiringen.

    I tillegg er hiphop-profiler som Petter, Jaa9 & OnklP, Lars Vaular, Oscar Blesson, Tyr, Grim Pil og Rambow invitert til jubileet.

    – Med den line-upen vi har så lurer jeg på om operaen er stor nok til å huse oss, sier Jørgen Nordeng i en pressemelding.

    – Sånn rent publikumsmessig, understreker han.

    Nordnorske Tungtvann er regnet for å være de første til å lykkes med rap på norsk.

    – Da vi begynte var det for å bevise at det gikk an. Vi følte at det meste vi hadde hørt av norsk rap ikke hørtes ut som hiphop, sier Nordeng.

    Arrangementet er i regi av Bodø2024.

    – Grunnen til at vi ønsker å gjøre det i Oslo, som den eneste produksjonen vi gjennomfører der, er at dette fenomenet funker på norsk takket være nordlendinger. Da gir det mening å ta det til hovedstaden, forteller programsjef Henrik Sand Dagfinrud

    Tungtvann opptrer på operaen 15. september
    Foto: Tarjei Krogh