Hopp til innhold

Jazz på svenska

Det er nøyaktig 50 år siden: 28. februar 1962 gikk Jan Johansson og Georg Riedel i studio for å spille inn EP’en Jazz på svenska.

Jan Johansson
Foto: Scanpix / Svenska Dagbladet

På programmet sto den svenske folketonen Visa från Utanmyra. Senere ble det ytterligere to EP’er, som i 1964 ble samlet på en LP av samme navn, Jazz på svenska. Dette endret svensk jazz og populærmusikk. Jan Johansson hadde gjort sin største kommersielle suksess, men selv skulle han bli så lei det hele at «folkvisorna stod ham upp i halsen».

Stan Getz og Quincy Jones

Jan Johanssons eksperimenter med folkemusikk hadde startet året før, da han spilte inn Emigrantvisa på sin debutplate. Det var imidlertid andre som var først ute på denne bølgen. Stan Getz spilte inn Dear Old Stockholm (Ack, Värmland du sköna) alt i 1951 (Miles Davis i 1953), Lars Gullin drev med sin «Fäbodjazz » (bl.a. Danny’s Dream), men bølgen fikk kick-off da Quincy Jones i 1958 sa seg interessert i å arrangere svensk folkemusikk for jazzorkester. Det ble det aldri noe av, men Quincy Jones hadde en assistent som het Bengt-Arne Wallin.

Wallin og Nerem

Bengt-Arne Wallin

Bengt-Arne Wallin

Bengt-Arne Wallin forfulgte ideen og høsten 1960 annonserte plateselskapet Philips at det jobbet med en LP med folkevisebearbeidelser. Prosjektet tok tid, og Jan Johansson passerte Wallin på oppløpssida, men sommeren 1962 var det klart for Old folklore in Swedish Modern. Senere ble dette til The Birth of Swedish Folk Jazz (på 1990-tallet også The Rebirth …). Folkemusikk for et stort orkester med Sveriges beste jazzmusikere, deriblant Bjarne Nerem!

Ny trend

Denne bølgen satte dype spor og ga «startskott till en ny trend i svensk musik: den gamla spelemansmusiken … plockades fram av yngre musiker tilhörande helt andra speltraditioner … också pop- och rockmusiker». Andre jazzfolk som videreførte bølgen var bl.a. Putte Wickman, Bengt Hallberg og Monica Zetterlund. Aktuell også i dag er pianisten Jan Lundgren og ikke minst den fortsatt aktive bassisten fra «Utanmyra», Georg Riedel.

Mollstemt

Hugo Alfvén brukte sprit som hjelpemiddel for å lete fram og skrive ned de gamle låtene: Ju fullare och gladare spelmännene blev, desto vemodigare och mera i moll gick låterna. Jan Johansson skriver på notebladet til Leksands skänklåt fra 1962 at Alfvéns teori var at dette hadde noe med det svenske folkelynnet å gjøre.

Her er spillelista Rundt midnatt - Ekstra:

  • Jan Johansson – Visa från Utanmyra (Jazz på svenska/Folkvisor) 1962
  • Bengt-Arne Wallin – Allt under Himmelens fäste/Jungfrun gikk åt killen (The Birth of Swedish Folk Jazz)
  • Jan Lundgren & Georg Riedel – Lockrop (Lockrop) 2005
  • Jan Johansson – Leksands skänklåt (Jazz på svenska/Folkvisor) 1962

  • JAZZKLUBBEN P2 tirsdag kl 19.30
  • NRK Jazz nett og DAB også torsdag 9.03 og 21.03, fredag 15.03 og søndag 9.03

Kulturstrøm

  • Ingen nordmenn har klart det etter dem

    Lørdag 19.oktober 1985 ringte telefonen i leiligheten der Morten, Magne og Pål bodde i London. Det var med beskjeden om at låta deres Take On Me hadde nådd 1.plass på den amerikanske Billboard Hot 100-lista. Nå hadde a-ha den singelen som var mest spilt på radioer og mest kjøpt av folk i hele USA. Etter det har ingen nordmenn hatt musikk på toppen av den listen!

    -Vi startet på toppen sier Magne Furuholmen i intervjuet du kan høre i Musikklivet, og denne endret alt.

    Take On Me startet som "The Juicy Fruit Song", med bare melodien og riffet til Magne og Pål i deres første band Bridges. Mortens sang på refrenget er inpirert av Richard Strauss «Also sprach Zarathustra». Tempoet er like raskt som en moderne technolåt. Og videoen med tegneseriesekvensen var banebrytende, og ofte etterlignet siden.

    40 år senere listes Take On Me fortsatt opp blandt popens beste låter. Riffet gjør sangen gjenkjennlig på få sekunder. Og fortsatt er det nesten umulig å synge som Morten på refrenget, som går over 2 1/2 oktav.
    - Den var ikke laget for å være noen sing-a-long, forteller Magne i Musikklivet.

    Morten Harket, Magne Furuholmen og Paul Waaktaar-Savoy
    Foto: Michael Ochs Archives / Getty Images
  • – Bare så vidt han er en artist

    Flo Rida (46) er for mange unge studenter selve lyden av barndommen deres, og torsdag kveld opptrådte han i Norge.

    Han byr på nostalgi – ikke ulikt nylig norgesaktuelle Pitbull, en annen 2010-tallshelt innen partymusikk fra Florida.

    Og nostalgi selger tydeligvis: Amerikanerens konsert på studentfestivalen Uka – Norges største kulturfestival – ble fullstendig utsolgt.

    Men var det kveldens forestilling verdt de 800 kronene som hver student punget ut med? Overhode ikke, mener NRK P3s anmelder Even Samir Kaushik.

    Flo Rida på UKA 2025 i Dødens dal, Trondheim
    Terningkast 2 Konsert

    «Minimal innsats og gigantisk gevinst»

    ANMELDELSE: Flo Rida på Uka

  • Tidligere Kiss-gitarist er død

    Familien bekrefter til Variety at Ace Frehley er død, 74 år gammel. Litt tidligere meldte TMZ at han lå i respirator etter hjerneblødning.

    Frehley fikk en hjerneblødning etter at han falt i studio for et par uker siden.

    Frehley var med å starte Kiss i 1973, sammen med Gene Simmons, Paul Stanley og Peter Criss, Bandet som er kjent for pyro, ansiktssminke og kostymer.

    Kiss fikk ordentlig suksess da de ga ut konsertalbumet Alive! i 1975. Ace Frehley forlot bandet i 1982, men ble gjenforent med bandet i en periode på midten av 90-tallet.

    Han har holdt flere solokonserter i Norge, blant annet på Rockefeller i Oslo i 2015.

    En gruppe mennesker med masker som spiller instrumenter på en scene
    Foto: PAUL WARNER / AP / NTB