Bodøkvartetten Kråkesølv er nok en ung gruppe som både synger på morsmålet og har laget seg et fint og velklingende bandnavn på norsk. Dette er en bølge rocke-Norge har ventet på lenge.
Denne full-lengdedebuten til Kråkesølv har vært hauset opp i et halvt års tid, og fallhøyden ble etterhvert stor. Unison hyllest fra anmeldere, som denne platen har fått, kan gi god grunn til skepsis og tyde på kort levetid. Men det er bare å konstatere at «Trådnøsting» fortjener hvert eneste godord den har fått!
- Sjekk
Rufsete og elegant!
«Trådnøsting» er et utmerket lydspor til høsten, med enkle og mollstemte melodier. Åpne luftige lag mellom nakne trommer, bass og snirklete gitarlinjer avløses av kraftfullt og presist øs i enkelte partier. Og det ligger mye eleganse i Kråkesølvs turnering av motstand og spenning i måten de holder utbruddene tilbake.
Når de en sjelden gang bråker ordentlig, skaper Kråkesølv en hjemmegjort utgave av gitarkaskadene til islandske Sigur Rós. Det er også i disse låtene man aner Kråkesølvs røtter i det lille, men tydeligvis potente hardcore-miljøet i Bodø.
Årets beste norske?
Åpningssporet «Skredder» kommer høyt opp på listen over årets beste låter når 2009 skal oppsummeres om en måneds tid. Her rockes det ganske hardt, men pønkete hardcore-elementer står aldri i veien for Kråkesølvs fikse pop. Dette er deres egne unike og rufsete variant, med ingredienser man har hørt andre steder før. Men aldri har det blitt skrudd sammen på akkurat denne måten.
Kråkesølv under by:Larm 2009
Rørende bittersøte tekster
Kråkesølv har selvtillit og modenhet nok til å være følsomme både i musikk og tekst. Var stryk og blås går fint sammen med overstyrte gitarer under rørende bittersøte og genuint melankolske betraktninger over tilværelsens kinkige veier og valg. Ordene på «Trådnøsting» danser så naturlig til musikken at språk ikke er noe man tenker på her.
En perle
«Trådnøsting» er rendyrket, og lett å ta til seg i all sin enkelhet. Likevel har platen en merkelig holdbarhet etter mange spillinger. Kråkesølvs imponerende utførelse og gode smak i alt fra tekster og produksjon til den lekre omslagskunsten, er med på å gjøre dette til en uvanlig vellykket perle i norsk rock.
Bandets uttrykk og tekstunivers kan vides ut og etter hvert modnes til noe ordentlig stort. Jeg håper bare Kråkesølv nøyer seg med det skandinaviske markedet, nå som de har innført sin egen dialekt som det nye rockespråket her i nord.
