Hopp til innhold

Høyere status for tegneserien

Tegneserien har fått høyere status. Nå blir alt fra ungdomsbøker til reiseskildringer, til tegneserieromaner – eller graphic novels.

Video Bokprogrammet (9:14)

En tilskuer studerer stripene på tegneserieutstillingen Serieglobus i Sandnes. Videojournalist Ninja Benneche har møtt flere aktuelle forfattere av tegnede romaner, i Bokprogrammet.

Morten Harper

Morten Harpar ser nye muligheter for tegneserien.

Foto: Ninja Benneche / NRK

– En av de mest spennende tingene som skjer innen internasjonale tegneserier, er en dokumentarisk vending. Vi ser at tegneserier går inn i aktuelle konflikter, sier kurator Morten Harpar til Bokprogrammet .

Personlig preg

Harpar mener at noe av det som preger veldig mange av dagens tegneserieskapere, er at de bruker en veldig subjektiv måte for å angripe konfliktene på.

– De bruker gjerne seg selv som person i seriene. Det finnes også et selvbiografisk tilsnitt, og et veldig tydelig ståsted for konfliktene. Dette tror jeg er noe av det som er spesielt med hvordan tegneserien lager dokumentar på, at man ikke utgir seg for å være objektiv. Man kamuflerer seg ikke, men viser at man har et personlig syn på konflikten, sier Harpar.

Alt kan tegnes

Tegneserier lages ut i fra mange ulike temaer, og i flere sjangere.

Joe Sacco som tegneserie

Joe Sacco som tegneserie.

Foto: Ninja Benneche / NRK

Både ungdomsbøker, biografier, reiseskildringer og til og med den russiske forfatteren Fjodor Dostojevskij finnes nå som tegneserie.

Tegneserie-bøker

Reiseboken 'How to understand Israel in 60 days or less', i Sarah Gliddens tegneserieform.

Foto: Ninja Benneche / NRK

Tegner klassikere

David Zane Mairowitz

David Zane Mairowitz

Foto: Ninja Benneche / NRK

Med den positive utviklingen stiger statusen for tegneserier, og flere store klassikere har fått tegneserie-versjoner.

Forfatter og dramaturg David Zane Mairowitz har laget tegneseriemanus både av klassikerne «Prosessen», «Mørkets hjerte», og «Forbrytelse og straff».

Dostojevskij som tegneserie

Fjodor Dostojevskijs roman 'Forbrytelse og straff' finnes også som tegneserie.

Foto: Ninja Benneche / NRK

– Du må være veldig presis og skjære helt ned til poenget, sier David Zane Mairowitz.

Dostojevskij som tegneserie

Dostojevskij i tegneserie-format.

Foto: Ninja Benneche / NRK

Han synes likevel at folk ikke bør gå over til å lese tegneserieversjonen i stedet for originalboken.

– Jeg håper ikke at noen vil lese tegneserien i stedet for å lese boken, understreker Mairowitz.

Mer frihet

Men hva er det tegneserien kan fortelle, som tradisjonelle bøker ikke kan?

Serietegner Lene Ask, som er utdannet fotograf, var nylig en av tegneserieskaperne på utstillingen Serieglobus i Sandnes.

Lene Ask

Lene Ask på Serieglobus i Sandnes

Foto: Ninja Benneche / NRK

Hun mener tegneserien gir mer rom for å forstå historier.

– Jeg kan tegne hva som helst og jeg kan rekonstruere, uten av det blir for klamt. I tegneserier kan jeg gå mye lengre enn i et fotografi, sier Lene Ask.

Kulturstrøm

  • Ingen nordmenn har klart det etter dem

    Lørdag 19.oktober 1985 ringte telefonen i leiligheten der Morten, Magne og Pål bodde i London. Det var med beskjeden om at låta deres Take On Me hadde nådd 1.plass på den amerikanske Billboard Hot 100-lista. Nå hadde a-ha den singelen som var mest spilt på radioer og mest kjøpt av folk i hele USA. Etter det har ingen nordmenn hatt musikk på toppen av den listen!

    -Vi startet på toppen sier Magne Furuholmen i intervjuet du kan høre i Musikklivet, og denne endret alt.

    Take On Me startet som "The Juicy Fruit Song", med bare melodien og riffet til Magne og Pål i deres første band Bridges. Mortens sang på refrenget er inpirert av Richard Strauss «Also sprach Zarathustra». Tempoet er like raskt som en moderne technolåt. Og videoen med tegneseriesekvensen var banebrytende, og ofte etterlignet siden.

    40 år senere listes Take On Me fortsatt opp blandt popens beste låter. Riffet gjør sangen gjenkjennlig på få sekunder. Og fortsatt er det nesten umulig å synge som Morten på refrenget, som går over 2 1/2 oktav.
    - Den var ikke laget for å være noen sing-a-long, forteller Magne i Musikklivet.

    Morten Harket, Magne Furuholmen og Paul Waaktaar-Savoy
    Foto: Michael Ochs Archives / Getty Images
  • – Bare så vidt han er en artist

    Flo Rida (46) er for mange unge studenter selve lyden av barndommen deres, og torsdag kveld opptrådte han i Norge.

    Han byr på nostalgi – ikke ulikt nylig norgesaktuelle Pitbull, en annen 2010-tallshelt innen partymusikk fra Florida.

    Og nostalgi selger tydeligvis: Amerikanerens konsert på studentfestivalen Uka – Norges største kulturfestival – ble fullstendig utsolgt.

    Men var det kveldens forestilling verdt de 800 kronene som hver student punget ut med? Overhode ikke, mener NRK P3s anmelder Even Samir Kaushik.

    Flo Rida på UKA 2025 i Dødens dal, Trondheim
    Terningkast 2 Konsert

    «Minimal innsats og gigantisk gevinst»

    ANMELDELSE: Flo Rida på Uka

  • Tidligere Kiss-gitarist er død

    Familien bekrefter til Variety at Ace Frehley er død, 74 år gammel. Litt tidligere meldte TMZ at han lå i respirator etter hjerneblødning.

    Frehley fikk en hjerneblødning etter at han falt i studio for et par uker siden.

    Frehley var med å starte Kiss i 1973, sammen med Gene Simmons, Paul Stanley og Peter Criss, Bandet som er kjent for pyro, ansiktssminke og kostymer.

    Kiss fikk ordentlig suksess da de ga ut konsertalbumet Alive! i 1975. Ace Frehley forlot bandet i 1982, men ble gjenforent med bandet i en periode på midten av 90-tallet.

    Han har holdt flere solokonserter i Norge, blant annet på Rockefeller i Oslo i 2015.

    En gruppe mennesker med masker som spiller instrumenter på en scene
    Foto: PAUL WARNER / AP / NTB