Hopp til innhold

Hemmeligheten bak Hellbillies-suksessen

Hellbillies har i 20 år vært et av landets mest populære og respekterte band. Men gitarist Lars Håvard Haugen angrer nå på et valg de tok på debutplata.

Hellbillies

Hellbillies fyller Oslo spektrum lørdag med en stor jubileumskonsert. Fra venstre: Bjørn Gunnar Sando, Arne Henry Sandum, Aslag Haugen, Lars Christian Narum, Arne Moslåtten og Lars Håvard Haugen.

Foto: _

Bandet fra Ål i Hallingdal inviterer lørdag til en storslått jubileumskonsert i Oslo Spektrum. Foran 7000 publikummere skal de – sammen med utvalgte gjester – spille høydepunktene fra en karriere som har ført med seg 13 plateutgivelser, 1500 konserter og 800.000 solgte plater.

De opplever nå noe som er svært uvanlig: Å nå høydepunktet i karrieren, 20 år etter at de slo igjennom.

Lars Håvard Haugen i Hellbillies

Hellbillies' gitarikon Lars Håvard Haugen angrer på at bandets første plate var en countryplate.

Foto: Arne Kristian Gansmo / NRK

Bandet har de siste dagene stått foran den umulige oppgaven med å velge ut hvilke låter som skal få på plass på jubileumskonserten. For ifølge VG-anmelder Morten Ståle Nilsen er Hellbillies kanskje landets beste singleband noensinne.

– Hver plate de gir ut har to-tre sanger for evigheten, som går rett inn i konsertrepertoaret. Jeg kan vanskelig tenke meg et norsk band med så mange usedvanlig gode sanger. Og til alt overmål har de til dags dato ikke gitt ut ett eneste dårlig album, sier han.

Hør radiodokumentaren: Slik kjempet Aslag Haugen seg tilbake

Dialekten sukrer pillen

Bandet har den sjeldne kombinasjonen av å ha en bred appell både geografisk og aldersmessig – i tillegg til at kresne og urbane musikkjournalister trykker dem til sitt bryst.

Gitarist Lars Håvard Haugen sier til NRK.no at de få bandene som står igjen etter 20 år, er de som er ekte og har noe på hjertet. Han mener at den brede appellen deres har flere årsaker, men at bruken av dialekt er med på å ufarliggjøre noe som enkelte ellers vil synes er en i overkant drøy dose rock.

– Identiteten er sterkt knyttet til dialekten, og det fører til at vi kan trekke det ganske langt ut rent musikalsk. Når Aslag synger på halling høres det ufarlig ut, men om noen av låtene hadde vært sunget på engelsk, er det nok mange som ville ha skrudd av radioen tvert, sier han.

Innholdet som skulle vises her støttes dessverre ikke lenger.

Hellbillies' aller første TV-opptreden var deres konsert under rockefestivalen Down on the farm i Halden i 1993.

Deres siste plate «Tretten» gis også ut på dobbel vinyl, og på den ene plata synger Hellbillies alle låtene på engelsk – noe som er en ny øvelse for bandet.

– Det skjer en del brutale ting når man hopper fra halling til engelsk, og stemningen på låtene blir fullstendig endret. Det er veldig interessant å høre, sier Haugen.

Dette er ikke langt unna det som er vanlig rutine. De fleste tekstene blir først skrevet på engelsk av Aslag Haugen, før Arne Moslåtten oversetter dem til åling.

Men gitaristen avviser at Hellbillies har tenkt å gjøre dette språkeksperimentet til en (u)vane. Det er nok ikke overraskende med tanke på at Hellbillies har utstyrt tekstheftene på platene med ordlister, sånn at alle skulle skjønne de finurlige hallinguttrykkene.

Angrer på countryplate

Hellbillies debuterte i 1992 med den sterkt countryinfluerte plata «Sylvspente boots», hvor kjente amerikanske countrylåter ble ikledd norsk språkdrakt. Lars Håvard Haugen mener at de på urettmessig vis har fått et stempel som et countryband på grunn av denne plata.

– Man blir definert ut fra førsteplata si, og hadde vi kunnet gjort om igjen, ville vi nok ikke gitt ut en countryplate. Det stempelet har hengt med oss siden, selv om det er lenge, lenge siden vi dreide vekk fra det. Jeg elsker countryartister som Buck Owens og Dwight Yoakam, men er også fryktelig glad i Led Zeppelin. Musikken vi lager i dag er summen av alt man har hørt på.

Musikkvideoen til bandets siste hit «Reise i lag med deg»

Haugen er kjent for å påkalle fårete glis og øyekatarr hos publikum med sitt gitararbeid.

Audun Vinger i Dagens Næringsliv skriver i sin anmeldelse av «Tretten»: «Finnes det kulere gitarist enn Haugen i norsk rock i dag? Neppe.»

Morten Ståle Nilsen i VG omtaler ham som en gitarist i verdensklasse.

– Han blander norske folketoner inn i countryrock, og iblant høres det ut som et realt bukkeritt med fela. Det er nesten et under at ingen store internasjonale countryartister har plukket ham opp, sier han.

Haugen bedyrer at han ikke har fått noen slike tilbud, og avviser at det er bare å brenne alle bruer og reise over til USA for å gjøre lykke. Han sier at hverdagen som gitarist er perfekt med at han får spille med Hellbillies, i tillegg til å utforske gitarspillet både solo med instrumentalmusikk, som studiomusiker og sammen med andre hobbyband.

Pløyde mark

På nyåret reiser bandet ut på norgesturné, og skal besøke 25 steder, fra Kristiansand til Tromsø, på seks-sju uker.

– To av medlemmene i bandet er rundt 65 år gamle. Hvor lenge orker dere å holde på?

– Det er først nå at rocken begynner å bli gammel. Stones er rundt 70, og U2 kommer også etter. Om noen år vil ikke dette være noe uvanlig. Så lenge motivasjonen og helsa holder, så holder vi på – selv om det selvsagt kan være tøft og slitsomt i perioder.

42 år gamle Haugen har bodd i Oslo like lenge som han bodde på Ål, og mener at bandet alltid har blitt godt tatt imot i hovedstadens musikkmiljø.

– Vi har alltid hatt kritikerne med oss, og har aldri blitt sett ned på på grunn av dialekten, selv om vi på tidlig 90-tall pløyde mark med å synge på innlandsdialekt. Men senere har dette blitt mer vanlig, med artister som Odd Nordstoga og Stein Thorleif Bjella.

– På den første plata er det et par låter om hvor trasig det er inne i byen ...?

– Jo, men du skal ikke ta tekstene til Moslåtten så alvorlig. Der er det mye fanteri, og hva han har opplevd, det vet ikke jeg, sier Haugen og ler.

Kulturstrøm

  • Ny undersøkelse: Færre leser for barna sine

    Stadig færre foreldre leser høyt for barna sine. Andelen boklesere i befolkningen synker sakte, viser Leserundersøkelsen 2024, som blir sluppet i dag, skriver Den norske forleggerforeningen i en pressemelding.

    – Foreldres lesing er avgjørende for barns ordforråd og leseglede. Nå faller også disse tallene, dette er dramatisk, sier Trine Skei Grande, administrerende direktør i Forleggerforeningen.

    Én av fire foreldre leser aldri høyt for barna sine. I 2017 svarte 93 prosent av foreldre med barn under 10 år at de leste høyt for barna sine. I 2023 var tallet 75 prosent. Samtidig viser undersøkelsen at de som leser for barna sine, gjør det oftere enn før.

    Leseundersøkelsen har blitt gjennomført av Forleggerforeningen og Bokhandlerforeningen siden 1977.

    – Leserundersøkelsen bekrefter at vi trenger et krafttak for lesing, sier Trine Skei Grande i Forleggerforeningen og Anne Schiøtz i Bokhandlerforeningen.

  • Årets verk og Årets utøver

    Årets verk og Årets utøver 2023 ble delt ut i Spillerom, NRK P2, søndag 21. april. Dirigent og fiolinist Lars-Erik ter Jung er kåret til Årets utøver 2023. Tre vinnere får prisen Årets verk; Jan Erik Mikalsen for Fleurs, Nils Henrik Asheim for Organotopia, Tine Surel Lange – Two sides of the River. Prisene deles ut av Norsk komponistforening.

    Årets utøver og Årets verk 2023
    Foto: Kristin Kverndokk / NRK
  • Gyldendalprisen til Hanne Ørstavik

    «En av Norges mest markante og særpregede forfattere», heter det om vinneren av Gyldendalprisen for 2023, Hanne Ørstavik.

    Dermed kan Ørstavik føye enda en gjev litterær pris til en liste som fra før av omfatter Brageprisen, Sultprisen, P2-lytternes romanpris, Amalie Skram-prisen, Oktoberprisen, Doblougprisen og Aschehougprisen.

    Gyldendalprisen er på hele en halv million kroner og deles ut annethvert år til «et særlig betydelig forfatterskap uavhengig av hvilket forlag forfatteren er tilknyttet».

    Hanne Ørstavik utgir bøkene sine på Oktober forlag, har skrevet til sammen 14 romaner, senest fjorårets «Bli hos meg», og er oversatt til 30 språk.

    Hanne Ørstavik, Gyldendalprisen
    Foto: Forlaget Oktober