Hopp til innhold

Hemmeligheten bak Hellbillies-suksessen

Hellbillies har i 20 år vært et av landets mest populære og respekterte band. Men gitarist Lars Håvard Haugen angrer nå på et valg de tok på debutplata.

Hellbillies

Hellbillies fyller Oslo spektrum lørdag med en stor jubileumskonsert. Fra venstre: Bjørn Gunnar Sando, Arne Henry Sandum, Aslag Haugen, Lars Christian Narum, Arne Moslåtten og Lars Håvard Haugen.

Foto: _

Bandet fra Ål i Hallingdal inviterer lørdag til en storslått jubileumskonsert i Oslo Spektrum. Foran 7000 publikummere skal de – sammen med utvalgte gjester – spille høydepunktene fra en karriere som har ført med seg 13 plateutgivelser, 1500 konserter og 800.000 solgte plater.

De opplever nå noe som er svært uvanlig: Å nå høydepunktet i karrieren, 20 år etter at de slo igjennom.

Lars Håvard Haugen i Hellbillies

Hellbillies' gitarikon Lars Håvard Haugen angrer på at bandets første plate var en countryplate.

Foto: Arne Kristian Gansmo / NRK

Bandet har de siste dagene stått foran den umulige oppgaven med å velge ut hvilke låter som skal få på plass på jubileumskonserten. For ifølge VG-anmelder Morten Ståle Nilsen er Hellbillies kanskje landets beste singleband noensinne.

– Hver plate de gir ut har to-tre sanger for evigheten, som går rett inn i konsertrepertoaret. Jeg kan vanskelig tenke meg et norsk band med så mange usedvanlig gode sanger. Og til alt overmål har de til dags dato ikke gitt ut ett eneste dårlig album, sier han.

Hør radiodokumentaren: Slik kjempet Aslag Haugen seg tilbake

Dialekten sukrer pillen

Bandet har den sjeldne kombinasjonen av å ha en bred appell både geografisk og aldersmessig – i tillegg til at kresne og urbane musikkjournalister trykker dem til sitt bryst.

Gitarist Lars Håvard Haugen sier til NRK.no at de få bandene som står igjen etter 20 år, er de som er ekte og har noe på hjertet. Han mener at den brede appellen deres har flere årsaker, men at bruken av dialekt er med på å ufarliggjøre noe som enkelte ellers vil synes er en i overkant drøy dose rock.

– Identiteten er sterkt knyttet til dialekten, og det fører til at vi kan trekke det ganske langt ut rent musikalsk. Når Aslag synger på halling høres det ufarlig ut, men om noen av låtene hadde vært sunget på engelsk, er det nok mange som ville ha skrudd av radioen tvert, sier han.

Innholdet som skulle vises her støttes dessverre ikke lenger.

Hellbillies' aller første TV-opptreden var deres konsert under rockefestivalen Down on the farm i Halden i 1993.

Deres siste plate «Tretten» gis også ut på dobbel vinyl, og på den ene plata synger Hellbillies alle låtene på engelsk – noe som er en ny øvelse for bandet.

– Det skjer en del brutale ting når man hopper fra halling til engelsk, og stemningen på låtene blir fullstendig endret. Det er veldig interessant å høre, sier Haugen.

Dette er ikke langt unna det som er vanlig rutine. De fleste tekstene blir først skrevet på engelsk av Aslag Haugen, før Arne Moslåtten oversetter dem til åling.

Men gitaristen avviser at Hellbillies har tenkt å gjøre dette språkeksperimentet til en (u)vane. Det er nok ikke overraskende med tanke på at Hellbillies har utstyrt tekstheftene på platene med ordlister, sånn at alle skulle skjønne de finurlige hallinguttrykkene.

Angrer på countryplate

Hellbillies debuterte i 1992 med den sterkt countryinfluerte plata «Sylvspente boots», hvor kjente amerikanske countrylåter ble ikledd norsk språkdrakt. Lars Håvard Haugen mener at de på urettmessig vis har fått et stempel som et countryband på grunn av denne plata.

– Man blir definert ut fra førsteplata si, og hadde vi kunnet gjort om igjen, ville vi nok ikke gitt ut en countryplate. Det stempelet har hengt med oss siden, selv om det er lenge, lenge siden vi dreide vekk fra det. Jeg elsker countryartister som Buck Owens og Dwight Yoakam, men er også fryktelig glad i Led Zeppelin. Musikken vi lager i dag er summen av alt man har hørt på.

Innholdet som lå her kan ikke vises.

Musikkvideoen til bandets siste hit «Reise i lag med deg»

Haugen er kjent for å påkalle fårete glis og øyekatarr hos publikum med sitt gitararbeid.

Audun Vinger i Dagens Næringsliv skriver i sin anmeldelse av «Tretten»: «Finnes det kulere gitarist enn Haugen i norsk rock i dag? Neppe.»

Morten Ståle Nilsen i VG omtaler ham som en gitarist i verdensklasse.

– Han blander norske folketoner inn i countryrock, og iblant høres det ut som et realt bukkeritt med fela. Det er nesten et under at ingen store internasjonale countryartister har plukket ham opp, sier han.

Haugen bedyrer at han ikke har fått noen slike tilbud, og avviser at det er bare å brenne alle bruer og reise over til USA for å gjøre lykke. Han sier at hverdagen som gitarist er perfekt med at han får spille med Hellbillies, i tillegg til å utforske gitarspillet både solo med instrumentalmusikk, som studiomusiker og sammen med andre hobbyband.

Pløyde mark

På nyåret reiser bandet ut på norgesturné, og skal besøke 25 steder, fra Kristiansand til Tromsø, på seks-sju uker.

– To av medlemmene i bandet er rundt 65 år gamle. Hvor lenge orker dere å holde på?

– Det er først nå at rocken begynner å bli gammel. Stones er rundt 70, og U2 kommer også etter. Om noen år vil ikke dette være noe uvanlig. Så lenge motivasjonen og helsa holder, så holder vi på – selv om det selvsagt kan være tøft og slitsomt i perioder.

42 år gamle Haugen har bodd i Oslo like lenge som han bodde på Ål, og mener at bandet alltid har blitt godt tatt imot i hovedstadens musikkmiljø.

– Vi har alltid hatt kritikerne med oss, og har aldri blitt sett ned på på grunn av dialekten, selv om vi på tidlig 90-tall pløyde mark med å synge på innlandsdialekt. Men senere har dette blitt mer vanlig, med artister som Odd Nordstoga og Stein Thorleif Bjella.

– På den første plata er det et par låter om hvor trasig det er inne i byen ...?

– Jo, men du skal ikke ta tekstene til Moslåtten så alvorlig. Der er det mye fanteri, og hva han har opplevd, det vet ikke jeg, sier Haugen og ler.

Kulturstrøm

  • TMZ: Limp Bizkit-bassist Sam Rivers er død

    Limp Bizkit-bassisten Sam Rivers er død, skriver TMZ.

    Han ble 48 år. TMZ viser til en post på bandets offisielle Instagram-konto.

    – I dag mistet vi vår bror. Vår bandkamerat. Vårt hjerte, skriver bandet.

    Det amerikanske bandet ble i september presentert som et av de store på festivalen Tons of Rock i 2026 i Oslo. De har aldri spilt i Norge før.

    Rivers var med å starte bandet, kjent for «Break Stuff», «Rollin’» og «Nookie» på 90-tallet, men forlot det i 2015. Årsaken var en leversykdom forårsaket av mye alkohol. Etter en levertransplantasjon kom han tilbake tre år etterpå.

    Dødsårsaken er ikke kjent.

    en mann som spiller gitar foran en folkemengde
    Foto: Yalonda M. James / AP / NTB
  • Ingen nordmenn har klart det etter dem

    Lørdag 19.oktober 1985 ringte telefonen i leiligheten der Morten, Magne og Pål bodde i London. Det var med beskjeden om at låta deres Take On Me hadde nådd 1.plass på den amerikanske Billboard Hot 100-lista. Nå hadde a-ha den singelen som var mest spilt på radioer og mest kjøpt av folk i hele USA. Etter det har ingen nordmenn hatt musikk på toppen av den listen!

    -Vi startet på toppen sier Magne Furuholmen i intervjuet du kan høre i Musikklivet, og denne endret alt.

    Take On Me startet som "The Juicy Fruit Song", med bare melodien og riffet til Magne og Pål i deres første band Bridges. Mortens sang på refrenget er inpirert av Richard Strauss «Also sprach Zarathustra». Tempoet er like raskt som en moderne technolåt. Og videoen med tegneseriesekvensen var banebrytende, og ofte etterlignet siden.

    40 år senere listes Take On Me fortsatt opp blandt popens beste låter. Riffet gjør sangen gjenkjennlig på få sekunder. Og fortsatt er det nesten umulig å synge som Morten på refrenget, som går over 2 1/2 oktav.
    - Den var ikke laget for å være noen sing-a-long, forteller Magne i Musikklivet.

    Morten Harket, Magne Furuholmen og Paul Waaktaar-Savoy
    Foto: Michael Ochs Archives / Getty Images
  • – Bare så vidt han er en artist

    Flo Rida (46) er for mange unge studenter selve lyden av barndommen deres, og torsdag kveld opptrådte han i Norge.

    Han byr på nostalgi – ikke ulikt nylig norgesaktuelle Pitbull, en annen 2010-tallshelt innen partymusikk fra Florida.

    Og nostalgi selger tydeligvis: Amerikanerens konsert på studentfestivalen Uka – Norges største kulturfestival – ble fullstendig utsolgt.

    Men var det kveldens forestilling verdt de 800 kronene som hver student punget ut med? Overhode ikke, mener NRK P3s anmelder Even Samir Kaushik.

    Flo Rida på UKA 2025 i Dødens dal, Trondheim
    Terningkast 2 Konsert

    «Minimal innsats og gigantisk gevinst»

    ANMELDELSE: Flo Rida på Uka