Hopp til innhold

Galtung refser norske forfattere

Forsker Johan Galtung var åpningstaler på litteraturfestivalen på Lillehammer. Men han er ikke imponert over de norske forfatterne, og mener at de burde skrive mer om hvordan man virkelig løser problemene her i verden.

Johan Galtung

Johan Galtung etterlyser mer løsningsorientert litteratur.

Foto: Hilde Bruvik / NRK

Galtung kritiserer norske forfattere for å fremstille verden for unyansert, og ligge langt tilbake i forhold til utenlandske forfattere. Han mener at forfatterne her til lands har hengt seg opp i å skrive enten historier som omhandler tragedier, eller som rett og slett bare er ren komedie.

Galtung etterlyser alt det stoffet som ligger i mellom disse to ytterpunktene, og viser til blant annet kinesisk skjønnlitteratur, hvor forfatterne har en større tendens til å skrive mer løsningsorientert.

Han mener norske forfattere, og mediene generelt, fråtser i det komiske og det tragiske.

- Hver dag leser vi om tragedier som drap og annen elendighet i aviser som både VG og Dagbladet. Dessuten er det skrevet på en slik måte at det er ment å underholde leseren. Akkurat det samme gjelder for litteraturen, sier Galtung.

Trenger mer kompleksitet

Han mener det hadde vært en fordel om skribentene kunne ha lagt vekt på mer komplekse historier og være mer kreative i sitt forfatterskap.

- Har du ikke sett noen eksempler på dette verken på litteraturfestivalen på Lillehammer og ellers i landet?

- Nei, jeg har ikke sett noen eksempler på dette blant norske forfattere nå. De har forresten stort sett lagt seg på å skrive om tragiske ting, uten å se etter løsninger, sier han.

Johan Galtung

Professor og fredsforsker Johan Galtung var åpningstaler på litteraturfestivalen på Lillehammer.

Foto: Hilde Bruvik / NRK

Et forbilde

Galtung ønsker seg at norske forfattere rett og slett skal skrive mer komplisert og optimistisk litteratur i framtiden.

- Forfatterne må innse hvilken håpløs situasjon de skriver om, og rett og slett gjøre noe med det. Still spørsmål, og let etter løsninger, og gi tips til hvordan vi kan gjøre det gode, sier han.

Som et eksempel på en norsk forfatter som har prøvd å finne løsninger i sin litteratur, nevner han Henrik Ibsen.

- Ibsen var en forfatter som ikke var fanget av å være enten komisk eller tragisk. Han var i nærkontakt med det sosiale aspektet i f.eks Et dukkehjem, og var derimot en veileder i de sosiale problemene, sier han.

- De har en fantastisk mulighet

Galtung mener kunstnerne, altså forfatterne, har en fantastisk sjanse til å være opptatt av det å være menneske. Da må de også være opptatt av kompleksiteten vi lever i, mener han.

- Kunstnerne har en frihet som ikke forskerne har. Jeg er selv veldig opptatt av det som er tema for litteraturfestivalen - sannhet, sier Johan Galtung.


Kulturstrøm

  • Ingen nordmenn har klart det etter dem

    Lørdag 19.oktober 1985 ringte telefonen i leiligheten der Morten, Magne og Pål bodde i London. Det var med beskjeden om at låta deres Take On Me hadde nådd 1.plass på den amerikanske Billboard Hot 100-lista. Nå hadde a-ha den singelen som var mest spilt på radioer og mest kjøpt av folk i hele USA. Etter det har ingen nordmenn hatt musikk på toppen av den listen!

    -Vi startet på toppen sier Magne Furuholmen i intervjuet du kan høre i Musikklivet, og denne endret alt.

    Take On Me startet som "The Juicy Fruit Song", med bare melodien og riffet til Magne og Pål i deres første band Bridges. Mortens sang på refrenget er inpirert av Richard Strauss «Also sprach Zarathustra». Tempoet er like raskt som en moderne technolåt. Og videoen med tegneseriesekvensen var banebrytende, og ofte etterlignet siden.

    40 år senere listes Take On Me fortsatt opp blandt popens beste låter. Riffet gjør sangen gjenkjennlig på få sekunder. Og fortsatt er det nesten umulig å synge som Morten på refrenget, som går over 2 1/2 oktav.
    - Den var ikke laget for å være noen sing-a-long, forteller Magne i Musikklivet.

    Morten Harket, Magne Furuholmen og Paul Waaktaar-Savoy
    Foto: Michael Ochs Archives / Getty Images
  • – Bare så vidt han er en artist

    Flo Rida (46) er for mange unge studenter selve lyden av barndommen deres, og torsdag kveld opptrådte han i Norge.

    Han byr på nostalgi – ikke ulikt nylig norgesaktuelle Pitbull, en annen 2010-tallshelt innen partymusikk fra Florida.

    Og nostalgi selger tydeligvis: Amerikanerens konsert på studentfestivalen Uka – Norges største kulturfestival – ble fullstendig utsolgt.

    Men var det kveldens forestilling verdt de 800 kronene som hver student punget ut med? Overhode ikke, mener NRK P3s anmelder Even Samir Kaushik.

    Flo Rida på UKA 2025 i Dødens dal, Trondheim
    Terningkast 2 Konsert

    «Minimal innsats og gigantisk gevinst»

    ANMELDELSE: Flo Rida på Uka

  • Tidligere Kiss-gitarist er død

    Familien bekrefter til Variety at Ace Frehley er død, 74 år gammel. Litt tidligere meldte TMZ at han lå i respirator etter hjerneblødning.

    Frehley fikk en hjerneblødning etter at han falt i studio for et par uker siden.

    Frehley var med å starte Kiss i 1973, sammen med Gene Simmons, Paul Stanley og Peter Criss, Bandet som er kjent for pyro, ansiktssminke og kostymer.

    Kiss fikk ordentlig suksess da de ga ut konsertalbumet Alive! i 1975. Ace Frehley forlot bandet i 1982, men ble gjenforent med bandet i en periode på midten av 90-tallet.

    Han har holdt flere solokonserter i Norge, blant annet på Rockefeller i Oslo i 2015.

    En gruppe mennesker med masker som spiller instrumenter på en scene
    Foto: PAUL WARNER / AP / NTB