Foreldre i spagaten

Alenepappaen

Zahid Saddiq levde i to kulturer i oppveksten sin. Nå er han alenepappa. Han er en liberal far, og han vil ikke at tenåringsdatteren Sana skal måtte gå bak ryggen hans, som mange ungdommer må gjøre.

Mamma i Polen

- Det å være åpen med barna sine er veldig viktig.

Zahid kan snakke med datteren sin om både pubertet og seksualitet. – Hun vet at hun kan snakke med pappa om alt, smiler han.

Sana selv sier at hun forteller pappa også om gutter og forelskelser.

Da Zahid var tenåring snakket han ikke med sin far om slike temaer.
- Jeg vet ikke hvordan han ville reagert, men følelsen av at det ikke ville bli tatt godt i mot var absolutt til stede.

Zahid skilte seg fra sin kone da Sana var et lite barn, men foreldrene er veldig gode venner. For fem år siden flyttet Sanas mamma, Saima Shaheen til Polen for å studere. Hun hadde prøvd å komme inn på studier i Norge, men det var umulig. Saima er, som Zahid, også opptatt av at datteren skal få en annen oppvekst enn hun selv hadde.

- Jeg elsket å danse, men det fikk jeg ikke lov til. Jeg pleide å danse i skjul på skoleavslutningsfester.

- Da vi vokste opp hadde vi det veldig strengt, sier Zahid. Flere jeg kjenner levde et dobbeltliv og holdt det skjult hjemme. Det var ett liv ute og ett liv hjemme. Jeg ønsker ikke at Sana skal måtte holde noe skjult.

Aktivt friluftsliv

Fotball var blant de aktivitetene Victoria Kieu Hang ikke fikk være med på da hun var ung. – Pappa og mamma mente at jenter skulle holde til på kjøkkenet, sier hun.

Men hun oppdrar på ingen måte sine barn på samme måte. – Mine barn skal få den friheten som alle andre barn har, uavhengig av kjønn.

Victoria var 8 år da foreldrene kom til Norge. De ønsket å holde på tradisjonene, og det eneste Victoria fikk lov til var å spille volleyball. Ikke fordi dette var sporten hun brant for, men fordi brødrene hennes spilte det. – Det var greit for foreldrene mine når de var med.

Det var alltid begrensninger for jentene, mens guttene fikk full frihet.

- Ungene mine skal ikke gå glipp av det som jeg har gått glipp av da jeg var barn. De skal få lov til å gjøre det de har lyst til.

Da Victoria var ungdom hjalp hun og broren til i matbutikken som foreldrene drev på Hamar. De hjalp til blant annet på grunn av foreldrenes dårlige norsk. – Det gikk dessverre ut over utdanninga vår.
Nå driver hun og mannen en bedrift som dyrker bønnespirer, men hun vil ikke at barna skal hjelpe til der med det første.
- Jeg anbefaler mine barn å ta utdanning.

Men det er flere tradisjoner fra sin familie som hun vil bringe videre til barna sine. - Vi ble oppdratt til å ta vare på den eldre generasjonen og mennesker rundt oss. Vi setter stor pris på sosialt samvær og å hjelpe hverandre.

Vanskelig uten språk

- Den er gammeldags, mamma. Det er ikke min stil, du kan prøve den.

Migrapolis er med Newroz Destina Ster og datteren India på tolv år på klesshopping. Det er tydelig at mor og datter har ulik klessmak. Men forskjellen på Indra nå og Newroz da hun var ung, er at India selv får velge klesstilen sin.

- Hun kan ikke være rocka til en hver tid. Hun trenger kjoler til forskjellige anledninger.
Men med små unntak lar Newroz datteren kle seg i det hun vil.

Newroz hadde en streng oppdragelse. Hun gikk med klær hun ikke ønsket å bruke. Derfor dro hun til venninna si og skiftet klær hver morgen. Og før hun dro hjem, tok hun turen innom venninna for å skifte igjen.

Newroz foreldre er kurdere og i dag har de et helt annet forhold. – Jeg kan ikke klandre henne, for det var ikke bare hennes feil. De kunne kanskje gjort mer for at vi skulle ha det lettere.

Dòne, Newroz' mamma er enig i kritikken og forteller at hun ikke kunne norsk i starten og deltok ikke på foreldremøter og lignende.

Tilbake i klesbutikken er Newroz og India fremdeles ikke enige. Men India syns ikke at mamma er urettferdig streng.

– Alle syns vel at sine foreldre er de strengeste, men du mamma, sier hun og peker på en kjole Newroz foreslår, - denne kjolen er ikke fin på meg. Jeg kan se det uten å prøve den.