Hopp til innhold

Finanskrisen gir klokere arkitektur

Finanskrisen blir gjort til skyldebukk for det meste som går galt for tiden. Men når det gjelder arkitekturen, er den økonomiske krisen godt nytt.

Niels Torp

Arkitekt Niels Torp (t.hø.) tror krisetider gir byggeprosjekter med mer omsorg og omtanke.

- Jeg tror på mange måter at det går an å vri denne finansielle krisen til noe som er positivt for norsk arkitektur, sier Niels Torp, en av landets mest anerkjente arkitekter.

Mer omsorgsfulle prosjekter

Niels Torp

Arkitekt Niels Torp mener finanskrisen er bra for arkitektuen.

Foto: NRK

Torp mener de gode tidene har ført til mye dårlig arkitektur.

- Vi har sett mange grelle eksempler på ganske dårlig byplanlegging i denne perioden. Det har vært nokså mangelfulle uterom omkring boliger, og mange kjedelige, ordinære boligområder som har skutt opp som paddehatter.

Inne på kontorene til Niels Torp AS, sitter arkitektene bøyd over plantegningene, og tross trusler om nedbemanning og krisetider i bransjen, ser de ganske rolige og avslappa ut.

- Jeg tror at man nå i sterkere grad vil kunne gi hvert prosjekt mer omsorg og omtanke, og se på det som noe enda mer verdifullt enn det man har hatt en tendens til de seneste hektiske og heftige årene, sier Torp.

- Er dette lov?

Grønlandskvartalet

Grønlandskvartalene i Oslo sentrum bærer preg av at det er bygget i gode tider, mener Erling Dokk Holm.

Foto: NRK

Erling Dokk Holm, stipendiat ved Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo, viser fram Grønlandskvartalene i Oslo sentrum som et eksempel på dårlig byggeskikk fra de seinere åra.

- Dette området er blitt bygget i ekstrem høykonjunktur og det bærer dessverre arkitekturen og byplanleggingen preg av. Det eneste man har fått til her, er å stappe veldig mange mennesker inn på veldig liten plass, sier Dokk Holm.

- Man har ikke gode fellesarealer, ikke god arkitektur og i liten grad gode leiligheter. Det er virkelig grunn til å spørre om det er lov, for så dårlig har det ikke vært bygget på over 100 år, mener han.

Gode tider med høykonjunktur og mye penger har ført til hastearbeid og kjappe løsninger. I følge Dokk Holm blir alt solgt i oppgangsperioder.

- Alle som jobbet i denne sektoren var oversysselsatt. Arkitektene jobbet fort, rørleggerne, elektrikerne og snekkerne, alle jobbet utrolig fort og ble utsatt for et enormt press.

Dette medførte enorm prisstigning. Dokk Holm håper at markedet igjen reguleres.

- Nå får vi kanskje regulerte markeder, sånn som med bukser eller biler, at du velger den du synes er fin og ikke den du ikke synes er noe fin.

Økt nøkternhet

Også presidenten i Norske Arkitekters Landsforbund, Kjersti Nerseth, tror det venter bedre tider for norsk arkitektur.

- Det vi ser nå, er at vi er mange som er usikre på framtiden og det gjør at vi kanskje vil ta et oppgjør med det som har vært. Jeg tror dette kan føre til økt nøkternhet, og kanskje ydmykhet.

Hun mener miljøet spesielt vil tjene på finanskrisa.

- Vi ser også økt bevissthet på miljø og bærekraft nå, og mange er opptatt av hvordan bygging påvirker miljøet rundt oss.

Niels Torp trekker fram regjeringsbygget som et eksempel på hva tidligere krisetider har gitt av god arkitektur.

- Dette er et godt eksempel på tider det ikke stod så godt til med norsk økonomi. Hvis man ser på dette, håndtegnede rekkverkene, håndløpere og dørhåndtak, og fantastisk fin detaljering av viktige romsoner, så synes jeg at det kan være et mål i seg selv å forsøke å nå dit.

Kulturstrøm

  • Halvor Bakke trekker seg fra «Skal vi danse» av medisinske årsaker

    Halvor Bakke trekker seg fra «Skal vi danse» før lørdagens konkurranse.

    Det er vonde tær som gjør utslaget, melder TV 2. Nærmere bestemt en stor betennelse i to tær som har vart i to år.

    – Jeg trosset legen i to uker, gikk på parketten med sterke smertestillende, bedøvelsessprøyter og kortison. Det har vært en lege som har sagt at jeg ikke skal danse, men jeg trosset ham i to uker. Nå sa han: «Nok er nok, nå går det ikke lenger. Det er uforsvarlig at du fortsetter», sier Bakke.

    Han er «skikkelig lei seg» over å måtte trekke seg fra «Skal vi danse», som han drømte om å være med på i ti år.

  •  Regjeringa føreslår å auke kulturbudsjettet med 1,2 milliardar kroner

    Regjeringa føreslår å auke kulturbudsjettet med 1,2 milliardar kroner frå 2025, til 27 milliardar kroner.

    Kulturminister Lubna Jaffery meiner det er viktig med meir kunst og kultur i ein utrygg tid, der ein i mange andre land ser autoritære krefter på frammarsj.

    – Vi meiner det er viktigare enn nokon gong å legge til rette for eit ope ordskifte, kunstnarisk friheit, frivilligheit og inkluderande fellesskap både i kulturen og idretten, seier kultur- og likestillingsministeren.

    Dans, musikk- og scenekunstinstitusjonar, museum, frivilligheit, ytringsfridom og utvikling av KI er nokre av felta regjeringa har valt å prioritere.

    Lubna Jaffery med langt svart hår
    Foto: Amanda Pedersen Giske / NTB
  • Tre store motehus blir bøtelagt av EU-kommisjonen

    Motehusa Gucci, Chloé og Loewe blir bøtelagt med over 157 millionar euro for å ha gjennomført prising som er i strid med EU sitt reglement, kjem fram i ei pressemelding frå EU-kommisjonen.

    Motehusa skal ha fastsett vidaresalsprisar i strid med EU sine konkurransereglar.

    Motehusa skal ha avgrensa moglegheita for uavhengige tredjepartsforhandlarar til å sette eigne prisar for produkt designa og selt under merkevarene.