Hopp til innhold

Fascinert av Goethes tekster

- Hver gang jeg synger disse tekstene, må jeg gå inn i dem på nytt, sier sopranen Isa Gericke om Goethes kvinnelige romanskikkelse «Mignon». Teksten har inspirert komponister i mer enn 200 år. Se Gerickes tolkning.

Isa Katharina Gericke

Isa Katharina Gericke er vokst opp med Goethes bøker.

Foto: Morten Krogvold

Se og hør konserten med Isa Gericke i Nett-TV.

Johann Wolfgang von Goethes berømte roman «Willhelm Meisters læreår».har inspirert komponister i mer enn 200 år, siden boken ble utgitt i 1796. Isa Gericke har selv vokst opp med Goethes tekster.

- Jeg har tysk far, så det var barnelærdom å lese Goethe, sier Isa Gericke til KORK.

Om menneskers modning

Boken regnes som en av tysk litteraturs mest innflytelsesrike, såkalte dannelsesromaner, eller Lieder-sjangeren, hvor hovepersonens livsløp, prøvelser og modning er sentralt.

Det handler om en ung mann som går sin ferd gjennom verden, fra ungdom til voksen, på jakt etter identitet og kjærlighet. Tenåringen Mignon er en bifigur i boken, men har likevel kommet til å spille en stor rolle.

Isa Gericke og Jan Fredrik Heyerdahl

Isa Gericke og KORKs Jan Fredrik Heyerdahl med Goethes bok 'Wilhelm Meisters læreår'.

Foto: Bill Roger Gystad / NRK

Mange komponister er blitt revet med av Goethes dannelsesromaner, og særlig figuren Mignon. Når det gjelder Schuberts komposisjoner, er hele 82 av 700 sanger inspirert av Goethe, sier Jan Fredrik Heyerdahl i KORK.

- Musikkhistoriens første ”ordentlige” Lied ble skapt i 1814 av Schubert med «Gretchen am Spinnrade » (Hentet fra «Faust», hvor Schubert gjør det revolusjonerende å bruke pianoet som en aktiv deltager for å beskrive teksten. Det rullende piano-kompet illustrerer rokken og Gretchens urolige følelser. I Erlkönig banker man høyrehånden som et maskingevær, noe som er beryktet for de stakkars pianistene, for å illustrere det farens ville ritt gjennom skogen for å redde sitt syke barn. Schubert sendte faktisk disse to mest berømte sangene til Goethe – som ikke likte dem. Han syntes det var for komplisert og sto i veien for hans geniale dikt. Han likte mer sånn enkelt ompa-komp, sier Heyerdahl.

Han tror hele dannelseselementet ligger i bakgrunnen.

- Genren var vel ikke svært levende på slutten av 1800-tallet. De er stort sett blitt grepet av bi-personene og det tragisk-romantiske skjæret hos Mignon og hos den like mystiske Harpespilleren.

I historien viser det seg at Mignon er et resultat av et incestuøst forhold mellom Harpespilleren og det han ikke visste var hans søster.

Mignon

Goethes kjente kvinne-skikkelse Mignon figurerer på mange postkort - som en mystisk og vakker pike.

Foto: Ill: F. A. Ackermann

- Wilhelm selv har ingen sanger, og der ligger vel noe av forklaringen. Komponistene fikk sangene rett opp i hendene. For enkelte av komponistene var det sikkert ganske romantiske svermerier i disse tingene, litt sammenlignbart med postkort-fremstillingene.

Som «Haugtussa»

- Vi kan sammenligne henne med vår «Haugtussa», som er den litt mystiske jenta som har noen synske gaver også. Hun går litt for seg selv og er litt spesiell, sier Isa Gericke.

De sangene som Isa skal synge skildrer hennes syn på livet og kjærligheten, og ikke minst hennes første gryende kjærlighet som samtidig blir så alvorlig.

- Det er utrolig flotte tekster. Hver gang jeg fremfører disse Mignon-tekstene, må jeg gå inn i dem på nytt, for det er ikke noe jeg tar lett på, sier hun.

Kulturstrøm

  • Ingen nordmenn har klart det etter dem

    Lørdag 19.oktober 1985 ringte telefonen i leiligheten der Morten, Magne og Pål bodde i London. Det var med beskjeden om at låta deres Take On Me hadde nådd 1.plass på den amerikanske Billboard Hot 100-lista. Nå hadde a-ha den singelen som var mest spilt på radioer og mest kjøpt av folk i hele USA. Etter det har ingen nordmenn hatt musikk på toppen av den listen!

    -Vi startet på toppen sier Magne Furuholmen i intervjuet du kan høre i Musikklivet, og denne endret alt.

    Take On Me startet som "The Juicy Fruit Song", med bare melodien og riffet til Magne og Pål i deres første band Bridges. Mortens sang på refrenget er inpirert av Richard Strauss «Also sprach Zarathustra». Tempoet er like raskt som en moderne technolåt. Og videoen med tegneseriesekvensen var banebrytende, og ofte etterlignet siden.

    40 år senere listes Take On Me fortsatt opp blandt popens beste låter. Riffet gjør sangen gjenkjennlig på få sekunder. Og fortsatt er det nesten umulig å synge som Morten på refrenget, som går over 2 1/2 oktav.
    - Den var ikke laget for å være noen sing-a-long, forteller Magne i Musikklivet.

    Morten Harket, Magne Furuholmen og Paul Waaktaar-Savoy
    Foto: Michael Ochs Archives / Getty Images
  • – Bare så vidt han er en artist

    Flo Rida (46) er for mange unge studenter selve lyden av barndommen deres, og torsdag kveld opptrådte han i Norge.

    Han byr på nostalgi – ikke ulikt nylig norgesaktuelle Pitbull, en annen 2010-tallshelt innen partymusikk fra Florida.

    Og nostalgi selger tydeligvis: Amerikanerens konsert på studentfestivalen Uka – Norges største kulturfestival – ble fullstendig utsolgt.

    Men var det kveldens forestilling verdt de 800 kronene som hver student punget ut med? Overhode ikke, mener NRK P3s anmelder Even Samir Kaushik.

    Flo Rida på UKA 2025 i Dødens dal, Trondheim
    Terningkast 2 Konsert

    «Minimal innsats og gigantisk gevinst»

    ANMELDELSE: Flo Rida på Uka

  • Tidligere Kiss-gitarist er død

    Familien bekrefter til Variety at Ace Frehley er død, 74 år gammel. Litt tidligere meldte TMZ at han lå i respirator etter hjerneblødning.

    Frehley fikk en hjerneblødning etter at han falt i studio for et par uker siden.

    Frehley var med å starte Kiss i 1973, sammen med Gene Simmons, Paul Stanley og Peter Criss, Bandet som er kjent for pyro, ansiktssminke og kostymer.

    Kiss fikk ordentlig suksess da de ga ut konsertalbumet Alive! i 1975. Ace Frehley forlot bandet i 1982, men ble gjenforent med bandet i en periode på midten av 90-tallet.

    Han har holdt flere solokonserter i Norge, blant annet på Rockefeller i Oslo i 2015.

    En gruppe mennesker med masker som spiller instrumenter på en scene
    Foto: PAUL WARNER / AP / NTB