Hopp til innhold

Drapstiltalt ble politiets læremester

Han var feilaktig tiltalt for drap, men så meldte den egentlige drapsmannen seg. Så ble den tidligere drapstiltalte brukt til å være med å lære politistudenter hvordan man ikke skal gjøre det.

Stein Inge Johannessen
Foto: Politiet

Etterforskingen etter "Kolstad-drapet" i 1999 var mislykket. Det ble gjort en rekke feil i politiarbeidet, som førte til at feil mann ble drapstiltalt. Saken har lært politiet mye om hvordan man ikke skal gjøre det.

Det har også mannen som kunne havnet i fengsel for et drap han ikke hadde begått.

I nesten 10 år etter hendelsen sto den nå avdøde Stein Inge Johannessen bak kateteret sammen med etterforskeren som ville få ham dømt, og politiets avhørsekspert Asbjørn Rachlew.

Tema var god - og dårlig - drapsetterforskning.

Undervisning i avhørsteknikk

Her underviser Stein Inge Johannessen (t.v)politistudenter på politihøyskolen - sammen med mannen som ville få ham dømt for drap - etterforsker Ole Jakob Øglænd.

Foto: Politiet

Når politiet snakker om sine store saker er det ofte suksesshistoriene vi får høre. Men de mislykkede etterforskningene kan være like interessante.

– Håper dere lærer hvordan man ikke skal gjøre det, sa Stein Inge Johannessen.

Hør Radiodokumentaren "Lærepenge og falske tusenlapper"

Last ned programmet som podkast her

Doktor i politifeil

Politioverbetjent Asbjørn Rachlew var tett på etterforskningen etter det brutalte drapet i Oslos narkotikamiljø i 1999. Dette var den første drapssaken hans beste venn og kollega Ole Jakob Øglænd fikk ansvaret for.

I ettertid har Rachlew analysert og tatt en doktograd basert på denne straffesaken, som illustrerer en rekke fatale feil politiet risikerer å gjøre.

Asbjørn Rachlew

Politioverbetjent Asbjørn Rachlew har tatt doktorgrad om farene for at politiet gjør feil i drapsetterforskninger.

Foto: Øyvind Bye Skille / NRK

– Politiet kan lære mye av denne saken. Det er ikke bare en ting som går galt, når noe går galt, sier Asbjørn Rachlew.

Alt gikk galt

Den unge og ambisiøse etterforskeren Ole Jakob Øglænd var nok for uerfaren til å få ansvaret for en såpass krevende drapsetterforsking, mener Rachlew.

– Vi var bakpå i "Kolstad-saken" helt fra starten. Det var krevende å etterforske i rusmiljøet, sier Ole Jakob Øglænd.

Etterhvert som saken ble stående i stampe, ble Øglænd til slutt sittende alene med saken.

– Man merker et press, fra sjefer, kolleger og venner. Alle spør hvordan det går med saken din og mediene omtalte det som en mislykket etterforskning, sier Øglænd.

Endelig gjennombrudd

Etter et år uten klare spor ville sjefene henlegge saken, men Øglænd fikk 3 måneder på å snu hver stein en siste gang. Så fikk politiet plutselig et avgjørende vitnemål. En kvinne fortalte at hun hadde sett Stein Inge Johannessen komme blodig ut av leiligheten til avdøde drapsdagen.

Men vitnet hadde blitt oppfordret til å snakke og også fått ledende spørsmål.

– Det var vanlig å motivere vitner til å snakke på den tiden, men det er viktig å være helt nøytral når man avhører noen, sier ekspert Asbjørn Rachlew.

– Politiet bestemte seg for at vitnet var en heltinne som løste saken og var helt ukritiske, mener advokat Øystein Storrvik som var forsvarer for Stein Inge Johannessen.

Bekreftelsesfeller

Vitnet hadde psykiske problemer og flere fakta i hennes forklaring stemte dårlig med det etterforskningen viste.

Hun sa det snødde drapsdagen, at det var en søndag og at hun brukte sin mobiltelefon. Men rettsmedisinerne hadde plassert dødstidspunktet på tirsdagen, meterologene sa det var regnvær i Oslo og basestasjonene i området hadde ikke registrert mobilsamtalen.

Ole Jakob Øglænd

Politietterforsker Ole Jakob Øglænd innrømmer at politiet gjorde feil under etterforskningen.

Foto: Politiet

– Når det blir flere av disse momentene burde vi skjønt at forklaringen kunne være feil, innrømmer Ole Jakob Øglænd.

– Det ligger i den menneskelige natur å søke bekreftelser. Også politifolk vil helst tro at det som passer best er det som stemmer, sier politioverbetjent Asbjørn Rachlew.

Feil magefølelse

For den mistenkte Stein Inge Johannessen ble saken bare verre og verre ved at andre i rusmiljøet hang seg på hovedvitnet og kom med nye påstander om Johannessen. Blant annet at han skulle ha vært hovedmann bak en grov gruppevoldtekt.

– Når jeg fikk beskjed om at jeg var mistenkt for gruppevoldtekt, ville jeg bare henge meg på cella, sier Stein Inge Johannessen.

– Vi har sett i en del saker at miljøet tar side, men vi ble sikrere og sikrere på at vi hadde rett mann i varetekt, sier Øglænd.

Det har lenge vært en myte at erfarne politifolk kan ha en magefølelse om hvem som lyver og hvem som snakker sant.

– Forsking viser at politifolk er like dårlige på å skille løgn fra sannhet som mannen i gata. Alle grupper treffer i bare 52% av tilfellene, altså såvidt bedre enn kron og mynt, sier Asbjørn Rachlew.

Løgn i avhør

Stein Inge Johannessen ble tatt i løgn under avhørene. Han forklarte at han ikke kjenner avdøde. Men politiet dokumenterte at de to hadde holdt på med falske tusenlapper sammen.

Johannessen ønsket ikke å innrømme mer enn nødvendig. Han regnet uansett med at han ville bli sjekket ut av drapssaken siden han jo var uskyldig.

– Han rotet det til for seg og virket lite troverdig, sier Rachlew.

Vitnet forsøkte underveis å trekke sin forklaring. Men hun oppga at grunnen var at hun fryktet represalier fra Stein Inge. Dermed virket dette slik at politiet støttet henne ekstra mye for å holde på sin forklaring, fremfor å tvile på om hun snakket sant.

Kritisk til isolasjon

Stein Inge Johannessen ble sittende et halvt år i varetekt på fullt brev og besøksforbud.

– Tingrettsdommerne gjorde virkelig ikke jobben sin som godkjente til sammen 6 måneder i full isloasjon på dette bevisgrunnlaget, mener forsvarsadvokat Øystein Storrvik.

– Jeg lå til slutt på cella og lurte på om det jeg hadde drept Kolstad, siden alle sa at jeg hadde gjort det, husker Stein Inge Johannessen.

– Vi håpet at Stein Inge skulle tilstå saken, sier Øglænd.

Vendepunktet

Rettssaken nærmet seg og politiet og påtalemyndighet var klare til å få dømt Stein Inge Johannessen for "Kolstad-drapet".

Men plutselig blir alt snudd på hodet.

4 dager før retten settes melder den egentlige gjerningsmannen seg og innrømmer alt. Han kjenner alle detaljene fra åstedet og politiet visste allerede at han var en av de siste som hadde sett avdøde.

– Det gikk kaldt nedover ryggen på meg. Du føler du mister all ære, innrømmer Ole Jakob Øglænd.

Viktig lærdom

Asbjørn Rachlew kunne ikke forstå hvordan hans ellers dyktige kolleger og venner kunne ha tatt så feil.

– Stein Inge oppfordret oss om å ta lærdom av saken og det har vi gjort, sier Rachlew.

De siste 10 årene har Asbjørn Rachlew med hjelp av Ole Jakob Øglænd og Stein Inge Johannessen brukt saken aktivt i undervisning. Våren 2012 døde Stein Inge Johannessen. Men hans opplevelser vil fortsatt gi innsikt og lærdom for politi og påtalemyndighet.

Kulturstrøm

  • Girl in Red med historisk milepæl

    Ho er den første norske kvinnelege artisten som har fått éin milliard strøymingar på ein song på strøymetenesta Spotify.

    Det er låten «we fell in love in october» som har bikka éin milliard, ifølgje VG. Låten blei gjeve ut i 2018.

    Marie Ulven Ringheim, som ho eigentleg heiter, seier til avisa at ho synest det er veldig gøy at ei låt som ho har skrive, produsert, miksa og mastra har resonnert så mykje.

    Girl in Red
    Foto: ANNA KURTH / AFP
  • «Victoria må dø» vant publikumspris

    Den norske filmen «Victoria må dø» vant publikumsprisen under årets Barnefilmfestival i Kristiansand.

    «Mounted Games» av Karen Houge vant årets pitchekonkurranse og «Smerteterskel» stakk av med prisen for beste kortfilm.

    Festivalsjef Cathrine Sordal forteller i en pressemelding at det har blitt vist 83 filmer fra 42 land under årets festival.

    Barnefilmfestivalen har i år delt ut 10 ulike filmpriser. Her kan du lese om alle vinnerne.

  • Aaron Sorkin skriv «The Social Network»-oppfølgar

    Aaron Sorkin held på med eit manus til det han kallar «ein slags The Social Network-oppfølgar», fordi han meiner Facebook har skulda for storminga av Kongressen i USA 6. januar 2021.

    Det sa Sorkin under ei direktesending av podkasten «The Town». Han vil derimot ikkje seia kvifor han meiner Facebook står bak storminga.

    Sorkin fekk ein Oscar for manuset til dramafilmen The Social Network frå 2010, regissert av David Fincher. Filmen tek for seg oppstarten av Facebook.

    Sorkin har tidlegare sagt at han ønsker å skriva ein oppfølgar som utforskar «den mørke sida» av Facebook, særleg dersom Fincher vil regissere.

    Aaron Sorkin
    Foto: GARY HERSHORN / Reuters