Den 31. januar disputerer 29-åringen for om forholdet mellom kroppsbevegelser og musikk og utviklingen av metoder og nye instrumenter for å studere dette.
Både amatører og profesjonelle
har studert luftgitarspilling, fridans og lydtegning. I gruppen av forsøkskaniner var det både såkalt umusikalske personer og profesjonelle musikere.
- I luftinstrumentstudien satte vi på musikk og ba folk å «spille» forskjellige instrumenter til: Gitar, piano og trommer. Dette gjorde vi for å forstå mer av hvordan personene opplevde musikken. Vi brukte også lydtegning - der personene skulle tegne lydene de hørte i musikken med en digital penn, sier han.
Altaværingen Kristian Klevberg vant NM i luftgitar som gikk av stabelen i Trondheim i 2007.
Foto: Studentersamfunnet i TrondheimHan konkluderer med at det er nøye samsvar mellom kroppsbevegelser og musikk, og fant at det var overraskende liten forskjell i måten de «umusikalske» og de musikalske beveget seg til lydene på.
- Selv de som aldri hadde tatt i et instrument, var faktisk ganske musikalske når det kom til stykket, humrer han.
Musikktroll
Jensenius mener vi må bli flinkere til å utnytte bevegelsene både når vi lager og lytter til musikk.
Han har bygd en serie nye elektroniske instrumenter som han kaller «musikkballer» og « musikktroll». Her kan alle klemme, rasle, gni eller dra og framkalle sin egen musikk.
VM i luftgitar arrangeres som oftest i Finland - her fra finalen i byen Oulu i 2004.
Foto: ANTTI AIMO-KOIVISTO / AFP- Det er egentlig veldig enkelt. Musikk er laget av bevegelser. De som lytter, har også lyst til å bevege seg. Et eksempel er dansefoten som begynner å gå. Folk som lytter til musikk hjemme, begynner ofte å dirigere i lufta. Det er veldig naturlig for oss å ønske å bevege oss til musikken, uansett sjanger.
Orkester av baller?
I dag er de fleste musikkinstrumenter utstyrt med en mengde knapper, knotter, tangenter etc.
- Jeg vil lage instrumenter som er mye enklere og som ikke trenger års øving for å mestres. Baller man kan klemme på, og lyder kommer ut. Det kan tenkes et helt lite orkester med slike musikkballer. Det har vi allerede prøvd ut. Vi ser at kommersielle produkter i denne retningen kommer, sier Jensenius.
«Musikktrollet» er et annet eksempel på en ny type musikkteknologi der brukeren står i sentrum. Han er nettopp blitt kontaktet av en barneskole som ønsket å ha et «musikktroll»i skolegården.
Jensenius tror vi i årene framover vil oppleve at teknologien tilpasser seg brukerne mye mer. En MP3-spiller vil kunne tilpasse musikken etter bevegelsene du gjør. Hvis du går på gaten eller jogger, vil musikken kunne gå i samme tempo. Den vil også kunne tilpasse seg til om du er trist eller glad, og om den skal spilles med noen få instrumenter eller stort orkester.
Realist og jazzpianist
- Dette er forskning i grenseland mellom musikkpsykologi og musikkteknologi, utdyper han.
Selv har han bakgrunn som både realist og jazzpianist. Det er disse to sidene som brakte ham inn i dette tverrfaglige forskningsfeltet, der han skal fortsette å forske på framtidens musikkteknologi.
Han tror komponister vil måtte lage musikk som ikke er helt ferdig fra deres hånd.
- Det blir som forskjellen mellom en bok og internett. Brukerne vil kunne forandre på musikken, sette den sammen på den måten de ønsker. Noe av dette er på vei allerede, og det kommer til å komme mer i årene framover, tror Jensenius.
