Doktorgrad på luftgitar

All musikk er bevegelse - både for den som spiller og for den som lytter. Denne erkjennelsen er blitt til et altoppslukende forskningsområde for Alexander Refsum Jensenius.

Alexander Refsum Jensenius

All musikk er bevegelse - både for den som spiller og for den som lytter. Denne erkjennelsen er blitt til et altoppslukende forskningsområde for Alexander Refsum Jensenius.

Foto: Andreas H. Lunde / SCANPIX

Den 31. januar disputerer 29-åringen for ph. d-graden ved Universitetet i Oslo om forholdet mellom kroppsbevegelser og musikk og utviklingen av metoder og nye instrumenter for å studere dette.

Både amatører og profesjonelle

Alexander Refsum Jensenius  har studert luftgitarspilling, fridans og lydtegning. I gruppen av forsøkskaniner var det både såkalt umusikalske personer og profesjonelle musikere.

- I luftinstrumentstudien satte vi på musikk og ba folk å «spille» forskjellige instrumenter til: Gitar, piano og trommer. Dette gjorde vi for å forstå mer av hvordan personene opplevde musikken. Vi brukte også lydtegning - der personene skulle tegne lydene de hørte i musikken med en digital penn, sier han.

Altaværingen Kristian Klevberg vant lørdagens NM i luftgitar som gikk av stabelen i Trondheim

Altaværingen Kristian Klevberg vant NM i luftgitar som gikk av stabelen i Trondheim i 2007.

Foto: Studentersamfunnet i Trondheim

Han konkluderer med at det er nøye samsvar mellom kroppsbevegelser og musikk, og fant at det var overraskende liten forskjell i måten de «umusikalske» og de musikalske beveget seg til lydene på.

- Selv de som aldri hadde tatt i et instrument, var faktisk ganske musikalske når det kom til stykket, humrer han.

Musikktroll

Jensenius mener vi må bli flinkere til å utnytte bevegelsene både når vi lager og lytter til musikk.

Han har bygd en serie nye elektroniske instrumenter som han kaller «musikkballer» og « musikktroll». Her kan alle klemme, rasle, gni eller dra og framkalle sin egen musikk.

VM i luftgitar, Oulu, Finland 2004

VM i luftgitar arrangeres som oftest i Finland - her fra finalen i byen Oulu i 2004.

Foto: ANTTI AIMO-KOIVISTO / AFP

- Det er egentlig veldig enkelt. Musikk er laget av bevegelser. De som lytter, har også lyst til å bevege seg. Et eksempel er dansefoten som begynner å gå. Folk som lytter til musikk hjemme, begynner ofte å dirigere i lufta. Det er veldig naturlig for oss å ønske å bevege oss til musikken, uansett sjanger.

Orkester av baller?

I dag er de fleste musikkinstrumenter utstyrt med en mengde knapper, knotter, tangenter etc.

- Jeg vil lage instrumenter som er mye enklere og som ikke trenger års øving for å mestres. Baller man kan klemme på, og lyder kommer ut. Det kan tenkes et helt lite orkester med slike musikkballer. Det har vi allerede prøvd ut. Vi ser at kommersielle produkter i denne retningen kommer, sier Jensenius.

«Musikktrollet» er et annet eksempel på en ny type musikkteknologi der brukeren står i sentrum. Han er nettopp blitt kontaktet av en barneskole som ønsket å ha et «musikktroll»i skolegården.

Jensenius tror vi i årene framover vil oppleve at teknologien tilpasser seg brukerne mye mer. En MP3-spiller vil kunne tilpasse musikken etter bevegelsene du gjør. Hvis du går på gaten eller jogger, vil musikken kunne gå i samme tempo. Den vil også kunne tilpasse seg til om du er trist eller glad, og om den skal spilles med noen få instrumenter eller stort orkester.

Realist og jazzpianist

- Dette er forskning i grenseland mellom musikkpsykologi og musikkteknologi, utdyper han.

Selv har han bakgrunn som både realist og jazzpianist. Det er disse to sidene som brakte ham inn i dette tverrfaglige forskningsfeltet, der han skal fortsette å forske på framtidens musikkteknologi.

Han tror komponister vil måtte lage musikk som ikke er helt ferdig fra deres hånd.

- Det blir som forskjellen mellom en bok og internett. Brukerne vil kunne forandre på musikken, sette den sammen på den måten de ønsker. Noe av dette er på vei allerede, og det kommer til å komme mer i årene framover, tror Jensenius.

Kulturstrøm

  • Taper seg i TV-versjon

    «The Lost Symbol» har norgespremiere mandag. Serien er basert på Dan Browns roman fra 2009, men det er Ashley Zukerman, ikke Tom Hanks, som spiller Robert Langdon denne gangen. Sigurd Vik i Filmpolitiet syns serien er «gørrkjedelig». Terningkast 2.

    Ashley Zukerman spiller den unge Robert Langdon, men helten fra «Da Vinci-koden» og «Engler & Demoner» svingte mye bedre i Tom Hanks sin versjon. FOTO: C More
    Foto: C More
  • Norsk film fikk kritikerpris i USA

    New York-kritikerne kåret fredag «Verdens verste menneske» til årets beste utenlandske film. Det har ikke skjedd før med en norsk film. Kåringen kan få betydning for sjansene til å bli Oscar-nominert, melder Rushprint og VG.

    Bilde frå filmen "Verdens verste menneske" (2021)
    Foto: Oslo Pitctures
  • Chris Cuomo sparket fra CNN

    CNN-profilen Chris Cuomo har fått sparken fra CNN etter at det ble avslørt at han hadde hjulpet broren sin, den tidligere New York-guvernøren Andrew Cuomo, bekrefter CNN. Andrew Cuomo er anklaget for seksuell trakassering, og broren Chris skal ha bistått ham blant annet med råd om hvordan saken skulle håndteres overfor mediene.

    Chris Cuomo ble suspendert tidligere denne uka etter at nye detaljer om hvordan han hjalp broren kom fram. CNN har fått et advokatfirma til å gjennomgå detaljene i saken, og konklusjonen er at programlederen avskjediges på dagen.

    Andrew og Chris Cuomo
    Foto: AP