Lene Buhl-Mortensen er seniorforsker ved havforskningsinstituttet i Bergen og programleder for , - et program som jobber med å kartlegge havbunnen utenfor Norge. I dette P2-akademiet tar hun oss med ned på store dyp utenfor norskekysten.
Den norske sokkelen er langstrakt og dekker flere klimatiske områder. Utenfor vår kyst er sokkelen generelt bred men i nord utenfor Troms og Nordland er den på sitt smaleste. Her er avstanden mellom kysten og det dype Norskehavet meget kort. Utenfor midt Norge er sokkelen bred men også her finner vi grunnere banker med dypere områder imellom.
Over bankene vil konsentrasjonen av plankton og andre partikler øke som følge av virvler dannet av vannstrømmer samtidig som man her finner kortest avstand mellom de produktive øvre vannlag og bunnen. Det er en av årsakene til at bankene er gunstige områder for fisk å oppholde seg i. På de grunne bankene på 50 – 100 meters dyp finner vi mange steder steiner med fargerikt dekke av planter og dyr. Her har de av isen rundslipte steinene et artsrikt dekke av svamper, sekkedyr og rødalger. Spesielt i nord er vannet så klart at selv på dyp ned til 80 meter finner man planter som dekker steinene med et flott rosa lag. Mellom steinene liker krabber og fisk, bla. Uer å gjemme seg.
Mellom bankene finnes grøfter eller renner som på de dypeste stedene har bløt mudderbunn. Her trives ofte sjøfjær og sjøpølser og havmus kan komme svevende på sine brede sølvglinsende brøstfinner. I disse rennene kan strømmen på enkelte steder bli meget sterk og føre til at sanden forflytter seg i store bølger.
Korallrev og sjøtrær finner man ofte på strømsterke områder på ytre deler av sokkelen eller på rygger mellom bankene. Selv om koraller også forekommer grunt i enkelte fjorder er dette unntaket. De fleste korallrev finnes på 200-300 meters dyp ute på sokkelen. Aldersmåling på noen av de store revene tyder på at de ble etablert rett etter istidens slutt for 8-9000 år siden. Da mener man også at havforhold slik vi kjenner dem i dag var på plass i fjordene. Revene er dannet av Lophelia pertusa ”øyenkorallen” som bygger rev som kan bli 30 – 40 meter høye og flere kilometer lange.
Et enkelt rev bygges opp av generasjon på generasjon av polypper. I midten er revet dødt og det er kun de ytre deler som består av levende polypper som med sine tentakler fanger partikler fra vannet som så transporteres til munnen i midten av tentakelkransen. Korallen finnes både hvit og laksefarget og det er ikke kjent om dette dreier seg om hunn og hann kolonier eller bare er farge varianter.
Sammen med revene finner vi ofte sjøtrær som av amerikanere kalles ”Bubbelgum” koral. De kan bli 2-3 meter høye og er også meget brede og strekke seg ut som kjempeparaboler der de står og filtrerer byttedyr og partikler fra vannet. De har hundretalls små polyppmunner på grenene som tar opp fødepartiklene. Sjøtreet som på latin heter Paragorgia arborea finnes også i flere fargevarianter fra sterkt mørkerød til hvit og forskerne vet ikke hvorfor fargen varierer. Sjøtrær er ikke så gamle som revene men enkelte trær kan likevel være flere hundre år gamle.
Det er en rik fauna av smådyr knyttet til korallene og fisk liker å gjemme seg her. Medusahode er en slangestjerne som med sine mange armer, som slangene i den greske gudinnen Medusa sitt hår, fanger små dyr og partikler fra vannet. De sitter gjerne på sjøtrær og korallrev.
Dette er et utdrag av Lene buhl-Mortensens foredrag "Det skjulte Landskap" holdt i P2-akademiet 25 september 2008.
Se her om du vil vite mer om kartleggningsprogrammet
Programmet kan også lastes ned som
P2s Radioforedrag utgis også i bokform, er du interessert kan du sende en e-post til p2-akademiet@nrk.no
Redaktør og produsent for P2-akademiet er Annette Hobson
