Den direkte politiske foranledningen for denne utstillingen er Mangfoldsåret 2008. På en av utstillingsveggene finner man da også en forstørret utgave av Stortingsmelding nr. 17 hvor dette “markeringsåret for kulturelt mangfold” blir bebudet. Det er noen og enhver i kunstlivet som kan bli svette av denne typen politisk diktat, uansett hvor gode intensjonene er.
Ida Ekblad, 'Cultural Diversity'
Foto: Ida Ekblad, "Cultural Diversity"Utstillingen “Bakgrunn” følger oppfordringen, men på et kritisk reflekterende vis. De har gitt fem kunstnere frie tøyler mht. å anvende foto og annet fra deres samling. Forholdet mellom fotografi, kulturell identitet og den kulturelle og etniske “andre” danner utgangspunkt. De fem kunstnerne er: Ida Ekblad, Geir Tore Holm, Samir M’kadmi, Verena Winkelmann og kunstnerduoen Danger Museum.
Kulturell stereotypi
Et verk jeg spesielt vil trekke frem er Samir M’kadmis dokumentarisk pregete video “Adam” Vi møter en ung norsk mann, "typisk norsk" utseende kunne vi kanskje si, i militæruniform og på førstegangstjeneste. Vi ser hvordan han grundig vasket hender, føtter og ansikt, for deretter å rulle ut et bønneteppe og knele ned vendt mot Mekka. Han gjennomfører et for meg fremmed bønnerituale på arabisk. Hele scenen bryter fullstendig med stereotype forestillinger om hva det vil si å være norsk og endatil i “kongens klær”.
Verket demonstrer nesten brutalt effektivt hvor raskt vi kategoriserer andre. Dette er i dag mer problematisk enn noensinne, fordi vi lever i samfunn som er langt mer sammensatte både i etnisk, religiøs og kulturell forstand.
M’kadmi viser også en rekke fotomontasjer med bl.a. muslimske kvinner i hijab stilt opp mot ikonisk norske motiver, tatt av tidlige fotografer som Knud Knudsen eller Anders Beer Wilse. Den muslimske kvinnen står f.eks. foran en stavkirke eller et landskapspanorama med de syv søstre i Nordland. Disse bildene illustrerer på tildels slående vis det flerkulturelle som realitet i dagens Norge, men er i mine øyne samtidig mer entydige og mindre utfordrende enn nevnte video.
Den eksotiske andre
Ida Ekblad benytter seg av etnografiske fotografier som viser hundreårgamle stereotype forestillinger om eksotisk-fremmede folkeslag. På disse har hun i grafitti-stil skrevet inn velmente slagord som ”toleranse”, ”demokrati”, ”frihet” osv. Ikke minst finner vi påskriften ”cultural diversity” på et foto fra 1880 av hawaiske hula-hula piker.
Ekblad røper dermed ambivalens og stiller spørsmål til den politiske retorikken som knytter seg til et tiltak som Mangfoldsåret.
Hennes foto-sitater sier noe om den vestlige imperialisme og kolonihistorie som er det historiske bakteppet for vår dagers flerkulturelle situasjon. Men Ekblads bruk av disse etnografiske motivene forblir på et relativt overfladisk plan som ikke går veldig mye lenger enn til å konstatere et ubehag og en tvil omkring den politisk velmente retorikken.
Det politisk brennbare
Geir Tore Holm er den som mest direkte tar opp en politisk brennbar problemstilling. Det dreier seg om konflikten mellom samenes rettigheter som urbefolkning vs. den industrielle utnyttelsen av naturressursene i Finnmark. Han tegner opp en historie som går fra etableringen av jernmalmselskapet Syd-Varanger i 1906 til utvinningen av naturgass på Snøhvit-feltet og ilandføringen av denne på Melkøya ved Hammerfest som nylig ble igangsatt.
Holm henter i denne sammenheng frem fotografiene til Elisif Wessel som for godt over hundre år siden fotograferte den samiske kulturen og livsmønster i Sør-Varanger. Wessel var sosialist som solidariserte seg med samenes kamp for sine rettigheter. Holm stiller dette opp mot egne foto og div. dokumentasjon omkring Melkøya-prosjektet hvor gass blir ilandført.
Kuriosa
Den kanskje mest fargerike bruken av museets samling står kunstnerduoen Danger Museum for. De har grepet fatt i mer kuriøse deler av den. Bl.a. viser de en rekke små malerier på glass fra omkring 1850 til bruk for Laterna Magica, på et vis forløperen for diasprojeksjonen. De har også arrangert et mangfoldig tablå av diverse effekter knyttet til gamle dagers fotoatelier. Denne måten å anvende materiale fra samlingen på nye måter er interessant, selv om koblingen til spørsmål omkring kulturell identitet og det flerkulturelle ikke er like lett å spore.
Utstillingen "Bakgrunn" gjør en rekke stikkprøver i Preus-samlingen som er interessante, selv om den som helhet går litt på det jevne. Selve utstillingsgrepet - måten museet her utfordrer sin egen samling - er noe også andre museer kunne la seg inspirere av.
