Hopp til innhold

Disney lager nye versjoner av gamle tegnefilmer som aldri før

Havfruen Ariel svømmer over norske kinolerreter denne helgen. Filmkritiker mener folk lettere bruker penger på kjente filmtitler og at Disney derfor ikke lager nye historier.

Melissa McCarthy og Javier Bardem

PREMIEREKLARE: Melissa McCarthy og Javier Bardem spiller rollene som Ursula og Kong Triton i filmen.

Foto: NRK

Animerte klassikere blir gitt ut på ny. Aldri før har vi sett flere nyinnspillinger av kjente historier i filmbransjen som nå.

Når «Den lille havfruen» treffer kinosalene i kveld, kan Disney skimte med over 20 relanseringer av egne tegnefilmer.

Det inkluderer også spin-offs.

Tross varierende filmkritikk, flokker publikum til kinosalene.

Hvorfor elsker vi å se de samme historiene?

Mer enn en nyinnspilling

Bak «Den lille havfruen» står den amerikanske filmregissøren Rob Marshall. NRK møter han i London.

Rob Marshall

Rob Marshall har regissert flere musikaler og barnefilmer tidligere. Blant annet «Chicago» og «Mary Poppins vender tilbake».

Foto: NRK

– Jeg ville sørge for at det var en gjenskapning, og ikke bare en nyinnspilling.

Ifølge Marshall var formålet å unngå lage en bilde-for-bilde versjon av den originale tegnefilmen.

– Jeg har aldri laget en nyinnspilling før, så jeg vet ikke hvordan man gjør det.

For han var det viktig å finne filmens budskap, og videreføre det inn i den nye versjonen som har levende skuespillere.

"Den lille havfruen" (2023)

Halle Bailey og Jonah Hauer-King spiller Erik og Ariel.

Foto: Disney

Filmen er nesten en time lenger enn originalen fra 1989. Den går mer i dybden på karakteren til Prins Erik, og forholdet mellom han og Ariel.

– Vi prøvde hele tiden å finne ut hvordan du tar tak i tematikken som allerede er der, og utvider historien rundt det.

I tillegg er flere av sangtekstene endret for å gjenspeile moderne holdninger til samtykke.

– Hvis man legger godviljen til

Lars Frøyshov er filmkritiker i Bergens Tidende. Han mener nostalgien spiller en stor rolle når vi drar på kino.

Filmkritiker i Bergens Tidende, Lars Frøyshov.

Han anmelder filmer for Bergens Tidende.

Foto: Benjamin Dyrdal / NRK

– Det er mange på min alder og eldre, som har fått barn og skal på kino.

Kjente filmtitler og historier treffer bredt. Det er enklere å bruke penger på noe når man vet hva man kan forvente.

– Legger man godviljen til, er det for å introdusere historiene til nye generasjoner.

Men det bunner ut i penger, legger han til.

– 7 av de 10 mest innbringende filmene på kino året før pandemien, var merkevarer eid av Disney.

Ser vi på tallene, går nyinnspillingene godt. Både «Løvenes konge» og «Aladdin» kom ut i 2019. Begge filmene tjente over en milliard dollar på kino.

Disney har heller ingen planer om å stoppe med det første. Alt fra «Ringeren i Notre-Dame» til «Herkules» er planlagt de neste årene.

Se komplett liste over nyinnspillingene nederst i saken.

Tro mot originalen, med en tvist

Kjente og etablerte skuespillere blir brukt i rollene som sine animerte motparter.

Melissa McCarthy i rollen som Ursula.

Ursula i full sving med å gjøre havfruehalen om til menneskeben.

Foto: DISNEY

Rollen som havheksen Ursula, er spilt av komiker og skuespiller Melissa McCarthy.

– Du føler på et press. Du vil ikke skade omdømme til originalen, samtidig som du vil gi det din egen vri.

På spørsmålet om hvorfor hun tror disse filmene er publikumsfavoritter, er hun tydelig.

– Det er en historie om å kjempe for kjærlighet, som er like relevant i dag.

Hun legger til at de nye endringene også gir publikum helt nye følelser og inntrykk.

Faren til Ariel, Kong Triton, er spilt av Javier Bardem.

Javier Bardem i rollen som Kong Triton.

Kong Triton konfronterer sin datter i filmen.

Foto: DISNEY

– Man er nødt til å være tro mot den originale historien, samtidig som man legger til tematikk som reflekterer tiden vi lever i.

Og da han ble tilbudt rollen som Triton var svaret enkelt.

– Nå kan jeg endelig vise barna hva jeg gjør på jobb. At jeg er under havet, som en fisk.

Enten man er for eller imot nyinnspillinger, endringer og ny tematikk, er i hvert fall en ting sikkert. Maskineriet med nyversjoner ser ikke ut til å stoppe med det første.

Kulturstrøm

  • TMZ: Limp Bizkit-bassist Sam Rivers er død

    Limp Bizkit-bassisten Sam Rivers er død, skriver TMZ.

    Han ble 48 år. TMZ viser til en post på bandets offisielle Instagram-konto.

    – I dag mistet vi vår bror. Vår bandkamerat. Vårt hjerte, skriver bandet.

    Det amerikanske bandet ble i september presentert som et av de store på festivalen Tons of Rock i 2026 i Oslo. De har aldri spilt i Norge før.

    Rivers var med å starte bandet, kjent for «Break Stuff», «Rollin’» og «Nookie» på 90-tallet, men forlot det i 2015. Årsaken var en leversykdom forårsaket av mye alkohol. Etter en levertransplantasjon kom han tilbake tre år etterpå.

    Dødsårsaken er ikke kjent.

    en mann som spiller gitar foran en folkemengde
    Foto: Yalonda M. James / AP / NTB
  • Ingen nordmenn har klart det etter dem

    Lørdag 19.oktober 1985 ringte telefonen i leiligheten der Morten, Magne og Pål bodde i London. Det var med beskjeden om at låta deres Take On Me hadde nådd 1.plass på den amerikanske Billboard Hot 100-lista. Nå hadde a-ha den singelen som var mest spilt på radioer og mest kjøpt av folk i hele USA. Etter det har ingen nordmenn hatt musikk på toppen av den listen!

    -Vi startet på toppen sier Magne Furuholmen i intervjuet du kan høre i Musikklivet, og denne endret alt.

    Take On Me startet som "The Juicy Fruit Song", med bare melodien og riffet til Magne og Pål i deres første band Bridges. Mortens sang på refrenget er inpirert av Richard Strauss «Also sprach Zarathustra». Tempoet er like raskt som en moderne technolåt. Og videoen med tegneseriesekvensen var banebrytende, og ofte etterlignet siden.

    40 år senere listes Take On Me fortsatt opp blandt popens beste låter. Riffet gjør sangen gjenkjennlig på få sekunder. Og fortsatt er det nesten umulig å synge som Morten på refrenget, som går over 2 1/2 oktav.
    - Den var ikke laget for å være noen sing-a-long, forteller Magne i Musikklivet.

    Morten Harket, Magne Furuholmen og Paul Waaktaar-Savoy
    Foto: Michael Ochs Archives / Getty Images
  • – Bare så vidt han er en artist

    Flo Rida (46) er for mange unge studenter selve lyden av barndommen deres, og torsdag kveld opptrådte han i Norge.

    Han byr på nostalgi – ikke ulikt nylig norgesaktuelle Pitbull, en annen 2010-tallshelt innen partymusikk fra Florida.

    Og nostalgi selger tydeligvis: Amerikanerens konsert på studentfestivalen Uka – Norges største kulturfestival – ble fullstendig utsolgt.

    Men var det kveldens forestilling verdt de 800 kronene som hver student punget ut med? Overhode ikke, mener NRK P3s anmelder Even Samir Kaushik.

    Flo Rida på UKA 2025 i Dødens dal, Trondheim
    Terningkast 2 Konsert

    «Minimal innsats og gigantisk gevinst»

    ANMELDELSE: Flo Rida på Uka