Hopp til innhold

Den konservative skiidretten

Norske skiledere har protestert mot skihopp for kvinner, stafett og jaktstart. Hvorfor skyr norsk skisport forandring?

Brenden da han vant 18 kilometer i Oslo i 1952
Foto: Scanpix / SCANPIX

”Thi jeg vil just ikke sige at det ser vakkert ut, når en skiløber eller skiløberske kommer vraltende bortover jordene, formelig hengende over to stave. Holdningen bliver uskjønn og gangen usikker.”

Det skrev Laurentius Urdahl om bruken av to skistaver i "Haandbog i skiløbning" i 1893. Og etter det har nordmenn protestert mot det meste av nyvinninger innen vinteridrett. Olympiske vinterleker, skøyting på ski og alle de nye konkurranseformene innen langrenn har møtt norsk motstand.

Nasjonalt selvbilde

- Mye av det norske selvbildet er knyttet opp mot vintersport, og om man har mye identitet knyttet til noe, så vil man kanskje ikke at det skal endres så mye. Det er tryggest å ha det sånn som man innbiller seg at det alltid har vært, forklarer Emil Røyrvik, som er utdannet soosialantropolog, og som jobber som forsker hos SINTEF.

Når noen begynte å skøyte på ski, så prøvde nordmenn seg med forbud mot skøyting i enkelte renn, og det ble satt opp hindringer langs løypene. V-stilen i hopp var forferdelig å se på. De norske protestene fokuserer ofte på at det som er nytt ikke ser bra ut.

Jan Boklöv i Holmenkollen
Foto: Richardsen, Tor / SCANPIX

- En kunne innbille seg at effektiviteten var viktigst. Men sånn er det ikke, vi er tydeligvis opptatt av at ting som er nytt ser annerledes ut, og oppfattes som stygt og uskjønt, sier Røyrvik.

Viktigst å vinne?

Professor i idrettshistorie Matti Goksøyr ved Norges Idrettshøgskole mener at konservatismen innen skisport kommer av at vi har et eierforhold til idretten. Vi er skisportens vugge, dermed har vi en slags eiendomsrett som gjør at vi bestemmer hva som er riktig og egentlig skiløpning.

BEITOSTØLEN SPRINT LANGRENN
Foto: Poppe, Cornelius / SCANPIX

Men Goksøyr mener at norsk skisport kan bli mindre konservativ fremover. Nå fokuseres det så mye på prestasjoner, og at det viktigste av alt er å vinne, at så lenge nordmenn topper resultatlistene, så vil vi være mer åpne for forandringer. Emil Røyrvik tror at en annen grunn er at vi som nordmenn rett og slett er litt trauste.

- Vi er opptatt av det litt sparsommelige, nøysomme, og vi er veldig opptatt av likhet. For mye nyvinninger og innovasjoner forrykker et eller annet som har med likhet og stabilitet, sier han.

Hør: Konservativ norsk skiidrett

Kulturstrøm

  • Ny undersøkelse: Færre leser for barna sine

    Stadig færre foreldre leser høyt for barna sine. Andelen boklesere i befolkningen synker sakte, viser Leserundersøkelsen 2024, som blir sluppet i dag, skriver Den norske forleggerforeningen i en pressemelding.

    – Foreldres lesing er avgjørende for barns ordforråd og leseglede. Nå faller også disse tallene, dette er dramatisk, sier Trine Skei Grande, administrerende direktør i Forleggerforeningen.

    Én av fire foreldre leser aldri høyt for barna sine. I 2017 svarte 93 prosent av foreldre med barn under 10 år at de leste høyt for barna sine. I 2023 var tallet 75 prosent. Samtidig viser undersøkelsen at de som leser for barna sine, gjør det oftere enn før.

    Leseundersøkelsen har blitt gjennomført av Forleggerforeningen og Bokhandlerforeningen siden 1977.

    – Leserundersøkelsen bekrefter at vi trenger et krafttak for lesing, sier Trine Skei Grande i Forleggerforeningen og Anne Schiøtz i Bokhandlerforeningen.

  • Årets verk og Årets utøver

    Årets verk og Årets utøver 2023 ble delt ut i Spillerom, NRK P2, søndag 21. april. Dirigent og fiolinist Lars-Erik ter Jung er kåret til Årets utøver 2023. Tre vinnere får prisen Årets verk; Jan Erik Mikalsen for Fleurs, Nils Henrik Asheim for Organotopia, Tine Surel Lange – Two sides of the River. Prisene deles ut av Norsk komponistforening.

    Årets utøver og Årets verk 2023
    Foto: Kristin Kverndokk / NRK
  • Gyldendalprisen til Hanne Ørstavik

    «En av Norges mest markante og særpregede forfattere», heter det om vinneren av Gyldendalprisen for 2023, Hanne Ørstavik.

    Dermed kan Ørstavik føye enda en gjev litterær pris til en liste som fra før av omfatter Brageprisen, Sultprisen, P2-lytternes romanpris, Amalie Skram-prisen, Oktoberprisen, Doblougprisen og Aschehougprisen.

    Gyldendalprisen er på hele en halv million kroner og deles ut annethvert år til «et særlig betydelig forfatterskap uavhengig av hvilket forlag forfatteren er tilknyttet».

    Hanne Ørstavik utgir bøkene sine på Oktober forlag, har skrevet til sammen 14 romaner, senest fjorårets «Bli hos meg», og er oversatt til 30 språk.

    Hanne Ørstavik, Gyldendalprisen
    Foto: Forlaget Oktober